Britene har utviklet en ny metode for å måle innovasjon som viser at dette dreier seg om langt mer enn forskning og utvikling og at 2/3 av produktivitetsveksten i privat sektor skyldes innovasjon.
Regjeringspartiene mangler tydelige perspektiver i innovasjonspolitikken. Men det er de ikke alene om, for opposisjonen er ikke stort bedre, kunne man nylig lese i Ukeavisen ledelse. Innovasjon er utfordrende. Ulike fagmiljøer har ulike syn på hva som er innovasjon. La meg derfor benytte anledningen til å si litt om det siste på området i et av våre samarbeidsland som ikke er så ulikt vårt eget.
Akkurat som Norge så er ikke Storbritannia spesielt gode når det gjelder innovasjon slik det måles internasjonalt. Begge kan samtidig vise til fin produktivitetsutvikling. Hvordan henger dette sammen? Her hjemme snakker vi om det norske paradoks.
EU rangerer innovasjonsklimaet i en rekke land. Også USA er med i det European Innovation Scoreboard (EIS). En konkret utfordring for oss er at i oljesektoren registreres ikke brorparten av utviklingsarbeidet som FoU fordi det defineres som for nært de daglige gjøremål. Slik innovasjon i oljesektoren er helt vesentlig for Norge.
OECD har arbeidet med å forbedre definisjonen av innovasjon i den såkalte Oslo Manualen. Fra å ha et smalt fokus på teknologi inkluderer definisjonen nå også innovasjon i tjenestesektoren og i bransjer med lav teknologi.
Tradisjonelt brukes investeringer i FoU som en indikator på innovasjon. I følge nylig gjennomførte undersøkelser representerer disse investeringene imidlertid bare 11 prosent av de totale investeringer i innovasjon. Det er det britiske National Endowment for Science, Technology and the Arts (NESTA) som har kommet frem til dette. Det er stort behov for et godt mål på innovasjon. Det vanligste og mest aksepterte mål på innovasjon relaterer seg imidlertid fortsatt til den lineære modell som tar utgangspunkt i vitenskapelig forskning og teknologi tilpasset industrien. Det som gjelder er investeringer i FoU, antall patenter og antall nyutdannede forskere og teknologer.
Storbritannia viser vei
Ideen om å etablere en egen ”Innovation Index” ble foreslått i Storbritannia allerede i 1994 av innovasjonsenheten i Industri og handelsdepartementet. Først i 2008 i dokumentet ”Innovation Nation” fikk imidlertid NESTA i oppgave å utvikle en ny indeks basert på en bred definisjon av innovasjon. For folk som bryr seg om fremtidsutsiktene for økonomien er denne indeksen like viktig som konsumprisindeksen.
Hittil har debatten i England vært fokusert på investeringer i forskning og utvikling (FoU). Dette vil fortsatt være viktig for nasjonens økonomiske utvikling. Men Englands økonomiske suksess vil også avhenge av evnen til kommersialisering, evnen til å innovere i tjeneste sektoren og de såkalte kreative næringer. Dette krever at det satses på en rekke områder fra design til organisasjonsutvikling.
Hovedmålet for indeksen er å gi en vesentlig bredere basis for regjeringens politikkutforming. Det viktigste i indeksen er følgelig å måle de årlige investeringer i innovasjon og betydningen dette har for økonomisk vekst og produktivitet. For det andre er indeksen et verktøy for å gi en bedre forståelse av innovasjon og avspeile de forskjellige måter innovasjon finner sted på i bedriftene. For det tredje får man et mål på klimaet for innovasjon samt hvor det kan forbedres. På sikt ønsker man også å måle innovasjon innen offentlig sektor.
Syv veier til innovasjon
Arbeidet med den nye indeksen har tatt nesten to år. Pilotutgaven som nylig ble lansert viser at den private sektor i England investerte mer i innovasjon enn mange sammenlignbare land. Indeksen deler innovasjon inn i syv ulike elementer.
FoU: Dette er en klassisk innovasjonsinvestering. Vitenskapelig forskning og utvikling som gir ny kunnskap i form av ideer eller produkter som kan kommersialiseres av bedriftene.
