Født sånn eller blitt sånn? følger opp Hjernevask på en utmerket måte, og understreker TV-seriens poenger: Biologi kan forklare mer enn man skulle tro, og deler av norsk samfunnsforskning er preget av rent sludder.
Født sånn eller blitt sånn?
Harald Eia og Ole Martin Ihle
Gyldendal 2010
”Du har hørt det før”, er en vending som går igjen i Harald Eia og Ole-Martin Ihles bokoppfølger til Hjernevask-serien, Født sånn eller blitt sånn. Du har hørt det før: At jenter leker med dukker på grunn av en kynisk leketøysindustri. At hjem med bokhyller produserer nye generasjoner av lesehester. At kvinner undertrykkes av en viktoriansk seksualmoral. Og at vi lever i den mest voldelige tidsalder verden har sett. Men bi litt, sier Eiha og Ihle, er det egentlig sånn? Hva sier forskningen, og viktigere, hva sier empirien?
Ikke-intuitiv kunnskap
Empirien overrasker. Den viser at psykologiske kjønnsforskjeller er synlige allerede hos spedbarn, og at menn er vesentlig mer interessert i tilfeldig sex enn kvinner. Dataene viser at genetikk betyr mye for intelligens, og at adoptivbarn på mange punkter er likere sine biologiske enn sine sosiale foreldre. Empirien tyder også på at jorden i dag er et fredelig paradis sammenlignet med det slaktehuset den har vært i mye av vår evolusjonære historie.
Har du sett Hjernevask på tv har du fått med deg temaene, men her fylles det på med både dokumentasjon og stringente resonnementer. Boken preges i det hele tatt av en imponerende presisjon tatt i betraktning den løse og ledige stilen. Den sveiper også innom temaer som muligens ble for brennbare for tv-serien. Som det relative fraværet av kvinner i lederstillinger, og voldtekt. Disse temaene er vanskelige å diskutere uten at alle parter respekterer distinksjonen mellom er og bør, og kan ytes mer rettferdighet i en bok.
Hvis du ikke får perspektivet ditt utvidet av å lese denne boken, er du allerede rimelig godt bevandret i evolusjonspsykologi og adferdsgenetikk. Faktisk er det noen dagligdagse temaer som er vanskelig å diskutere med dem som ikke kjenner til de oppsiktsvekkende forskningsfunnene denne boken er full av. Hvem skulle trodd at foreldrepåvirkning er av så liten betydning for barns utvikling? Det er rett og slett merkelig, og på ingen måte i tråd med våre intuisjoner. Småbarnsforeldre er stort sett overbeviste om at det minste feilskjær kan få katastrofale konsekvenser. Så viser det seg at det er bedre å vokse opp i en dysfunksjonell familie i et bra nabolag enn i en velfungerende familie i et dårlig strøk. Høh.
Raseforskjeller
Forskjeller i gjennomsnittlig intelligens mellom folkegrupper er selvfølgelig det mest eksplosive stoffet. Askenasiske jøder har i snitt en IQ på 112, mens det tilsvarende tallet for afroamerikanere er 85. Eia og Ihle understreker, som så mange andre, at gruppeforskjeller ikke sier noe om enkeltindivider. Men er nå dette så sikkert, blir jeg sittende å lure på. For vi snakker potensielt om cirka to standardavviks forskjell mellom askenasiske jøder og afroamerikanere. Det skulle i så fall bety (og poenget er det samme med litt andre tall), at noe sånt som 97,5 prosent av askenasiske jøder har en høyere IQ enn en gjennomsnittlig afroamerikaner. Hvis dette skulle stemme, kan man fortsatt påstå at det er helt irrelevant på individnivå? Jeg argumenterer selvfølgelig ikke for at det burde være relevant, tvert imot, men hvis gruppeforskjellene blir dramatiske nok er de jo i prinsippet også informative for enkeltpersoner. Dermed slipper vi kanskje ikke helt unna en mer grunnleggende etisk diskusjon om denne typen forskning.
