Kommentarer til: Er og bør

Av: ”Rase” og ”intelligens” er ”viktig” « minerva

”Rase” og ”intelligens” er ”viktig” « minerva — Mon, 12 Apr 2010 23:17:49 +0000

[...] for forskjeller mellom folkegrupper, på akkurat samme måte som det gjelder forskjeller mellom kjønn, som jeg har skrevet om [...]

Av: Astrid M

Astrid M — Sun, 07 Mar 2010 17:37:16 +0000

Det som kanskje flere bør ta opp er det faktum at kjønnsforskere ikke er forskere i vanlig forstand, men – som Jon Hustad skriver i Aftenposten – del av en ideologiproduksjon. Dessverre har Universitet i Oslo godtatt dette, mindre forbausende selvfølgelig at staten godtar det, all den tid den faktisk vil styre oss. Dette er møte mellom forskjellige logikker og i Norge vinner ideologi og propaganda over forskning. Resultatet heter kjønnsforskning.

Av: Rolfkake

Rolfkake — Sat, 06 Mar 2010 12:08:10 +0000

Kjønnsforskeres og feministers holdninger i denne saken kan oppsummeres slik:

“Biologi.. Jammen, er du MOT likestilling eller?!”.

Anbefaler alle samfunnsvitere ved UiO å repetere avsnittene fra ex.fac angående vitenskapens etos.

Eller bare rett og slett å legge fra seg den totalt upassende, barnslige arrogansen de har opparbeidet seg. Skjønner de ikke at deres manglende integritet slår ut negativt for all forskning og vitenskap?

Ikke minst bør de legge av seg de feministiske, politisk inspirerte føringene de baserer arbeidet sitt på – direkte intellektuell uredelighet.

Av: Roald Ekholdt

Roald Ekholdt — Sat, 06 Mar 2010 09:24:39 +0000

I likestillingsdebatten savner jeg som teleingeniør noe om stemmeskiftet. Jeg tolker stemmeskiftet som at gutter skifter til et begrenset, lavere akustisk frekvensbånd, både med hensyn til stemme og hørsel, enn det bredbåndsområdet kvinner og barn har med hensyn til hørsel. Mine tanker om dette startet da min ektefelle hevdet at jeg ikke kunne tolke barnegråt. Hun kunne høre om barna gråt på grunn av smerter eller bare av misnøye, hvilket jeg ikke kunne. Nylig så jeg så at medisinere ved Sheffield University hadde undersøkt i hvilken grad menn oppfattet hva kvinner sa – som regel tilskrives vel problemer på området manglende interesse fra mannens side. De fant imidlertid at dette skyldtes reelle vansker med oppfattelse av hørsel.
Fra fysikken er det kjent at lave frekvenser har langt lavere dempning med avstand enn høyere frekvenser. Dette er grunnen til at store skip, med lang stoppdistanse, har fløyter med langt lavere frekvens enn Bygdøfergen. At strupehodet øker i størrelse ved stemmeskiftet, tilsvarer at bassinstrumener er større enn fløyter og fioliner. Dette indikerer at evolusjonen kan ha tilpasset menn til akustisk kommunikasjon over lengre distanser, mens kvinner og barns hørsel er tilpasset fine nyanser i lyd i nærområdet.
Stemmeskiftet kan således tolkes som en tilpasning av gutter til menns oppgaver utenfor hjemmet – ikke bare som brølaper i hjemmet.

Av: Hege Maria

Hege Maria — Sat, 06 Mar 2010 08:31:02 +0000

“Sikker på Eina?” Hva betyr det? Fyren har stilt noen spørsmål, og hele Norge går av skaftet. Underlig.

Av: Likestilling er en plikt « minerva

Likestilling er en plikt « minerva — Fri, 05 Mar 2010 05:01:58 +0000

[...] atferd. Om biologi er relevant eller ei, betyr lite for praktiske likestillingsspørsmål, som Minervas redaktør Nils August Andresen skriver godt om i ukens [...]

