– Pilene har pekt i feil retning i Afghanistan de to årene jeg har vært der, sier den nylig avgåtte spesialutsendingen for FN, Kai Eide til Minerva.
Les også Minervas intervju med Kai Eide fra i mars i fjor.
Mandag 22.mars talte Kai Eide til Studentersamfunnet i Bergen under den årlige minneforelesningen til ære for tidligere Roma–ambassadør og bergenser, Geir Grung. Minerva fikk i den anledning muligheten til å diskutere Afghanistan med toppdiplomaten.
– 9 år etter Talibans fall er vi ikke der vi ønsket å være, først og fremst fordi det internasjonale samfunnet har feilprioritert. Og på grunn av feilprioriteringer har penger blitt brukt feil, sier Eide.
– Hvorfor?
– Det er et godt spørsmål. I 2002 var de forskjellige landene opptatt av raske resultater, og at de penger som ble gitt til ulike prosjekter, ble avkrevd hurtige resultater. Man var opptatt av såkalt ”low hanging fruit” fremfor å satse langsiktig. Videre har mylderet av ulike nasjonale prioriteringer, humanitære ønsker og forskjellige tilnærminger gjort det vanskelig å få til en nasjonal afghansk prioritering, hvor man har et langsiktig perspektiv, forklarer Eide.
Det er først og fremst balansen mellom utgifter til sivile og militære formål Eide er kritisk til.
– Altfor mye penger har gått til militære formål fremfor sivile. La meg nevne et eksempel hvor manglende investeringer har medført et åpenbart problem: Underinvesteringen i justisdepartementet, i utviklingen av et velfungerende rettssystem har vært svært skadelig. En konsekvens av dette har vært økende korrupsjon. Korrupsjonsproblem har blitt forsterket av at lokale distriksguvernører tjener svært lite – 70 dollar i måneden.
Irak tok oppmerksomhet
– Hvilken rolle spilte amerikanerens invasjon av Irak, med påfølgende utfordringer i etterkant av at Saddam-regimet falt, for utviklingen i Afghanistan?
– Det tok i hvert fall oppmerksomhet vekk fra utfordringene i Afghanistan. De enorme investeringene som har blitt brukt på sivil oppbygning i Irak har ikke blitt fulgt opp i Afghanistan. Det har eksistert en klar ubalanse mellom hvor mye penger som er blitt brukt i Irak kontra Afghanistan. Utfordringene i Irak medførte at man var mindre oppmerksom på utfordringene i Afghanistan, noe som ikke var heldig for utviklingen i landet.
– Hva er hovedutfordringen for Afghanistan fremover?
– Hovedutfordringen nå er å få opp investeringene i sivile prosjekter, slik at vi raskt evner å snu den negative trenden. Dette for å møte forventningene om forbedringer fra afghanere, vi må ”manage expectations”. Samtidig er det helt avgjørende at vi har et langsiktig perspektiv. Vi er også helt nødt å trekke inn afghanerne selv. I dag formuleres strategien utenfor Afghanistan. Dette kan vi ikke fortsette med. Tankesettet i Vesten må forandres, hvis ikke er vi alvorlige problemer. Utfordringene i Afghanistan må først og fremst løses av afghanere, sier Eide, som samtidig understreker at alt naturligvis ikke er like ille.
– Selv om vi ikke er der vi ønsker å være, så har tross alt flere millioner afghanske jenter fått tilgang til skole og helsetjenester, basistjenester som de ikke hadde tilgang til under Talibanstyre. I tillegg har infrastrukturen i landet blitt bedre. Men la meg igjen understreke at veien videre må preges av at det er afghanerne selv som må stå for prioriteringene fremover.
– Flere, deriblant tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, har tatt til ordet for sterkere ledelse, blant annet at det er en felles leder for den militære og sivile gjenoppbygningen. Hva tenker du om en felles leder?