Uansett vet vi, som Eia og Ihle påpeker, fortsatt lite om hvor mye av dette som eventuelt skyldes genetiske forskjeller. I tillegg får man trøste seg med at nordmenns gjennomsnitts-IQ har økt med 15 poeng på 30 år (sesjonsdata med samme tester). I afrikanske land har man sett like dramatiske byks.
Begredelig samfunnsforskning
Eia og Ihle startet i utgangspunktet en debatt om arv og miljø. Om hvordan sentrale fagmiljøer med betydelig politisk innflytelse i årtier konsekvent har sett bort fra det som ofte er den viktigste forklaringen på hvorfor vi mennesker blir som vi blir. Samtidig har debatten etter hvert favnet bredere. Den har kommet til å handle vel så mye om kvaliteten på norsk samfunnsforskning. For selv om motstanden mot biologi åpenbart har hatt ideologiske røtter, etterlater Hjernevask et klart inntrykk av at det ikke er hele forklaringen.
Mye av forskningen som Eia og Ihle presenterte for ledende norske samfunnsforskere var tilsynelatende helt ukjent for dem, til tross for den åpenbare faglige relevansen. Og i den grad det har kommet fagkritikk etterpå har ikke denne akkurat imponert, for å si det forsiktig. Så kanskje snakker vi ikke først og fremst om forblindede ideologer, men om faglig utdaterte forskere som har fått holde på uforstyrret i sin egen lille bakevje. Synsere som har hatt klippekort hos politikere og medier, uten at noen har gått dem etter i sømmene. Forskere som nesten ikke publiserer, og når de først publiserer er ingen andre forskere interesserte.
Én liten katt har vært riktig uheldig og blitt overkjørt av alle trailerens 18 hjul. Jørgen Lorentzen, kjønnsmystiker og gjennomgangsfigur i både tv-serien og boken, har kjempet en heroisk, om enn til tider grovt uetterrettelig, kamp for sine synspunkter. Omtrent alene har han forsvart tanken om at kjønnsforskjeller er det samme som kjønnsorganforskjeller. Men det som lett glemmes er at dette ikke er Lorentzens private doktrine, det er hovedsporet i kjønnsforskningen. (Lorentzen har tross alt skrevet læreboken.) At så få kjønnsforskere har gitt ham støtte sier mest om manglende kollegialitet der i gården, som når Harriet Bjerrum Nielsen hevder at hun ikke har kompetanse til å vurdere Lorentzens forskning, til tross for at de skriver artikler sammen. Kanskje slipper Senter for tverrfaglig kjønnsforskning unna med å lesse dette over på Lorentzen. Det vil være blodig urett, ikke minst mot Lorentzen.
Dårlig forskning koster
Det vil også være en skandale hvis Hjernevask ikke får konsekvenser for finansiering av norsk samfunnsforskning. Forskningsrådet har bevilget minst 114 millioner bare til kjønnsforskning i perioden 2001-2013. Hvor mye som brukes på like slett forskning innen sosiologi, sosialantropologi, pedagogikk og kriminologi er et stort og ubehagelig mysterium.
Men dårlig forskning har kostnader utover de rent finansielle. Selv om det naturligvis er underholdende å høre kjønnsforskernes virkelighetsfjerne teorier om kjønn og seksualitet, er det også en fare for at noen tar dem alvorlig. Eia og Ihles bok åpner med den hjerteskjærende historien om Viktor, gutten som ble født med en underutviklet penis, kjønnsoperert og oppdratt som jente. Denne praksisen var basert blant annet på forskning gjort av psykologen og gender-teoretikeren John Money, som syntes å vise at kjønn bare var en sosial konstruksjon, og at man dermed kunne legge begrenset vekt på et barns egentlige kjønn. Resultatet var at rundt 15 000 barn ble operert på denne måten, også i Norge. Money var imidlertid en sjarlatan som så det han ville se, og mange av de kjønnsopererte barna fikk alvorlige psykiske problemer av å bli tvunget inn i feil kjønn. Dårlig forskning koster.
