I utgangspunktet vil jeg ikke se på gull som en investering, men en konservativ måte å bevare eller oppbevare ens verdier på. Gull i motsetning til verdipapirer kan ikke kræsje. Staten kan trykke fiat penger, men ikke edelt metall. Det gjør gull og sølv svært interessant som en beskyttelse mot, som Martin Armstrong sier, politikken.

Verdipapirer utgjør alle en IOU. Imotsetning til fysiske gjenstander, det være seg gull, kaffe (behovet for kaffe er da også psykologisk), aluminium, poteter, kyr etc.

Selvsagt svinger verdien på gull målt opp mot andre ting. Kjøpte du metallet da det var på topp rundt 1980 for USD 860 så var det dårlig butikk. Alt kan derfor kjøpes for dyrt – også gull. Men poenget er at nærer man en skepsis mot statsmakt og politikere er det få måter å synliggjøre dette på, også for seg selv, enn å eie litt edelt metall.

Så gull er på en måte kjernen i ens formueforvaltning. Før du kjøper gull bør du forøvrig få kontroll over gjelden du har.

Det psykologiske argumentet er pussig. Men for såvidt rasjonelt sant i stor grad. Men hvem tror at gull plutselig vil bli upop og prisen ramle like lav som zimbavianske dollar?

Kjøper du gull (eller sølv som jeg sverger til i størst grad) bør du gjøre dette ikke som anfall av impulsivitet, men som en langsiktig strategi med minst en generasjons perspektiv; du kjøper metallet strengt tatt for dine barn eller barnebarn. Det er som å kjøpe en forsikring. Du regner ikke med å få bruk for den. Hvem tror vel at huset deres faktisk vil brenne?

Det fascinerende er at for 2000 år siden i Roma kunne man for en unse gull få en kvalitetstoga, et bra belte og et par gode sandaler. I dag for det samme får du en bra dress, et par gode sko og et ok belte. Wow, ingen inflasjon overhodet.

Hvis du skal tenke på gull som en investering bør du selvsagt kjøpe det når det er historisk billig sammenlignet med andre verdier, feks børsen eller hus, og selge når det er på topp. Med tanke på den ville nykeynsianismen vi har sett de siste år, så tror jeg ganske sikkert at gull vi gå i taket i løpet av dette tiåret. Eller som gullfolket sier, det er ikke gullet som blir mer verd, men papirpenger som mister sin verdi da det trykkes opp i stadig større penger. På et eller annet tidspunkt kan man forestille seg at psykologien vil slå inn og du vil få en gullmani, der alle skal ha metallet. Vi er langt unna der enda. Den dagen Dagbladet nevner gull på sine forsider, da nærmer vi oss det maniske toppunktet.

Jeg tror forresten jeg leste et sted at fiat-valuta i snitt varer i 40 år. Til neste år er det 40 år siden USA tok dollaren av gull.

Gull kunne neppe ha blitt akseptert som penger uten at det først ble oppfattet som nyttig av noen. Hvorfor skulle noen ellers akseptere å bytte fangsten sin mot en gullklump?

Etterhvert som et betalingsmiddel blir mer og mer utbredt er det helt naturlig at nytteverdien i større grad knyttes til nettopp egenskapen som betalingsmiddel (“store of value”) og i mindre grad til den opprinnelige bruken.

Dette var et rart utsagn. Mulig jeg misforstår hva du mener med “solid”, men gull har en del egenskaper som skiller seg merkbart fra skjell og perler og som gjør gull mye bedre egnet som “store of value”:

- Gull er et grunnstoff. Mengden gull som finnes på jorda er derfor konstant. Skjell og perler, derimot, vokser det store mengder av i havet hvert år.

- Gull er et edelt metall som ikke ruster eller forvitrer. Men i likhet med andre metaller kan det enkelt deles opp i passe store biter til handelsformål.

- Gull er sjeldent, og dyrt å utvinne. Mengden gull som er i omløp endrer seg derfor langsomt.

Hva skjer med din “stored value” når lassevis av skjell og perler hentes opp av havet hvert år? Eller for den saks skyld: Hva skjer med verdien av pengene dine når sentralbanken fyrer opp seddelpressa?