Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Før den ”ubetingete suksessen” Støre eventuelt blir statsminister, ville det vært en fordel om Arne Strand løftet nesen noen millimeter opp fra grusen.

Arne Strand skriver i Dagsavisen 16.2 om det han mener er Jonas Gahr Støres stø kurs mot jobben som Ap-leder og statsminister. Bakgrunnen er at Støre har sagt ja til å være styremedlem i Oslo Ap. Det er Strand begeistret for. Arne Strand er ikke mest kjent for sin distanse til Ap, men dette er likevel enestående servilt. Strand understreker at Støre nærmest er uunnværlig som utenriksminister. Men vi skal prise oss lykkelige over at den travle Støre også finner tid til lokalpolitikk. Strand slår fast at Støres verv i Oslo Ap er ”en stor fordel” for partiet ettersom utenriksministeren ”er en mester i dialog og diplomati”.

Støres meritter innen ”dialog og diplomati” har jeg egentlig ingen klar formening om. Jeg er uansett mer opptatt av følgende: Bortsett fra at Støre gjerne vil at folk skal snakke sammen, er det uklart for meg hva slags politikk den kommende statsministeren står for. Faktum er nemlig at Støre sjelden sier noe konkret om hva han vil. Debatten med Civita-leder Kristin Clemet i Dagsavisen de siste ukene, illustrerer Støres manglende vilje til å være presis. Støres opptreden i denne debatten vitner også om en mann som er vant til å møte lite motstand. Argumentasjonen til Støre er både freidig og lettvint.

Har vi fått vite noe om hvilke politiske løsninger Støre ser for seg etter at han i tre lange artikler i Dagsavisen har skrevet om kapitalismen og finanskrisen? Egentlig ikke. Det eneste vi står igjen med er at Støre er tilhenger av blandingsøkonomi (!), og at han synes kapitalismen er ”moralsk krevende”. Han vil dessuten ha oss med på ”undring” om kapitalismen med finanskrisen som utgangspunkt. Her er ingen refleksjoner om finanskrisens årsaker, heller ingen forslag til konkrete reformer for å hindre nye kriser. Alt i alt er det et tynt grunnlag for konstruktiv debatt (eller dialog, om du vil).

Det er underlig at Støre ikke har noe mer konkret å komme med, når han velger å starte en slik debatt. En som har vært utenriksminister i snart fem år, bør kunne si noe mer presist om den globale finanskrisen enn at ”(d)er ute – og her hjemme – trengs viktige debatter både om systemenes virkemåte og om nye ideer for styring og regulering”. Støre er også medlem av en flertallsregjering som faktisk har makt til å gjennomføre en annen politikk, hvis Regjeringen mener at dagens situasjon er for ”moralsk krevende”.

Ansvarlige politikere gidder sjelden å uttrykke seg mer presist enn de må. Det er derfor vi holder oss med en fri presse. Det er ikke for å fortelle oss hvor heldige vi er som har en så flink utenriksminister, at Dagsavisen i 2008 fikk rundt 60 millioner i pressestøtte. Pressens jobb er å passe på at Støre og andre mennesker med makt må fortelle hva de egentlig mener. Jeg synes det er fint med aviser og kommentatorer som har et tydelig politisk ståsted. Men klare holdninger bør kombineres med et snev av analytisk tankegang. Før den ”ubetingete suksessen” Støre eventuelt blir statsminister, ville det derfor vært en fordel om Arne Strand løftet nesen noen millimeter opp fra grusen.

Det ville også vært fint om Dagsavisen viste litt større interesse for en balansert samfunnsdebatt. I forbindelse med debatten mellom Støre og Clemet, har avisen ryddet spalteplass til minst to fyldige kommentarer som uttrykker stor sympati med Støres synspunkter i debatten, og stor bekymring for det ”sterkt troende høyremenneske(t)” Clemet (Ørnhøi 26.2). I tillegg kommer Arne Strands servile hyllest til Støre, som egentlig bare er pinlig. Avisen har imidlertid ikke funnet plass til en eneste kommentar til debatten med den minste antydning til kritikk av Støre. Og for ordens skyld: Dagsavisen har også blitt tilbudt å trykke min kommentar.

• Torstein Ulserød (f. 1981) er jurist. Han var praktikant i Civita i 2008.