Dessverre har det samfunnsvitenskapelige establishmentet til dels lykkes med å få debatten til å handle om alt annet enn de åpenbare kvalitetsproblemene Hjernevask har satt fingeren på. Som den journalistiske etikken, Eia og Ihles påståtte ”agenda” og hvorvidt Jørgen Lorentzen er blitt kryssklippet. Når man leser boken blir det klart hvor urimelige disse angrepene har vært. Det er åpenbart at Eia og Ihle har hatt en agenda, men den kan best beskrives som å få viktig forskning frem i lyset, og å avsløre hvor virkelighetsfjern deler av norsk akademia er. Dette burde være på alles ”agenda”, ikke minst forskernes egen. I stedet må altså reell fagfellekritikk outsources til NRK. Tungvektere som Ottar Brox tilstår på sin side å ha gjennomskuet sludderet, men har ikke orket oppgjøret.
Intellektuelt bedrageri
Det har krevd betydelig journalistisk kløkt å få klart frem de reelle motsetningene i denne debatten. Det er så lett for sosialkonstruktivister å uttale seg i generelle ordelag om hvor positive de er til biologi og hvor opptatte de er av tverrfaglighet! Kjønnsforskernes eneste ærend er tilsynelatende å advare mot gammeldags og dårlig forskning, og hvem kan være mot det? Dette er intet mindre enn et intellektuelt bedrageri, men å klare å formidle dette til 600 000 nordmenn i beste sendetid må sies å være en tv-faglig bragd.
Når man snakker om at noe er ”vanskelig å overvurdere” trekker jeg alltid på smilebåndet. Det er ikke vanskelig å overvurdere ting! Jeg kunne for eksempel sammenlignet Hjernevask med universets begynnelse eller oppdagelsen av antibiotika – det hadde definitivt vært overvurderinger. Når det er sagt vil jeg driste meg til å påstå at det faktisk ikke er så lett å overvurdere betydningen av Hjernevask for norsk samfunnsdebatt. Med ett velrettet roundhouse kick har Eia og Ihle flyttet debatten lenger enn noen hadde kunnet håpe på forhånd.
Beklageligvis er nok Eia og Ihles muligheter til å fortsette sin gravende journalistikk nå noe innskrenkede. Derfor frykter jeg at vi ikke får se en sesong to av Hjernevask, som for eksempel retter et kritisk søkelys mot pedagogene. Da bør i så fall andre følge deres uredde eksempel.
Født sånn eller blitt sånn er en viktig og velskrevet bok. Les den og få en balansert introduksjon til et villnis av essensiell, forskningsbasert menneskekunnskap. Og synes du evolusjonspsykologer bare forteller eventyr om steinalderen, og at de som snakker om rase er halvnazister? Les den likevel, så får vi en bedre debatt neste gang.
- Kyrre Wathne (f. 1978) har mastergrad i evolusjonspsykologi fra Universitetet i Liverpool.
Hjernevask er morsomt i den forstand at det er like amatørmessig som forskningen den avslører. Kanskje viktig i den forstand at den avslører hva det forskes på og hva forskerne definerer som forskning.
En del ting er slik, og vil fortsette å være slik, uansett hvor mye forskning som arkiveres på et universitet.
Litt artig at Wathne etterlyser et kristisk søkelys på pedagogene. Det er på høy tid, selv om det ikke vil føre til noe uansett hvor avkledd de blir.
Det krever nå fem års utdannesle å bli lærer. Utdannelsen er i tillegg spisset på barneskol eller ungdomsskole. Høres bra ut ikke sant? Ikke det? Hva om det slenges på en master- eller bachelorgrad? Da må det være en faglig god utdannelse? Da kan du i hvert fall ikke være kritisk?
5 år uten engang å ha hatt undervisning på timeplanen. 5 år uten å ha lært pedagogiske teknikker. 5 år uten å ha hørt ett eneste ord om hvordan hjernen lærer. 5 år uten å ha lært én teknikk om hvordan du fanger oppmerksomhet, holder på den, og bruker det til å utvikle evnen til oppmerksomhet. 5 år med lærere som er professorer, selv om de ikke engang vet at undervisning like mye skal utvikle evnen til læring, som å gi læring, om den skal føre til læring.