– Det er politisk svært vanskelig, i tillegg til at det i virkeligheten vil skape mer forvirring enn klarhet. Dette fordi en slik leder vanskelig vil kunne snakke på vegne av alle aktørene som befinner seg i Afghanistan, og det vil være umulig å vite om det er FN, EU eller NATO som uttaler seg. Vi trenger bedre koordinering, men det gjelder både militæret og det sivile. Men det betyr ikke at vi må ha en felles leder, understreker Kai Eide.
Regjeringen har legitimitet
– Du sier at afghanerne må stå for prioritereringene, men mange hevder at regjeringen ikke har legitimitet etter valgjukset i fjor. Har Karzai legitimitet etter din mening?
– Hør, Karzai er folkevalgt av det afghanske folket etter at motstanderen trakk seg fra 2.valgomgang. Valget holdt naturligvis ikke standarder som vi er vant med fra vesten, og det var uten tvil juks tilknyttet valget. Men man må huske hvor langt man tross alt er kommet i Afghanistan. Fra borgerkrigen på 90-tallet via Taliban til internasjonal utnevnelse av president i 2002 til reell valgkamp, hvor presidentkandidatene stilte mot hverandre i valgdebatter og ble grillet på tv. Dette er tross de store utfordringene en stor fremgang.
– For meg virker det helt opplagt at man må snakke med Taliban og opprørerne dersom man skal få til en varig fred. Er du tilhenger av forhandlinger?
– Jeg mener vi er helt avhengig av å få i gang en politisk prosess. Jeg bruker bevisst ikke uttrykket forhandlinger. Jeg er usikker på om vi kan forhandle med Taliban, men for å finne det ut er vi avhengig av å snakke med dem. Det synes å være en konsensus om at vi må få i gang en politisk prosess. Uenigheten har vært hvem og hvordan dette skal finne sted. Det ser ut til at det kan gå mot enighet. Men igjen er det viktig at det er afghanerne selv som tar initiativ og definerer betingelsene, sier Eide.
– Hva nøyaktig betyr seier i denne konflikten?
– Seier betyr at vi får en sikkerhetssituasjon som innebærer at konflikten opphører og at de sivile institusjonene fungerer mer effektivt.
Nøktern
– Når skal vi eventuelt si at nok er nok og begynne en tilbaketrekking?
– Jeg har ikke det perspektivet, jeg mener det er viktig å fokusere på de utfordringene som afghanerne står overfor…
– Jeg har forståelse for det, men kan det tenkes at det kommer til et punkt hvor det internasjonale samfunnet bør si at nok er nok, nå har vi vært der lenge nok uten å få resultater?
– Hør, vi er nødt til å ha et langsiktig perspektiv. Vi er fremdeles på Balkan med militære styrker 15 år etter at operasjonene påbegynte. Afghanistan er mye større og geografisk mer utfordrende område. Vi er nødt til å være tålmodig og innstilt på å bruke penger i Afghanistan i lang tid fremover. Men vi må i større grad la afghanerne selv stå for sikkerheten og utviklingen, samtidig som vi gradvis reduserer den internasjonale militære tilstedeværelsen. Vi har brukt mye penger på militæret i Afghanistan, samtidig som det afghanske militæret sliter med dårlig utstyr. Vi må investere i det afghanske militæret slik at de i større grad evner å ta hånd om sin egen sikkerhet. Vi skal huske at det afghanske militæret i mye større grad tåler tap enn hva tilfellet er med internasjonale styrker, som av hensyn til vestlig opinion er svært utsatt. Nøkkelen er å sørge for at afghanerne selv i større grad gjøres i stand til å møte egne utfordringer og ansvarliggjøres.
– Er du optimist med tanke på fremtiden?
– Vi er nødt til å snu den negative trenden i løpet av 2010, ellers er vi i alvorlige problemer, men det håper jeg vi skal få til. La meg si det slik: Jeg er nøktern.
- Eirik Løkke (f. 1980) er journalist i Minerva.
Ingressfoto: Wikimedia Commons.
At pilene ville fortsette å peke i feil retning sa jeg for to år siden.
prosjektet mangler det aller viktigste i et prosjekt: Nemlig prosjektet. Altså prosjektideen. Det krever et lederskap med innsikt i hva det kreves å skape endringer under så krevende forhold, med så sterke krefter som trekker i så mange retninger.