Design: Investeringer i design har av enkelte samfunnsøkonomer blitt beskrevet som ikke vitenskapelig FoU. Design kan være et kritisk element i innovasjonsprosessen i det den spiller en viktig rolle i utviklingen av et nytt produkt eller tjeneste. Denne kategorien inkluderer også investeringer i nye tjenester og finansielle produkter.
Organisasjonsutvikling: Organisasjonsmessige forbedring gir økt effektivitet. Investeringer i denne type kunnskap er kritisk for fortsatt å være konkurransekraftig samt være i stand til å utnytte innovative ideer kommersielt.
Opplæring: I følge indeksen er investeringer i arbeidsstyrken den enkelt faktor som gir størst uttelling for innovasjon. Slike investeringer er kritiske for en bedrifts innovative kapasitet. Dette er særlig viktig for tjeneste innovasjon.
Software: Investeringer i utvikling av software og databaser gir verdifulle aktiva.
Markedsundersøkelser: Dette er helt grunnleggende for innovasjon. Å identifisere markedspotensialer for produkter påviser den fremtidige etterspørsel. Kategorien inneholder også investeringer i merkevarebygging i forbindelse med produktlansering. Begge er strategiske elementer i innovasjonsprosessen.
Annet: Investeringer i ny kunnskap i forbindelse med utnyttelse av råvareressurser og ideer som kan rettslig beskyttes, fører begge til aktiva som bedriften kan utnytte kommersielt. Disse er ofte kapitalisert i regnskapet. Dette er for øvrig den minst betydningsfulle kategori i indeksen.
I følge den nye indeksen skyldes 2/3 av produktivitetsveksten i privat sektor i årene 2000 til 2007 innovasjon. Det er stor sammenheng mellom vekst og innovasjon. Dette ser ut til å gjelde de fleste bransjer. Det kan se ut som om Storbritannia har et gjennomsnittlig innovasjonsklima. Det kan imidlertid tyde på at man er noe dårligere innen områdene tilgang på finansiering, offentlige innkjøp som stimulerer til innovasjon og ferdigheter innen innovasjon.
Også vi har behov for en målestokk som måler det som er viktig i ulike sektorer og der dagens skjulte innovasjon er viktigere enn vitenskapelig basert innovasjon. Ikke minst må vi måle det som er viktig for nettopp vår spesielle økonomi slik at våre politikere får bedre data å styre etter. For politikere som vil sette seg inn i hva som egentlig skal til for å skape innovasjon start med å sette av 27. april til Forskningsrådets BIA-dag (brukerstyrt innovasjonsarena) på det Norske Teatret. Der vil du møte erfarne innovatører som vil dele sine verktøy med deg. Hvilket parti tar utfordringen?
[...] Bredt fokus på innovasjon [...]
Som forsker på innovasjon synes jeg dette er et interessant innlegg. Når det gjelder ulike innovasjonsindikatorer har norske forskningsmiljøer vært ledende i arbeidet med å utvikle dette helt siden 1980-tallet, noe navnet navnet “Oslo-manualen” illustrerer. (Det grunnleggende premisset i dette arbeidet har forøvrig vært at innovasjon dreier seg om langt mer enn forskning og utvikling). Interesserte kan lese rapportene fra denne gruppen her: http://www.step.no/index2.asp
Det største fremskrittet med det britiske initiativet sammenliknet med “the Community Innovation Index” vil jeg si er at de særlig inkluderer design som en egen og klart definert innovasjonsaktivitet. Det er viktig å understreke to momenter med design i denne rollen: Det handler her ikke om det vi kan kalle “visuell kommunikasjonsdesign”, altså det som nordmenn i stor grad egentlig mener med begrepet. Design i denne sammenhengen er ikke estetisk ferniss, men industriell design og produktdesign. Dette handler om å endre produktets egenskaper eller produksjonsprosessene for å oppnå større brukervennlighet, høyere kvalitet/bedre anvendelighet for brukeren, mer gjennomtenkte produkter og/eller mer effektive produksjonsprosseser. I Norge betegnes ofte denne type arbeid som “daglig problemløsning”, som du skriver. Noe av årsaken tror jeg er at dette arbeidet i engelskspråklige land nettopp vil betegnes som design og derfor inkluderes i slike statistikker, mens det i Norge ikke registreres fordi man bruker designbegrepet utelukkende om estetikk/visuell kommunikasjon.
Blander man ikke årsak og virkning her?