Vi bør ha en statsborgertest før vi ønsker folk velkommen til det norske fellesskapet.
Det er hanekamp i Venstre, skal vi tro Aftenposten. Selv trauste og pålitelige Tanta har behov for noen tabloide vrier for å synliggjøre helgens integreringsdiskusjon i Norges eldste parti. Det blir Helge Solum Larsen mot Abid Raja, og i sentrum for konflikten står Rajas forslag om en statsborgertest som ikke bare skal ta for seg språkferdigheter, men også kunnskaper om norsk samfunn og kultur.
Spesielt liberalt er kanskje ikke forslaget. Like fullt er det en god ide, om enn slett ikke ny. Både Frp, Høyre og krefter i Arbeiderpartiet har tidligere tatt til orde for noe av det samme.
Noen kommer til Norge for å få midlertidig beskyttelse, som flyktninger, og skal etter det tilbake til sine hjemland. Men for mange blir oppholdet i Norge permanent, og det er naturlig at de etter hvert blir statsborgere. Vi kan ta utgangspunkt i to måter å se statsborgerskap på:
Den første er som en rent juridisk affære. Som statsborger får man et pass, samt en del rettigheter og plikter som følger med statsborgerskapet.
Det andre er som en inntreden i et fellesskap. Som statsborger blir du norsk, ikke bare i rent juridisk forstand, men også kulturelt. Det er vår måte å ønske deg velkommen inn i det store, norske fellesskapet på, vårt Gemeinschaft.
Nettopp denne siste innfallsvinkelen taler for både statsborgerskapstest og opptakssermonier, ikke for å lage ekstra barrierer for å slippe folk inn, men for å lage en tydelig markering av hva en inntreden i det norske faktisk betyr. Det krever noe av deg, samtidig krever det noe av oss. Det betyr en utvidelse av hva det betyr å være norsk – ikke lenger en etnisitet, men et medborgerskap.
Det er noen klare begrensninger på hva en statsborgertest vil bidra til, og det er overdrevet å tro at en slik test vil gjøre noen ”norske”. Verken en språktest eller spørsmål kan formidle eller forklare den norske folkesjela, men det er et stykke på vei.
Norge er ikke et flerkulturelt samfunn, men vi er et samfunn hvor stadig flere forholder seg til flere kulturer. Like fullt er utgangspunktet vårt – den felles rammen – fortsatt knyttet til norsk majoritetskultur. Men heller ikke den rammen er skrevet i sten, kulturer kan ikke leve gjennom å oppbevares på Norgesglass. Fellesskapet er dynamisk og når flere ønskes velkommen inn, vil det på sikt endre seg. En av endringene er vår forståelse av hva det vil si å være en del av det norske fellesskapet. Vi må gå fra et etnisk basert samfunn til et medborgersamfunn.
- Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er samfunnsredaktør i Minerva og storingsrepresentant for Høyre. Hans hjemmeside er www.konservativ.no
Etnisk norsk etnisitet vil bestå uansett så lenge det finnes etniske nordmenn og andre folkegrupper i landet. Det ligger jo i begrepene du selv bruker også, som “majoritetskultur”, “minoriteter” osv. Dette henspeiler på etnisitet. Man kan ha et samfunn som både baserer seg på medborgerskap og etnisitet, det har Norge alltid hatt, da Norge alltid har bestått av ulike etnisiteter.
Torbjørn Røe Isaksen
Høyre er for EU og de fire friheter. Hva med en globalisrt økonomi og handel uten barierer vil vel tvinge fram det samme som gjelder i EU. Markedet skal dereguleres mest mulig og arbeidskraft som alt annet må kunne flyte fritt.
Kristin Clement er for fri innvandring, hva mener du om overnevnte?
Det burde vaere enklere aa ha to statsborgerskap. De norske reglene naar det gjelder statborgerskap er haaploese, saerlig for nordmenn i utlandet som har barn. Jeg tror det er oenske om aa vaere viktig og spesiell som preger debatten og reglene naar det gjelder statsborgerskap. Praktiske er de ikke, og de gjoer ikke Norge noe mer viktig.
Det er 2010 og det boer de polistiske partiene skjoenne.
[...] Vi bør ha en statsborgertest før vi ønsker folk velkommen til det norske fellesskapet, skriver jeg hos Minerva. [...]
“Vi må gå fra et etnisk basert samfunn til et medborgersamfunn.”
Kanskje TRI kan vise oss en nasjon eller tre som har gjort nettopp dette.
Jeg mener, så vi slipper å finne opp kruttet!
ohh the Irony…..
Unionstilhengarar som Raja (og Røe Isaksen) meiner det er viktig med ein felles norsk politisk offentlegheit. Raja har uttalt det er viktig å vite kven statsministeren er.
OK. -einig!
Men innlemming av 20-30 nasjonalstatar (500 mill menneske) i ein politisk union der 20% (?) veit kven presidenten i EU-kommisjonen er, det er OK? Der 40% stiller til parlamentsvalet, og der handelsavtalar og politikk blir bestemt av høvesvis utnemnde kommisjonærar og ein domstol?
Kultur og offentlegheit er ikkje det samme- alle som høyrde Johannespasjonen i Oslo denne påska veit at dei tilhøyrer ein (nord)europeisk kristen kultur. Men det er ikkje det samme som å tilhøyre ein felles europeisk offentlegheit.
eg er redd EU er å gå tilbake til eit førstatlege samfunn, dette vil ende i balkanisering, ufred og i verste fall borgarkrig.
For ikkje snakke om kor negativt dette er for det frie næringsliv.
Merkeleg at ikkje fleire høgre- og venstrefolk med “næringslivs-gener” ser dette?
Vel, 30% av Høgres veljarar, ca 50%-60% av Frps og ca 50% av Venstres veljarar er unionsmotstandarar, så det er vel enno håp.
Problemet med en slik statsborgertest, slik jeg ser det, er at jeg ikke helt forstår hvorfor utlendinger skal møte krav om å pugge kunnskap som den jevne nordmann ikke gidder å lære seg når de selv er en del av det norske skoleverket.
I USA, hvor slike tester er vanlig, ser man at innvandrerer pugger historiske fakta men uten å sette denne inn i den nødvendige konteksten. Blir man et bedre samfunnsmedlem om man husker hvilket år gettysburgslaget var? Er dette viktig når de aller fleste opprinnelige amerikanere ikke kan dette selv?
Enig med Jan Hansen.
Det blir for formalistisk med en puggetest.
La oss heller innføre et krav om at for å kunne få innvilget statsborgerskap, må du kunne vise til at du minimum har bedrevet 1000 timer uegennyttig arbeid.
Dugnad og den tredje sektor er vel noe av det mest umistelige vi har. Og som nye nordmenn bør assimileres inn i. Gjerne med bruk av pisk og gulrot.
[...] Nå gjenstår det bare å se fremover hvordan integreringsdebatten i Høyre blir fremover. Selv om jeg ikke har de høyeste håpene, er jeg sikker på at partiet vil være smarte å ta noen tøffe valg, f.eks å gå inn for statsborgertest, som Røe Isaksen nylig frontet på Minerva. [...]
[...] forbehold), og de har kommet frem til en rimelig slapp integreringspolitikk,(jeg øynet et lite håp for mer strenghet), så var det grunn nok til å egentlig fatte at jeg ikke har noe i partiet å [...]