<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Kommentarer til: Lønn som fortjent?</title>
	<atom:link href="http://www.minervanett.no/2010/03/04/l%c3%b8nn-som-fortjent-2/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.minervanett.no/2010/03/04/l%c3%b8nn-som-fortjent-2/</link>
	<description>Politikk &#124;&#124; Samfunn &#124;&#124; Kultur</description>
	<lastBuildDate>Thu, 09 Feb 2012 10:51:55 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.2.1</generator>
	<item>
		<title>Av: Spaceman Spiff</title>
		<link>http://www.minervanett.no/2010/03/04/l%c3%b8nn-som-fortjent-2/comment-page-1/#comment-11652</link>
		<dc:creator>Spaceman Spiff</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 06 Mar 2010 22:02:03 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.minervanett.no/?p=50765#comment-11652</guid>
		<description>Kontordama har mye vettugt her.  At kvinner ofte VIL av egen fri vilje være hjemme litt mer mens barna er små er nok mer vanlig enn tallene skulle tilsi.  Med det mener jeg at det nok er mange fler enn de som faktisk er hjemme med barna som skulle ønske de hadde råd til det. 

Problemet for kvinner tror jeg ofte dreier seg rundt midlertidige ansettelser, vikariater o.l. i brøkstillinger som knapt man knapt klarer å skrive ned. Ukurrante arbeidstider osv.  Alt dette forekommer som oftest i det offentlige.  De er helter.... Hjelpepleiere, vernepleiere og alle de som holder på i slike stillinger burde vært forgyllet.  Så skal man gjøre det bedre for kvinner er det kanskje her vi bør starte...?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Kontordama har mye vettugt her.  At kvinner ofte VIL av egen fri vilje være hjemme litt mer mens barna er små er nok mer vanlig enn tallene skulle tilsi.  Med det mener jeg at det nok er mange fler enn de som faktisk er hjemme med barna som skulle ønske de hadde råd til det. </p>
<p>Problemet for kvinner tror jeg ofte dreier seg rundt midlertidige ansettelser, vikariater o.l. i brøkstillinger som knapt man knapt klarer å skrive ned. Ukurrante arbeidstider osv.  Alt dette forekommer som oftest i det offentlige.  De er helter&#8230;. Hjelpepleiere, vernepleiere og alle de som holder på i slike stillinger burde vært forgyllet.  Så skal man gjøre det bedre for kvinner er det kanskje her vi bør starte&#8230;?</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Kontordama</title>
		<link>http://www.minervanett.no/2010/03/04/l%c3%b8nn-som-fortjent-2/comment-page-1/#comment-11601</link>
		<dc:creator>Kontordama</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 04 Mar 2010 22:40:26 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.minervanett.no/?p=50765#comment-11601</guid>
		<description>Møller har mye interessant å komme med og er alltid morsom å lese, men jeg stusser over konklusjonen hans i Aftenposten, hvor han plutselig virker like dogmatisk som Lysbakken og ønsker &quot;strukturelle hindringer&quot; på plass for å hindre kvinner i å velge lavtlønte yrker. Dette ser jeg gjerne at han presiserer ytterligere... For han innser forhåpentligvis at vi vil trenge mennesker i disse lavtlønte yrkene i fremtiden også? Og hva så om man ønsker et liv med mindre ansvar, mer fritid og mindre stress? Dette er det mange menn og kvinner som trives med, man kan ha et helt greit liv i Norge med rekkehus, ny Skoda, to barn og robåt på fjorden og hvor begge jobber i &quot;arbeiderklassen&quot;. Er det så galt? Ikke alle drømmer om 200 par sko, ferie i Dubai, dressjobb og Ferrari i garasjen, men derimot om god tid, en god natts søvn og et roligere liv. Jeg forbauses over at dette resolutt kjøres som en kjønnssak - er det ingen som tenker sosial klasse her? Jeg kjenner selv svært mange som arbeider i det som man antakelig vil kalle arbeiderklasseyrker, og dette er ikke stakkarer som lider under sitt kjønnslige åk, men gjerne folk som kommer fra det vi tidligere kalte arbeiderklassefamilier, og som deler liv med en med samme status. Hun jobber på kontor, han er truckfører på et lager. Hun er hjelpepleier, han er portør på sykeshuset. Eller hun jobber i barnehage, han jobber med salg av bildeler. Hun er ingen demon som forventer at han skal forsørge henne, og han er ingen djevel som holder henne tilbake - tvert om er det to voksne som begge er i arbeid for å fø familien som verdens naturligste ting, og som har vokst opp med foreldre i samme situasjon og erfart at det var greit nok. Om pengene strekker til, ønsker hun kanskje å jobbe 80 % mens barna er små, og han synes det er helt OK, slipper levering i barnehagen på onsdags morgen og kommer fornøyd hjem til middag på bordet onsdag ettermiddag. Begge er de lykkelig uvitende om hvor sterkt de provoserer ved ikke å adlyde samfunnets vedtatte likestillingsidealer. Så tjener hun 15 % dårligere - men kanskje hun ikke ønsker å reddes av verken Lysbakkens panel eller Møllers tenketank? Kvinner i lavtlønnsyrker er mer enn sykepleierforbundet.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Møller har mye interessant å komme med og er alltid morsom å lese, men jeg stusser over konklusjonen hans i Aftenposten, hvor han plutselig virker like dogmatisk som Lysbakken og ønsker &#8220;strukturelle hindringer&#8221; på plass for å hindre kvinner i å velge lavtlønte yrker. Dette ser jeg gjerne at han presiserer ytterligere&#8230; For han innser forhåpentligvis at vi vil trenge mennesker i disse lavtlønte yrkene i fremtiden også? Og hva så om man ønsker et liv med mindre ansvar, mer fritid og mindre stress? Dette er det mange menn og kvinner som trives med, man kan ha et helt greit liv i Norge med rekkehus, ny Skoda, to barn og robåt på fjorden og hvor begge jobber i &#8220;arbeiderklassen&#8221;. Er det så galt? Ikke alle drømmer om 200 par sko, ferie i Dubai, dressjobb og Ferrari i garasjen, men derimot om god tid, en god natts søvn og et roligere liv. Jeg forbauses over at dette resolutt kjøres som en kjønnssak &#8211; er det ingen som tenker sosial klasse her? Jeg kjenner selv svært mange som arbeider i det som man antakelig vil kalle arbeiderklasseyrker, og dette er ikke stakkarer som lider under sitt kjønnslige åk, men gjerne folk som kommer fra det vi tidligere kalte arbeiderklassefamilier, og som deler liv med en med samme status. Hun jobber på kontor, han er truckfører på et lager. Hun er hjelpepleier, han er portør på sykeshuset. Eller hun jobber i barnehage, han jobber med salg av bildeler. Hun er ingen demon som forventer at han skal forsørge henne, og han er ingen djevel som holder henne tilbake &#8211; tvert om er det to voksne som begge er i arbeid for å fø familien som verdens naturligste ting, og som har vokst opp med foreldre i samme situasjon og erfart at det var greit nok. Om pengene strekker til, ønsker hun kanskje å jobbe 80 % mens barna er små, og han synes det er helt OK, slipper levering i barnehagen på onsdags morgen og kommer fornøyd hjem til middag på bordet onsdag ettermiddag. Begge er de lykkelig uvitende om hvor sterkt de provoserer ved ikke å adlyde samfunnets vedtatte likestillingsidealer. Så tjener hun 15 % dårligere &#8211; men kanskje hun ikke ønsker å reddes av verken Lysbakkens panel eller Møllers tenketank? Kvinner i lavtlønnsyrker er mer enn sykepleierforbundet.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Marielle M</title>
		<link>http://www.minervanett.no/2010/03/04/l%c3%b8nn-som-fortjent-2/comment-page-1/#comment-11578</link>
		<dc:creator>Marielle M</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 04 Mar 2010 13:29:02 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.minervanett.no/?p=50765#comment-11578</guid>
		<description>Kort innpå: kommentar etter kun å ha lest ingressen

