Dagsavisens lederskribent mener at vi er noen surrehuer dersom vi ikke vil forby alt vi ikke liker.
Dagsavisen går i dag, under tittelen Surr i SV, til angrep på Kristin Halvorsen fordi hun har kommet med klare uttalelser om at hun ikke liker bruken av hijab på unge jenter i skolen, men ikke vil forby det. Hennes resonnement ligner på det jeg selv har fremført når det gjelder bruk av hijab generelt.
Men Dagsavisens lederskribent, formodentlig Arne Strand, mener at dersom en politiker sier at hun misliker noe, uten å ville forby det, så ”taler hun med to tunger”. Og her trekkes også denne parallellen: ”Like lite som man i prinsippet kan være jomfru, kan man være både for og imot bruk av hijab i norsk skole.”
Dette er nesten like dumt som å skrive at man ikke samtidig kan mene at Arne Strand skriver banale kommentarer og burde slutte med det, uten å ville forby dem. (Se også Torstein Ulserøds bloggpost i dag).
Som borgere, men også som politikere, har vi en rett - og jeg vil til og med si et ansvar – for å snakke om hvilke verdier et godt samfunn bør bygge på. Men handlingsrommet for forbud og reguleringer må være mye snevrere enn dette. For å sitere meg selv:
Liberalisme handler ikke om at alt er like bra og at vi ikke skal bry oss. Tvert imot skal vi ta til motmæle mot alle krefter som vil undergrave et fritt og liberalt samfunn, enten det er kommunister, fascister eller islamister. Liberalisme handler om hvilke virkemidler vi kan ta i bruk overfor det vi ikke liker.
Men kanskje lederskribenten ikke ser dette fordi han ikke kan forestille seg at det er noe negativt med bruken av hijab: ”Hijab er like lite kontroversielt som turban og den jødiske kalotten.”
Som en beskrivelse av virkeligheten er dette drøyt. Hijab ER kontroversielt, og mer enn turban og kalott. Muligens mener Dagsavisen at det ikke burde være kontroversielt. Det går det an å mene. Jeg er uenig.
Selv om motivene for å bruke hijab er forskjellige, kommer man ikke unna at utbredelsen av dette de siste årene er nært knyttet til fremveksten av politisk islam, men Dagsavisen mener muligens at heller ikke politisk islam er kontroversielt?
For meg er hijab en markering av et kvinneundertrykkende og seksualfiendtlig verdisyn. Jeg mener også at hijaben symboliserer et ønske om separasjon fra den vestlige verden og vestlige verdier. I skolen vil den lett oppfattes som et ønske om separasjon – kanskje er det også hensikten. Denne tolkningen av hijabens funksjon kan man være enig eller uenig i, men vi som mener det, må kunne si det, og beklage at småjenter blir påtvunget dette av sine foreldre.
Dette må man kunne si også dersom man er statsråd. Det er riktignok rimelig å forvente at en statsråd veier sine ord nøyere enn andre samfunnsdebattanter, men også en statsråd må kunne like og mislike i all offentlighet uten å skulle måtte forby eller påby, subsidiere eller skattelegge.
Dagsavisen mener altså at statsråd Halvorsen legger et utilbørlig press på småjentene.
Heretter vil muslimske småjenter vite at de ifølge skoleministeren gjør noe galt når de går på skolen med dette uskyldige hodeplagget. Da hadde det tross alt vært bedre med forbud, slik at jentene ikke bør ha dårlig samvittighet når de går med hijab.
Jeg tror det sosiale presset, for å si det mildt, fra egen familie som noen småjenter føler, er et større problem for dem enn hva Kristin Halvorsen og jeg måtte mene. Jeg tillater meg å sitere det Loveleen Rihel Brenna i FUG sa til Aftenposten 24. februar:
Da jeg jobbet i barnevernet så jeg selv foreldre som slo sine døtre som på vei til skolen hadde tatt av seg hijaben.
Kanskje det ikke er så dumt med litt sosialt ”motpress”?
Twitter: @jasnoen
Tja, man skulle kanskje kunne tro at Arne Strand nærmer seg pensjonstilværelsen med slike uttalelser, men det er jo en klar tradisjon på venstresiden å forby alt man ikke liker.
Men man kan ikke forby hijab bare fordi noen jenter blir tvunget til å gå med. Hva med de som velger å gå med hijab?Skal vi tvinge dem til å ta det av? Jeg kjenner flere muslimske jenter som bærer hijab med stolthet
Stine-Helene:
Alle får selvfølgelig selv velge hva de skal kle på seg. Men så er det slik at det på mange steder og ved mange tidspunkt er det slik at det eksisterer en viss kleskodeks.
Det er (var – vet ikke om dette fremdeles blir praktisert) tidligere et tegn på mangelfull respekt å bruke luer\caps i skolen, derfor ble barna tvunget til å ta av seg disse under undervisningen. Muslimske jenter fikk fritak fra denne regelen under påskuddet om at dette var en religiøs plikt.
Nå tar jeg ikke standpunkt til om den generelle regelen om at hodeplagg skal av under undervisningen bør gjelde, men her mener jeg klart at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling. Enten er alle hodeplagg lov, eller ingen.
Når det gjelder hijab spesifikt, så er den IKKE påtvunget gjennom koranen, den er et resultat av 100% fri fortolkning og i senere tid politisert av islamister. Det religiøse kravet om at kvinner skal dekke seg til gjelder heller ikke for små barn i grunnskolen ettersom disse ennå ikke er kjønnsmodne (1-7 årstrinn), eller i det minste under den seksuelle lavalder.
Derfor har diskusjonen fått en helt feil retning når man begynner å snakke om hva muslimske jenter vil eller ikke. Hijaben er frivillig og ikke påkrevet, på lik linje med alle andre tenkelige hodeplagg – følgelig bør ikke hijaben bli særbehandlet.
Videre er det også et tankekors at noen muslimske jenter velger å bruke hijab når de vet at det uvisst antall jenter blir tvunget til å gå med den. Feminister og andre kvinnesaksforkjempere messer til stadig opp om gruppementalitet og solidaritet, men med en gang hijab blir tema er det plutselig individuelle valg som står i sentrum.
Det er en dobbelmoral og en manglende solidaritet ovenfor jentene som blir tvunget til å gå med dette plagget som jeg rett og slett finner forkastelig.