Altså, først en unik, enkel, bærende ide som med sikkerhet vil fungere, deretter samle alle kreftene mot det målet. Alle kreftene, selv om en del må brukes på mye av det som gjøres i dag.
Hva slags ide?
Alle barn skulle fra helt fra invasjonen fått $1 hver dag, året rundt. Eneste krav skulle vært å møte på skolen. Skolene skulle samtidig fått $1 hver dag for hver elev. Ringvirkningene ville bare frem til i dag vært formidable. Det afghanske samfunnet/virkeligheten ville vært i voldsom utvikling. Ideen er unik og enkel, med sikker virkning på mange plan.
Prosjektet er unikt med mange muligheter, midlene kunne blitt enorme: Enkeltland kunne adoptert og finansiert skoler/distrikter, fjernadopsjon, internat, etc, etc, etc. (Brukt) utstyr, klær og liknende kunne blitt formidlet. Om militære styrker hadde transportert og formidlet vinterklær, redskaper og liknende ville de vært velkommen overalt og hatt bedret sikkerhet.
Den naturlige utviklingen kunne blitt forsert med diverse assistanse til å etablere grunnleggende infrastruktur.
Unikt, enkelt, rimelig og sikker virkning. Derfor vil det aldri skje.
Dette er jo bare tull fra ende til annen.
Det er USA og Storbritannia som står bak terrorhandlingene i Afghanistan. For eksempel rapporteres det at Taliban-soldater blir fraktet rundt i Afghanistan med britiske helikoptre, og at amerikanske styrker forsyner Taliban med våpen. Hensikten med terrorhandlingene er å destabilisere Afghanistan.
http://www.jamestown.org/single/?no_cache=1&tx_ttnews%5Btt_news%5D=35706
Det begynner å bli ganske kjent nå at det var Mossad/CIA som sto bak 11. september, og at bakgrunnen for 11. september var blant annet å skape et påskudd til å invadere Afghanistan. Derom du fortsatt ikke er overbevist, så sjekk ut siden http://theinfounderground.com/forum/viewtopic.php?f=6&t=5367
Noen av de viktigste grunnene til at USA ønsket å invadere Afghanistan følger her.
For det første, så står NATO-soldater i Afghanistan for å sikre USAs oljeinteresser i området. Landene Usbekistan, Turkmenistan og Kazakstan er land med store olje- og gassforekomster, og Unocal har planlagt en olje- og gassledning fra disse landene gjennom Afghanistan. Interessant nok så arbeidet president Karzai for Unocal i 5 år på 90-tallet, og tidligere president George Bush er en av de store aksjeeierne i Unocal. Konstruksjonen av rørledningen starter våren 2011, og dette er grunnen til at Obama øker antall tropper i Afghanistan med 30,000, og at amerikanske soldater i Afghanistan står utplassert langs traseen til denne oljeledningen for å beskytte oljeledningen mot angrep. Les intervju med Craig Murray, tidligere britisk ambassadør til Usbekistan, her: http://www.globaliamagazine.com/?id=810&print_view=on
For eksempel, så forteller Murray at general Dostum, forsvarsminister i Karzais regjering, henretter folk ved å plassere dem i metallcontainere og la dem død i solsteken. Menneskerettighetene ivaretatt i Aghanistan? HAHAHA!
For det andre, så står NATO-soldater i Afghanistan for å sikre narkotikaeksporten fra landet. CIA kontrollerer mellom 70% og 80% av verdens narkotikahandel, og en stor del av denne narkotikaen kommer fra Afghanistan. Inntektene fra narkotikahandel og hvitvasking av narkotikapenger er svært viktige for USAs økonomi, og USA invaderte derfor Afghanistan da Taliban stanset opiumsdyrkingen i landet.