5 år, forelesninger om spesielle tema, innlevering av teoretiske oppgaver om hva andre som ikke kan pedagogikk har skrevet og forsket og arkivert. De 5 beste årene av livet brukt til å bli lei av læring, opparbeide studiegjeld, og være utsatt for undervisning som går i blodet som måten det ikke skal gjøres.
5 år og praksissjokk: Jeg har ikke lært noe som helst om undervisning. Og det mest fatale yrekessjokket: Det finnes ikke ett eneste undervisningsopplegg. 3200 skoler, 60 000 lærere, 10 årstrinn, 30 000 klasser undervises hver dag, og skolen har ikke ett eneste kursopplegg! Ikke ett.
Men ta det med ro: På universitetet kan du ta et 2-års studium i vitenskapelig pedagogikk!
Ach, mein lieber!
«Jørgen Lorentzen, kjønnsmystiker og gjennomgangsfigur i både tv-serien og boken, har kjempet en heroisk, om enn til tider grovt uetterrettelig, kamp for sine synspunkter.» Satt akkuratt og tenke på et liggnende poeng, hva disse mørkemennene har gjort og det er ikke bare Lorentzen, han er bare en veldig enkel skyteskive, er å gå bort i fra selve grunnlaget for vitenskapen/filosofien. Bort fra furnuft, tilbake til myter, å det er et langt skritt…* Deres sanheter får ikke sin verdi utifra fornuft, men moral. Og blir de desperate så påkaller de onde ånder fra fortiden**, eller som i Lorenzen sitt tilfelle hinter at de skal ta livet av seg…
* Thales of Miletus (624 BC– c. 546 BC)
http://en.wikipedia.org/wiki/Thales
**http://en.wikipedia.org/wiki/Reductio_ad_Hitlerum
Jan,
jada, vi er mange som fikk sjokk da vi gikk ut i yrket. Jeg fallt tilbake på minnene om den undervisning jeg selv hadde fått i ungdomsskolen, mange år tidligere. Samt at man sjal som ravna fra ens kollegaer – deres undervisningsopplegg har reddet meg mang en gang.
I ettertid undrer jeg meg hvor lite matnyttig og hands-on praksisen var. Alle disse teoretikerne man leste som skrev som de aldri hadde jobbet ved et kateter hele sitt liv.
Hva gjelder Eia, jeg er enda vantro over hvor lett det gikk hull på byllen. “Alle” visste at det er kjønnsforskjeller som ikke er sosiologiske, at det er IQ-forskjeller mellom folkegrupper. Men å si det var bortimot livsfarlig, i offisielle sammenhenger i alle fall, du kunne kun si det på kammerset, blant svært gode venner.
Så kommer Eia, og POF, nå sier alle det. Selv moderate og dannete Minerva.
Det vitner blant annet om at tiden var overmoden, derfor falt den gamle guden så lett.
Nå venter vi bare på at de nye innsikter drypper ned på hverdagsplanet til både forskere og politikere.
(Jeg skal få kjøpt boken)
Synes det er litt ironisk at Bante klager over andre er teoretikere…
Et annet poeng, hvilken plass har egentlig det personlig ansvar når biologi og gener er så viktig? Hvorfor er det rettferdig at noen er fattige bare fordi de ble født med dårlige gener?
Mye kjønnsforskning er vanskelig tilgjenglig for folk som ikke har nødvendig teoretisk bakgrunnskunnskap, men er det virkelig grunn til å forkaste den? Likeledes er det hinsides tullete å avskrive kjønnsforskningen fordi den finner ut ting som folk ikke liker å høre. Folk vil ha sine kjønnsmyter i fred, men forskere kan ikke ta hensyn til slikt. Forskere drives av et ønske om å finne ut om hvordan verden er, ikke hvordan folk flest skulle ønske at den var. Dessverre ofres vitenskapen på populismens alter. Hjernevask-programmene er mindre opplysning enn underholdning, og det vitenskapelige nivået er heller lavt. Som fokus på forskning som ikke er i tråd med folkemeningen; storartet. Som opplysning om hva kjønnsforskning er; not so much.
