Å senke terskelen for hva det kreves tror jeg vil kunne øke valgdeltakelsen på kort sikt med alle de svakheter e-valg måtte ha. Men på lang sikt tror jeg e-valg til svekke valgdeltakelsen nettopp fordi alvoret/høystemtheten ved å stemme er borte.

En annen mer kynisk tanke er at jeg ikke er sikker på om lavere terskel for å stemme er positivt i seg selv. Hva er best, et demokrati hvor alle stemmer – også de som ikke ofrer en kallori for å sette seg inn i sakene og partiene? Eller et demokrati hvor færre stemmer, men hvor andelen som har satt seg inn i politikken faktisk er høyere. Alltid farlig å fronte slike litt elitistiske tanker, men jeg drister meg til det allikevel.

Hvorfor omfavne ny teknologi bare fordi den er ny? Hva er det man kan finne i dette forsøket som kan gi argumenter for å innføre dette på fast basis? Jeg klarer ikke strekke min fantasi til å se at det kan komme noe ut av dette som endrer min holdning til e-valg: Nei takk.

S.

Arne: Jeg tror nok e-valg vil kunne gi noe høyere valgdeltakelse, selv om spørreundersøkelser kan tyde på at det er andre ting enn tilgjengelighet som gjør at folk ikke stemmer – spesielt at de ikke er interessert, eller at de ikke vet hvem de skal stemme på. For meg blir e-valg da en litt enkel løsning på den lave valgdeltakelsen.

Filip:
Ditt første punkt er for meg et utmerket argument for at vi bør forenkle ordningen med utjevningsmandater, slik at folk kan forstå hva dette er og hvorfor vi skal ha det (evt. i hvilken grad). Slik jeg forstår det ble ordningen innført med helt andre mål enn de virkningene det faktisk har i dag. Imidlertid ser jeg ingen grunn til å si at siden dagens ordning er kompleks, er det uten betydning om vi gjør den MER kompleks. Hvordan kan vi vite at dagens relativt lave valgdeltagelse ikke har noe å gjøre med at systemet allerede er for komplisert?

Ditt eksempel fra Estland er imidlertid veldig interessant. Jeg mener E-valgprosjektet definitivt bør legge ut mer informasjon om hvordan dette har virket i andre land. Det er selvsagt uvisst hvor overraskende valgresultatene må være før de fører til mistenkeliggjøring og tap av tillit. I dagens situasjon vil jeg tro at tilliten er robust. Men jeg er så gammeldags og opptatt av historie at jeg innser at en stabil situasjon i landet i dag ikke behøver å bety at situasjonen er like stabil om 10 eller 20 år.

Uansett er det for meg lett å forstå hvorfor p-valget får størst tillit: Selv om feil og juks kan forekomme, og kanskje også oftere enn i et e-valgssystem, vil én enkelt feilhendelse ha langt mindre konsekvenser i et p-valg enn i et e-valg. Med andre ord: Du skal jobbe ganske hardt og ha en særdeles god organisasjon for å kunne reise rundt og drive utstrakt juks ved et p-valg, og du må lure systemet svært mange ganger for at det skal bli utslagsgivende. Ved et e-valg trenger du selvsagt store ressurser for å lure systemet, men om du klarer det bare én gang kan det endre hele valgresultatet.

Jeg er ikke absolutt motstander av å elektrifisere deler av valgprosessen, selv om jeg mener det er risikabelt. Det viktigste for meg er at man bør beholde det fysiske, papirbaserte sporet slik at alle kan forstå hvordan man kan etterprøve resultatet, og dette kan gjøres av “hvem som helst” (utenforstående observatører), ikke bare dataeksperter. Dessuten mener jeg at et distribuert system er å foretrekke, da det er langt mer robust enn et sentralisert system. I tillegg synes jeg at man skal holde fast ved at hovedmåten å stemme på skal være ved oppmøte i et lokale hvor noen faktisk kan kontrollere at stemmegivningen går rett for seg.