Av: Ingvild

Ingvild — Thu, 04 Mar 2010 14:09:00 +0000

Nei, jeg leste deg heller ikke som at du primært kritiserte forskerne for ikke å forske på noe annet, men jeg er fortsatt ikke helt sikker på Eia.

Og jeg er som sagt enig med deg i mange av dine konklusjoner, ikke minst den at man skal være forsiktig med å gjøre enkeltpersoners valg til et samfunnsproblem.

Av: Nils August Andresen

Nils August Andresen — Thu, 04 Mar 2010 13:21:34 +0000

Jeg har ikke kritisert forskere for ikke å forske på noe annet enn det de gjør; jeg oppfattet egentlig ikke Harald Eia i den retningen heller. Det er helt greit å si at man ikke forsker på biologi, bare på den sosiale komponenten. Problemet oppstår når man uttaler seg om biologi: Da kan man ikke lenger si at det ikke er det man forsker på.

Ellers forstår jeg godt frustrasjonen ved å møte kvasibiologiskbegrunnede argumenter om hva man egner seg til eller ikke egner seg til og som man ikke føler seg hjemme i, på samme måte som jeg forstår frustrasjonen til homofile som blir fortalt at de kan bli annerledes om de går til psykolog. Poenget mitt er bare at det gode svaret på det, er at det er irrelevant hvordan genene har predisponert deg for det ene eller annet verv: Det interessante er at hvis du har lyst på stillingen, da er det den du er her og nå som skal vurderes, på linje med alle andre, og uavhengig av menneskehetens samlede evolusjonshistorie.

Av: Ingvild

Ingvild — Thu, 04 Mar 2010 12:41:54 +0000

Hm. Jeg er i all hovedsak enig med deg. Jeg har vært både oppgitt og irritert på mye av norsk kjønnsforskning de siste årene, primært fordi den virker urimelig defensiv når den blir stilt overfor helt berettiget kritikk mht forskningsmetode, og fordi den blir i overkant normativ uten helt å ønske å innrømme det. Å kritisere forskerne fordi de ikke forsker på et helt annet fagområde, eller bruker annet teoretisk grunnlag fremstår imidlertid for meg som litt søkt (som en kamerat som skrev doktoravhandlingen sin i internasjonal politikk med utgangspunkt i postmoderne teorier, og ble fortalt av en elder statesman på sitt universitet at han burde basert seg på realismen i stedet, for da ville oppgaven vært mye bedre).

Det er mulig denne debatten kommer kvinner litt tettere inn på livet, fordi praktisk talt alle dyktige kvinner på et eller annet tidspunkt har truffet menn som mener at kvinner egner seg bedre på kjøkkenet og som derfor mener at vi ikke egner oss i en bestemt jobb, eller et bestemt verv. Jeg er enig med deg i at det ikke er noen direkte sammenheng mellom å anerkjenne biologiske kjønnsforskjeller og dermed å akseptere alle manifesterte sosiale kjønnsforskjeller, men det finnes nok av dem som bruker biologiske forskjeller nettopp i slikt henseende.

Og jeg synes jo kanskje Eia undergraver sitt eget prosjekt litt, når han belegger interessen for biologiske teorier ved å henvise til at han sjekker tekstmeldinger og himler med øynene under ungenes skoleoppvisninger mens ekskona sitter pent og følger med. For alle anekdoter som underbygger kjønnsforskjeller, finnes det utallige foreldre med én sønn og én datter som opplever konstant krangling om både dukkene og traktorene. Hvis det skal gi noen mening å diskutere biologiske forskjeller, må både tilhengerne og skeptikerne ta inn over seg at det er snakk om statistiske forskjeller, hvor variasjonen innad i hvert kjønn som oftest er større enn den gjennomsnittlige forskjellen mellom kjønnene. Kanskje Eia rett og slett er dårligere oppdratt enn ekskona?