Kide: http://www.dailymail.co.uk/news/article-469983/Britain-protecting-biggest-heroin-crop-time.html
Se også det tidligere intervjuet med Craig Murray, http://www.globaliamagazine.com/?id=810&print_view=on
For det tredje, så har USA et like stort militærbudsjett som resten av verden tilsammen, og det amerikanske militær-industrielle komplekset krever stadig nye kriger for å rettferdiggjøre sin eksistens. Det er derfor Obama trapper opp aktiviteten i Afghanistan, og starter nye kriger i blant annet Pakistan og Jemen.
For det fjerde så står NATO-styrker i Afghanistan for å ringe inn Russland og Kina.
Som man ser, så er krigen i Afghanistan svært viktig for USA. Derfor utfører USA og Storbritannia stadig nye terroraksjoner i Afghanistan for å få en begrunnelse til å videreføre krigen. Det er drept flere hundre tusen afghanere i denne krigen, men menneskeliv er fullstendig uinteressant for psykopatene som styrer USA. Interessant er det jo at president Bush ga de amerikanske troppene tillatelse til å se bort fra Geneve-konvensjonen i krigen i Afghanistan, og president Obama har aldri pålagt de amerikanske troppene å følge Geneve-konvensjonen i Afghanistan. Dersom noen virkelig tror at USA dreper mange hundre tusen afghanere, og i tillegg bruker trillioner av dollar i Afghanistan for at afghanske jenter skal få gå på skole, da er man så evneveik at det ikke lenger er håp. Jeg vil også minne om at den opprinnelige begrunnelsen for invasjonen i Afghanistan var at man skulle fange bin Laden. Vi hører ikke mye om det nå om dagen.
Når Kai Eide sier at det går dårlig i Afghanistan, så er det fordi han ikke vet hva hensikten med NATOs tilstedeværelse er. Når man vet hensikten med invasjonen (å sikre rørledningen for gass og olje gjennom Afghanistan, å sikre narkotikaeksporten fra Afghanistan, å fore det militær-industrielle komplekset i USA og NATO, å true Russland og Kina militært, samt å destabilisere hele Sentral-Asia), så har invasjonen i Afghanistan vært særdeles vellykket.
Norske soldaters viktigste bidrag i forbindelse med krigen i Afghanistan er å beskytte narkotikaproduksjonen i landet, og som følge av det har heroinen aldri vært så billig på gateplan i Oslo som nå. Men av en eller annen grunn så skryter ikke regjeringen for mye av dette.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1920493.ece
Det er nok riktig å anlegge et langsiktitg perspektiv på engasjementet i Afghanistan. Men dette kan jo være vanskelig nok siden det på den vestlige side neppe eksisterer en krystallkule stor nok til å fortelle oss hvor lenge vi skal bli i landet.
Betyr de nye toner fra Karzai at han er innstillet på å søke en dominerende rolle for seg selv i den videre politiske prosess og i denne forbindelse distansere seg mer fra de vestlige allierte ? Dette er i og for seg ingen umulig utvei, men vil den føre frem og hvilke følger vil dette ha for langsiktigheten på vestlig side ?
Eide legger stor vekt på at de vestlige donors i den nåværende fase må prioritere en hurtig gjennomførelse av de sivile prosjekter. Men igjen,
i den usikre fase man nå går igjennom i Afghanistan, er dette tidspunktet hvor den vestlige siden vil kaste penger inn i prosjekter hvor usikkerheten omkring de lokale aktører og forhold vil være større enn noen sinne og hvor korrupsjonsfaktoren ikke visere noen vesentlig endring.
Men jeg er naturligvis enig i at man på giversiden bør fortsette å styrke politiet, hæren og justissektoren.
Eide sier at det lenge har vært en feilprioritering i Afghanistan dithen at man har pøst for mange ressurser inn i den militære sektor og for få inn i den sivile sektor.
Men man kan jo også tenke det argument at hvis ressursene i den militære sektor hadde vist resultater som hadde ført til en stor svekkelse av Taliban ville dette kunne ha ført til at den vestlige siden hadde fått større oppslutning (hearts and minds etc) og at situasjonen i dag på marken ville sett noe annerledes ut.
