Det er nye tider, og det nærmer seg ugjenkallelig slutten for Store norske leksikon. Gårsdagens kulturpolitiske løsninger er åpenbart kommet til kort.
Tidligere generaldirektør i WTO, Mike Moore fra New Zealand, forteller ofte om sin oppvekst i en arbeiderklassefamilie i New Zealand. Som ung, kunnskapstørst pode ønsket han seg mer enn noen annet Encyclopedia Britannica, men det tok årevis for en vanlig familie å få råd til de 32 bøkene (mulig det var noen færre da). I dag er leksikonet tilgjengelig på CD-rom for noen få hundrelapper, fortalte Moore NHOs årskonferanse i 2001. Illustrerende nok er eksempelet hans allerede utdatert. Leksikon på CD-rom? Det er bare sååå 2002.
Nå er det også slutt for Store norske på nett. Alle som ser på forstår at dødskrampene har satt inn når en siste, desperat appell rettes til kulturministeren. Som pressen før dem, går de til staten for å få hjelp når markedet — eller rettere sagt brukerne og kundene — svikter. Staten sier nei. Det er klokt.
Historien om Store norske er tidstypisk. Nettet har kanskje ikke blitt den fantastiske kombinasjonen av kunnskapsbase og deliberativ arena som de mest optimistiske hadde håpet, men likefullt endrer nettet fundamentalt maktbalansen sårlig på kulturfeltet. Platebransjens iherdige kamp mot nedlasting er ett eksempel, Spotify sin suksess et annet. Amazon utmanøvrerer bokhandlerne ved å tilby et enormt utvalg særlig av smale titler. Pressens kommentariat sliter med å bevise hvorfor de er bedre kvalifisert til å synse om norsk politikk enn en vanlig blogger. Store norske tapte for en gjeng amatører. Bokstavelig talt. Det oser ironi herfra til professorkontorene på Blindern. Dessuten var forlagene for trege, for redde for å tape penger og for gammeldagse.
Det er spennende tider. Stort mer er det faktisk ikke å si. Hvor dette lander hen vet vi ikke. Det eneste jeg er sikker på er at gårsdagens kulturpolitiske løsninger vil komme til kort. Eller, det er galt. De har kommet til kort allerede.
- Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er stortingsrepresentant fra Høyre og samfunnsredaktør i Minerva. Dette innlegget er også publisert på hans blogg.
Hva er klokt med at en nasjonal kunnskapsbase forsvinner, herr Røe isaksen?
Skal de neste generasjoner basere seg på Wikipedia og andre mer eller mindre troverdige kilder? Wikipedia, hvor objektivitet er konsensus mellom uenige parter, ofte parter som i utgangspunktet har ekstreme meninger, og hvor sannheten tilhører den mest utholdende i et debattmiljø som minner om debattinnleggene i Dagbladet, inkludert personangrep. Eller på et internett hvor man kan finne de villeste påstander, uansett hva du mener vil du finne noe som kan underbygge det. På internett generelt er ikke sannheten objektiv, den er det du ønsker den skal være.
Jeg vet ikke hva du gjør når du ønsker å sette deg inn i noe, herr Røe Isaksen, men jeg kjøper meg en bok fra et velrennomert forlag. Det garanterer ikke mot feil eller subjektiv informasjon, men jeg er i hvert bedre rustet enn hvis jeg skal basere meg på internett.
Veldig bra kommentar fra Yngve Jarslett.
Jeg er selv fagansvarlig i SNL og kan bekrefte at alle artikler er undergitt et strengt regime i forhold til kvalitetskontroll, noe som er totalt ukjent for Wikipedia. Det er synd hvis Norge nå skal miste det eneste fagkontrollerte leksikonet og overlate dette markedet til aktører med alt for mange upresise, udokumenterte og grensende til gale faktaopplysninger.
Hm – jeg er en av de mer ivrige brukere av wikipedia og andre oppslagsverk jeg kjenner, og jeg kjenner meg ikke igjen i deres fremstilling. Wikipedia preges gjennomgående av høy kvalitet, etterprøvbare referanse og forfattere som er spesialister på feltet. Dette gjelder selvsagt spesielt den engelske utgaven, men også den norske holder på de flest felt vel så høy kvalitet som SNL.
