Bidragsyterne er langt høyere utdannet enn befolkningen som helhet.
Det dukker stadig opp karakteriseringer av Wikipedia som at det er laget av ”amatører”, for eksempel av samfunnsøkonom Steinar Vagstad her. Betegnelsen ”tumleplass for glade amatører”, som Vagstad brukte, dyrker et bilde av nettleksikonet som en lekeplass for mange små som gjør så godt de kan, og resultatet blir så som så. (Vagstad ble intervjuet av Vox Publica i en serie de kjørte i 2008, se oppsummeringen her.)
Olemic Thommessens (H) begrunnelse på Minerva for hvorfor Store Norske Leksikon må bevares bygger blant annet på at Wikipedia i prinsippet er upålitelig. Det kan godt nok i noen tilfeller stemme, men Wikipedia har likevel for eksempel klart seg godt stilt opp mot Encyclopædia Britannica. Samtidig henger disse oppfatningene sammen: amatører og upålitelig.
I en undersøkelse (og her) av Wikipedias brukere og bidragsytere, utført av en gruppe forskere ved United Nations University og Maastricht University, er det interessant å se hvordan bidragsyterne selv vurderer Wikipedia opp mot etablerte leksika. De mener at det scorer dårligere på ”reliability” (og er strengere enn leserne), men bedre på ”depth” og mye bedre på ”variety” (sjekk denne sliden). Disse reaksjonene stemmer godt med våre egne tanker om Wikipedia. Veldig bra variasjon, ofte god dybde, men samtidig uklart hvor troverdig informasjonen er.
Bakgrunnen til bidragsyterne ble også undersøkt. Et viktig funn er at 70-90 prosent: ”self-identify as ’experts’”. Det vil si at de jevnt over vurderer sin egen kompetanse til å være høy. Utdanningsnivået bekrefter dette delvis. Nedenfor limer jeg inn grafer over utdanningsnivået blant bidragsyterne og utdanningsnivået i Norge. I utgangspunktet er det vel ingen grunn til at bidragsyterne har en annen profil i Norge enn ellers, annet enn at vi har en høyere utdannet befolkning enn snittet.
Tallene viser at bidragsyterne generelt er langt høyere utdannet enn befolkningen. Mens 26 prosent av befolkningen har universitetsutdannelse (fig. 2), har nærmere 50 prosent av bidragsyterne det (fig.1). Jeg har samlet tallene for ”Masters” og ”PhD” (i fig. 1) av sammenligningshensyn, brutt ned er det 19 prosent som har master og 4 prosent som har phd.
Disse tallene viser ikke at de som skriver er eksperter, og de avviser ikke at mange av bidragsyterne er amatører. Men de dokumenterer at Wikipedia overhodet ikke, jevnt over, skrives av amatører. Nettleksikonet forfattes av folk med langt høyere utdannelse enn gjennomsnittet. Og det er bra.
Samtidig underbygger de at Wikipedia har en utfordring når det gjelder akademia. Samfunnsøkonom Vagstad, som jeg siterte over, brukte ikke tid på Wikipedia (kanskje har det endret seg siden?), og Vox Publica slo fast at akademikerne må ta mer ansvar. Nylig skrev jeg selv en leder om at nettleksikonets troverdighet og mulighet til å ta en ledende posisjon på sikt avhenger av at ansatte ved høyskoler og universiteter tar en mer aktiv rolle.
Takk til tinget på Wikipedia for hjelp til å finne kilder.
- Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva. Twitter: @meisingset.
Dette påminnet meg om noe annen statistikk jeg så engang, over karakteristika ved Wikipedias bidragsytere:
80% er menn, 65% er enslige , 85% er barnløse, ca. 70% er under 30 år gamle. (…ifølge Wikipedia-stifter Jimmy Wales)
Bare en underholdende tallrekke, i en ellers interessant artikkel: http://bostonreview.net/BR34.6/morozov.php
Når du velger å bruke fritiden din til å ubetalt å dele kunnskapene dine på et nettsted uten annen uten annen belønning en gleden ved å holde på og følelsen av å gjøre noe nyttig, må en ha et engasjement langt utover det vanlige. Ikke uventet er det en stor overvekt av bibliotekarer, lærere og representanter for god gammeldags folkeopplysning. Det vil ikke forundre meg om utdannelsesnivået på de mest aktive Wikipedia-forfatterne er minst like høy som redaksjonen i SNL.