Mange kvinner (dei fleste) jobber vel så mye som menn, men dei jobbar FOR EIN MANN· 

Dette arbeids-takar/givarforholdet burde ansvarleggjerast frå begge sider,juridisk.  Kvinner burde registrere arbeidet sitt, anten ved å ha mannen som arbeidsgivar eller registrere enkeltmannsforetak. Ein mann som på papiret tener meir burde såleis dele sine pensjonspoeng kvinna, slik han deler lønna si. Han burde også betale underhaldningabidrag a la amerikansk mønster. 

Kvinnefrigjeringa er ikkje komt lenger enn at dei fleste kvinner vil ha menn som er flinkare og tener meir enn dei. (Heilt til forelskelsen er slutt og fasaden sprekker, men då er i det minste pengane gode å ha!).

Den som IKKJE bør betale for det uregistrerte arbeidet til gifte/sambuande deltids- eller heimearbeidande kvinner er single kvinner/menn, eller fellesskapet om du vil.

HEr Er Møller inne på noke, men han er litt for enkel i å framstille dette som ein kamp mellom kjønn. Hugs på det finst mange single kvinner også, som er del av fellesskapet.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Kort innpå: kommentar etter kun å ha lest ingressen</p>
<p>Mange kvinner (dei fleste) jobber vel så mye som menn, men dei jobbar FOR EIN MANN· </p>
<p>Dette arbeids-takar/givarforholdet burde ansvarleggjerast frå begge sider,juridisk.  Kvinner burde registrere arbeidet sitt, anten ved å ha mannen som arbeidsgivar eller registrere enkeltmannsforetak. Ein mann som på papiret tener meir burde såleis dele sine pensjonspoeng kvinna, slik han deler lønna si. Han burde også betale underhaldningabidrag a la amerikansk mønster. </p>
<p>Kvinnefrigjeringa er ikkje komt lenger enn at dei fleste kvinner vil ha menn som er flinkare og tener meir enn dei. (Heilt til forelskelsen er slutt og fasaden sprekker, men då er i det minste pengane gode å ha!).</p>
<p>Den som IKKJE bør betale for det uregistrerte arbeidet til gifte/sambuande deltids- eller heimearbeidande kvinner er single kvinner/menn, eller fellesskapet om du vil.</p>
<p>HEr Er Møller inne på noke, men han er litt for enkel i å framstille dette som ein kamp mellom kjønn. Hugs på det finst mange single kvinner også, som er del av fellesskapet.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>