Jeg hører gjerne mer om E-valgprosjektets tanker om dette, samt om uttalelsene fra de fleste IT-eksperter om at ingen, absolutt ingen datasystemer kan være absolutt sikre mot både tekniske og menneskelige feil.

Jeg tolker det slik at basisargumentet for å beholde kun p-valg er at kompleksiteten i e-valg vil gjøre at folk kan miste tilliten til de demokratiske institusjonene i Norge. Jeg tweetet mener jeg at argumentasjonen kanskje ikke er helt gjennomtenkt, og de er egentlig to punkter som jeg mener som mangler:

1. Hvor godt forstår folk egentlig gjennomføringen av p-valg, eller det norske valgsystemet i det hele tatt? Hvis du skulle gått ut og stilt deg på stortorvet i en hvilken som helst norsk by, hvor mange mennesker ville du måttet spørre før du fant noen som klarer å regne ut setefordelingen, gjerne uten utjevningsmandater for å starte med? Jeg bare henviser til det som skjedde under siste valg. Kravet om at et e-valgsystem skal kunne være forståelig for folk flest er derfor etter min mening litt for høyt.

2. I Estland var det siste gang et vesentlig forskjell mellom velgergruppen som stemte elektronisk, og gruppen som stemte på papir, uten at det førte til noen store diskusjoner. Men spørsmålet er da: kan vi akseptere at valgresultatet blir annerledes fordi det blir introdusert e-valg, og at det dermed var noen velgergrupper som stemte som ellers ikke ville ha stemt? Eller litt bedre formulert: hvor store forskjeller tåler vi mellom resultatene av et e-valg og p-valg før taperne fra e-valg vil mistenkeliggjøre e-valg som systemet som årsaken til at de tapte e-valget? Og hvorfor er det da p-valget som får størst tillit, selv om vi vet om tilfeller der det blir funnet urner med stemmer fra forrige stortingsvalg under opptellingen?

Mange spørsmål, men jeg tror vi må stille oss disse spørsmål før vi forkaster e-valg som prinsipp.

De mulighetene som e-valg gir representerer de største potensielle endringene vi har sett på minst 100 år for måten vi gjennomfører valg, og det vil være feil å kun stirre seg blind på de tekniske fordelene og utfordringene, uten samtidig å ha i bakhodet hva vi ønsker at et valg skal være og hvilke forventninger vi har til det.

Hva er det man ønsker å oppnå med elektroniske valg? Er det realistiske forventninger man har? Og er fordelene verdt det man mister på andre områder.

Mange har pekt på ønsket om høyere valgdeltagelse som et argument for innføring av e-valg; her regner jeg med at man innhenter erfaringer fra steder som har benyttet e-valg en stund, f.eks. Universitet i Oslo og andre universiteter og høyskoler, slik at man har reell statistikk å vurdere dette ut ifra.

Har du spørsmål om e-valg og forsøket som skal gjennomføres i 11 kommuner ved valget i 2011, finner du mye nyttig informasjon på vår nettside http://www.e-valg.dep.no. Jeg vil spesielt anbefale informasjonen du finner under “Spørsmål og svar” og presentasjonen av sikkerhetsløsningen ved e-valg holdt av sikkerhetsansvarlig Christian Bull på møte med prosjektets referansegrupper i mars i år.

Se også nyttig informasjon og debatt på http://www.e-valgbloggen.no.

Jeg minner om at forsøket i 2011 er et forsøk i 11 kommuner der velgerne i disse kommunene selv kan bestemme om de vil stemme via Internett eller om de vil stemme på vanlig måte med papirstemmeseddel i valglokalet. Forsøket skal forskes på av eksterne forskermiljø. Erfaringene fra forsøket skal gi Stortinget et grunnlag for å vurdere om stemmegivning via Internett skal innføres i hele Norge ved senere valg.

Elektronisk stemmegivning vil bare være mulig i perioden for forhåndsstemmegivningen. Dersom velgeren stemmer elektronisk, vil hun eller han kunne stemme flere ganger, enten elektronisk eller på papir i valglokalet. En stemme som er avgitt et valglokale vil alltid overstyre en stemme som er avgitt hjemmefra.