Er mann, ikke enslig, ikke barnløs, , universitetsgrad, ikke under 30 år, men >25 år ved forskingsinstitutt – og skriver på Wikipedia, uten krav til kreditering, bare for morro!
Wikipedia er fra folket til folket, det er dugnad, morro og en fin hobby. Selv har jeg fullført vidergående skole to ganger (ulike linjer), har universitetsutdanning, er mann, fire barn, ikke enslig, har på fritiden skrevet over 2000 artikler innen mine fagområder og har mer enn 6000 artikler i overvåkninglisten, som jeg nær daglig “passer på” – ulønnet, uten krav til kreditering. Betalingen er tanken på å være med i suksessen Wikipedia.
Wikipatroller
Som flerårig bidragsyter med over 1000 artikkelstarter bak meg, kan jeg opplyse:
Utdannelse over vgs. (Etter min tid oppgradert til høgskole/universitet.) Pensjonist – og skriver minst mulig om mine tidligere fagfelter. Som kunstinteressert og med stor interessespredning gjennom årene, har jeg sjelden sluppet helt opp for sysselsetting likevel – og jeg klarer å spore en del opplagte feil.
Som patruljør er det min rolle å sjekke endringer gjort av begynnere, og stille tilbake rent tull. Jeg får samtidig kikket på svært mange artikler, og blir etterhvert kjent med en del skribenter og deres bakgrunn og interessefelter.
Inntrykket er at statistikken over stemmer. De unge har enten temaer fra media, eller de har svært sære interesseområder. Mange av dem er både flinke og etterrettelige.
Der er etterhvert blitt en stamme av 55+ere. Datakunnskapene er variable, men de har gjerne et fond av viten, vel verd å bygge artikler videre på. Hjelpsomheten wikipediabrukere mellom, er ellers stor, så seriøse bidragsytere blir ofte godt tatt vare på. Å få artikler med kontroversielle temaer balanserte er imidlertid ofte gjenstand for større diskusjoner – og det tar tid før alle er rimelig tilfredse. Ut fra de debatter som foregår ellers i samfunnet, virker det som en like dårlig ide å la en representant for ett syn – med solid fagkompetanse og dertil hørende akademisk posisjon – være den som forvalter siste ord. Sannheter er ikke alltid like varige, og nyanser er viktige.
Fagområder er ujevnt dekket – og enkelte sentrale artikler mangler sårt hjelp av kunnskapsrike personer med evne til å lage gode populariseringer. Desverre er ikke alle akademikere like gode på formuleringer vi litt mere vanlige mennesker finner mening i.
Mange kritikere av Wikipedia er opptatt av å slå inn vidåpne dører. Det å bedre kvaliteten er et kontinuerlig tema i Wikipedias fora, og de fleste svakheter er avdekket og drøftet internt før de fremstår som “avsløringer” i andre fora. Dugnadsformen gjør at småplukk blir fort fikset, mens større ting gjerne tar tid fordi den/de som prøver å fikse slikt også skal ha tid til annet.
Takk for kommentarer fra dere. Det er interessant. Og ære være dem som dedikerer seg til dette arbeidet!
Som flittig bruker av Wikipedia må jeg bare si meg enig. God bredde *og* god dybde, men man skal bruke “det” med en porsjon sunn skepsis. Skjønt generelt: tillitvekkende.
Og i tillegg (stort sett ihvertfall) øyeblikkelig oppdatert.
SNL derimot er jo den rake motsatsen:
- Liten bredde
- Liten dybde
- Helt klart veldig mange inkompetente bidragsytere
- Helt klart en del politiserte bidrag
- Slapp kvalitetskontroll
- Og plagsomt manglende evne / vilje til oppdatering så snart den opprinnelige artikkelen er submitted.
Å stole på SNL er dessverre bare hakket bedre enn å stole på DB.
[...] er en myte at Wikipedia er skrevet av folk som ikke vet hva de driver med. Tvert imot viser undersøkelser at det er velutdanna folk som skriver artiklene, de er gjerne eksperter på sitt område. Det er [...]
[...] er en myte at Wikipedia er skrevet av folk som ikke vet hva de driver med. Tvert imot viser undersøkelser at det er velutdanna folk som skriver artiklene, de er gjerne eksperter på sitt område. Det er [...]