Uten å gå inn i hele den lange debatten om hva som er objektiv vitenskap tror jeg vi kan være enige om at objektiv kunnskap ikke på alle felt er noe som besittes eksklusivt av dem SNL knytter til seg. Den kvalitetskontrollen som bedrives av SNL har mange styrker, men det er ikke den eneste formen for å sikre objektivitet, og den har også svakheter. Jeg er uenig i at kvalitetskontroll er ukjent i Wikipedia, men det har en annen form, som fordrer brukermedvirkning. Fordi denne i de aller fleste tilfellene er god, er også kvalitetskontrollen normalt god. Og mens SNL har vært drevet av en kommersiell aktør, med alle de innvendinger som ofte finnes mot slik aktører, er Wikipedia en stiftelse. Det kan være positivt.
Det finnes noen argumenter for at staten skal støtte kunnskapsprosjekter av typen SNL – men skremselspropaganda om Wikipedia er ikke blant dem. Og det er også mye annet staten kan gjøre for å fremme det samme målet. Uansett er det mye flere i dag som har tilgang til bedre kunnskap enn det var tidligere, da slike leksikon var forbeholdt de nokså få, hvis barn idag har lang erfaring i å sjekke og skjelne mellom kilder. SNL er nokså sjelden blant dem, fordi det stort sett finnes fyldigere og grundigere alternativer.
Det er veldig mye god kunnskap i Wikipedia. Mange artikler oser av enkeltforfatteres entusiasme. Problemet er at ingen er personlig ansvarlig for at opplysningene er korrekte og/eller oppdaterte.
Et eksempel under mitt ansvarsområde: Slå opp på søkerordet “Justisdepartementet”. Da vil man se at Wikipedia er oppdatert pr 2005, mens SNL er oppdatert pr 2010. Hvorfor: Jo fordi en fagansvarlig har oppdatering under sitt personlige ansvar.
Vi trenger Wikipedia, men også SNL med opplysninger som er kvalitetssikret av en navngitt fagperson.
Les disse uttalelsene til professor Einar Sletten:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3566420.ece
Til Arne Edvardsen: Artikkelen på Wikipedia på bokmål/riksmål om Justisdepartementet er oppdatert siden 2005, se artikkelens historikk, den ble senest oppdatert i år. Samtidig er det ingen tvil om at artikkelen burde vært lenger, men det skal sies at SNLs artikkel om samme heller ikke er særlig utfyllende.
Kritikken fra Einar Sletten er dels feil (antallet bidragsytere viser ingen sterk synkende tendens, det er kvalitetskontroll) og dels misforstått (at feil “rettes tilbake” til den opprinnelige feilen skjer jevnlig – og oppdages/stoppes av administratorene).
Til Røe Isaksen: Det er gode grunner til å være skeptisk til det offentliges omfattende kulturstøtte, samtidig bør det være et visst samsvar mellom bruk, støttebeløp og faktisk behov. Svært få benytter f.eks operaen, samtidig er støttebeløpene skyhøye og behovet lite – svært få mennesker i Norge ser noengang en operaforestilling.
Leksikon brukes derimot mye, får svært lite støtte (SNL får 3 millioner over 3 år, Wikipedia får tilnærmet null) og det er et stort og vel dokumentert behov. At det offentlige var kritisk til å gi penger til en privat aktør (Kunnskapsforlaget) synes fornuftig, men det er nå en ny situasjon ved at SNL fristilles.
På tross av at Wikipedia dominerer innen leksikon på nett så har SNL et betydelig antall brukere og SNL har bidratt til å sette en mal for hvordan gode leksikonartikler skal skrives. Svært mye arbeide gjenstår før Wikipedia på bokmål/riksmål er fullt på høyde med SNL.
Med mindre man vil be innbyggerne i Norge å basere seg på de engelsk- og tyskspråklige versjonene av Wikipedia (som kvalitetssupplement til Wikipedia på bokmål/riksmål) bør SNLs stiftelse i noen år få penger til drift og vedlikehold av nettversjonen. Det vil være en svært rimelig og fornuftig investering i kunnskap og språk for det norske samfunn.
Ulf Larsen
Frivillig bidragsyter
Wikipedia
[...] Denne artikkelen følger opp kulturredaktør Kristian Meisingsets leder ”Alles ansvar” og samfunnsredaktør Torbjørn Røe Isaksens kommentar ”Farvel, Store norske”. [...]
[...] typisk historie. Da Store Norske Leksikon ikke fikk statsstøtte kom det ramaskrik. Jeg var uenig. Leksikonets nettversjon var nærmest ubrukelig. De hadde ikke en gang lenker videre til relaterte [...]