Før mente jeg at det var riktig å kjempe mot Taliban og dets tyranni nesten uansett kostnad, da alle mennesker i verden har en rett til frihet.
Jeg har endret mening om denne krigen etter valgfusket og korrupsjonen som herjer i landet. Det er kanksje et humant mål å hjelpe det afghaske folk, men det er for langt unna, både geografisk og kulturelt til at vi kan sette inn et ordentlig styre. Og om vi omsider greier det, vil det ha tatt mange år, store mengder skattepenger og norske liv.
I tillegg har jeg innsett et viktig prinsipp som konservative bør huske: Den norske stat og dets militære kraft er til for beskytte Norge fra ytre trusler. Vi kan ikke bekjempe alle verdens onder. Dette er et utopisk og ukonservativt syn. Vi må slutte å drive nasjonsbygging og heller smale inn fokuset mot terroristene som angrep NATO.
Flere har anført argumentet om at Norge bør bidra i Afghanistan først og fremst for å investere goodwill hos NATO-allierte, og at det ikke bare har en selvstendig verdi, men er det viktigste i denne konflikten. Dette for å sørge for at USA stiller opp for oss, hvis og når det trengs (jf. aldri mer 9.april) Så uavhengig av hvordan det går i Afghanistan, så bør Norge all den tid USA og andre NATO-allierte er i landet, også være tilstedet – ikke nødvendigvis for Afghanistan (selv om det forhåpentligvis bidrar positivt) – men av hensyn til norske interesser.
Jeg kan se det argumentet som pragmatisk og kanskje korrekt. Men ligger støtte til Karzai-regjeringen inn under en forsvarspakt? Jeg trodde det var Al Qaida som angrep oss, ikke Taliban
Det var Al-Qaida som angrep – men men støtte, trening og beskyttelse fra Taliban. Nå er som mange har påpekt før “begrepet Taliban” vanskelig, men det gir mening i den forstand at den sentrale opprørskampen mot Karzai og NATO er Talibandominert. Hvorvidt Karzaistøtte ligger under en forsvarspakt (personlig har jeg problemer med å se gode eller bedre alternativer enn Karzai-støtte) er forsåvidt en relevant diskusjon – i NATO. Men all tid NATO kommer frem – dvs USA kommer frem til at dette er et mandat NATO bør ha – så bør Norge stille opp. Akkurat her har Gahr Støre et godt poeng – vi gikk inn med våre allierte og vi går ut med våre allierte.
Jeg er naturligvis enig i behovet for å igangsette en “politisk prosess”, som i første omgang vil kunne omfatte en “dialog” med Taliban (eller deler av Taliban) og deretter konkrete forhandlinger , hvis mulig, med samme.
Dette bør gjøres av afghanere selv.
Et vestlig militært nærvær bør opprettholdes så lenge dette “makes military sense”. Løsningen er en afghanisering som har en politisk dimensjon og en militær dimensjon.(politi og militært ).
Karzai synes inntil videere å ha en viss politisk legitimitet.
Det norske nærvær i Afghanistan og en norsk exit strategy bør samordnes nøye med amerikanske og NATO interesser. Vi har ikke råd til en norsk “alleingang”
Det som imidlertid bekymrer meg mest er hvorvidt Karzai på sikt vil klare å beholde sin posisjon som “strategisk alliert ” for USA. Jeg synes hans siste uttalelser om Taliban (som han kan tenkes å støtte) og om vestlige styrker som en slags okkupasjons styrke bærer preg av en tankegang som i beste fall er uklar og i verste fall bærer preg om at han ønsker å posisjonere seg med nye kort i det strategiske spill. En del kan være taktisk betinget og sikter mot nye interne allianser. Dette får man jo finne ut av. Men i alle tilfeller er det brakt ny uklarhet inn i det allerede temmelig opake lokale politiske bildet.
Fra norsk side bør en vokte seg vel for å bli involvert i et nytt politisk
oppgjør i Afghanistan på eventuelt ukonstitusjonelt grunnlag.
Jeg synes sporene fra den tidlige amerikanske politikk i Sør Vietnam fra tidlig 60 årene skremmer.