Den som vil bli klok leser Astrid Meland: http://www.dagbladet.no/2010/03/30/magasinet/hjernevask/vitenskap/forskning/10963138/
og Henrik Sahlin:
http://www.dagbladet.no/2010/04/14/kultur/debatt/kronikk/hjernevask/vitenskap/11258260/
Seriøst, folkens…
Ser at Eia/Ihle tvitrer en reklame for denne artikkelen som de kaller en “anmeldelse”. For meg framstår det vel først og fremst som en ukritisk hyllestartikkel fra en med litt for sterke sympatier den ene vei til å være helt profesjonelt nøytral. Som, vel, bør ligge til grunn for en “anmeldelse”. Er boka uten feil eller problemer? Perfekt?
Har nordmenn har blitt 15 IQ-poeng smartere på 30 år kan jeg ikke huske ble nevnt i TV-programmet, synd bokkjøperne blir alene om denne innsikten. At norskinger i 1980 hadde “hjerner og biologi” “på nivå med dagens fargede amerikanere”? Hadde vært interessant å vite forklaringen på dette uten å måtte kjøpe boka.
Er hjernen vår i SÅ rivende utvikling går jo menneskeheten virkelig lyse tider i møte. Alternativt kunne man jo vurdere andre innfallsvinkler enn IQ og evolusjons/biologi/psykologi/ogsåvidere (stryk det som ikkje passar) alene.
Hei Brumlebass.
Dette med økning i IQ blant norske rekrutter er ikke fra boken, det har kommet opp i debatten etterpå. Boken snakker dog om Flynn-effekten, som dette dreier seg om. Jon Martin Sundet har forsket på dette (se f.eks. her: http://j.mp/aNVci0). Merk at det ikke er siste 30 år, det er frem til kohorten født rundt 1975. Flynn-effekten har stoppet opp i Norge, dog ikke i andre europeiske land. Merkelig nok.
Og, ja, som du forstår av artikkelen er jeg positiv til prosjektet. Med bakgrunn i evolusjonspsykologi er jeg kanskje heller ikke nøytral. Når det er sagt står jeg fullt og fast inne for at dette er en veldig bra bok.
tingen er at forholdet mellom afroamerikanere og hviteamerikanere har holdt seg konstant de site tiårene… med bedre kosthold blir mennesker høyrere, men skandinaver forblir høyere enn japanere.. noe i samfunnet gjør at IQen stiger, men det kan tenkes at et sett med egenskaper som legger til rette for høyere IQ forblir slik de var.
Takk for info!
Interessant at, om jeg forstod linken din korrekt, en tredjedel av IQ-testen utført på sesjonister viser kraftig framgang mens de to andre viser stagnasjon og ja bortimot nedgang. Arv?
Når et helt Hjernevask-program handlet om “IQ’en til ulike folkeslag/raser” – burde man ikke klare å få skutt inn en bisetning om at vi ikke aner hvorfor vi norskinger har hoppet fra “farget nivå” til “det nivået vi er på i dag” på noen få årtier? At man ikke engang får plass til denne informasjonen i boka er da besynderlig.
Når forskning på “IQ-nivå” ble så legitimert at man drasser inn en person som i fullt alvor mener at han har forsket fram at IQ-nivå er så statisk at hele folkeslag kan sementeres inn i for eksempel søppeltømmerjobber da burde det jo være en plass til og passende å dra inn – i en bok i alle fall – at, vel, noe helt annet enn arv må ha hevet norskingers IQ nivå påfallende mange prosent på påfallende få år.
IQ skal måle G (general innteligence), IQ over tid måler tydeligvis ikke G, forskjellene i IQ viser seg å være relevante igjennom forskjellige undersøkelser (IQ er korrelert med høy inntekt, IQ er korrelert med suksess i akademia, amerikanske hæren tester for IQ fordi folk med høy IQ er utsatt for færre ulykker etc.)
Grundig anmeldelse – glimrende skrevet, Kyrre!
God og velskevet artikkel.
Jeg tror TVprogrammene var en vekker for mange.
Personlig har jeg trodd at den menneskelige utvikling bygget på to pillarer: den arvelig betingede genetiske (biologiske) og den eksterne innflytelse gjennom det ytre miljø. Enkelte individer viser en svakere eller sterkere genetisk orientering, og det samme kan sies om individets påvirking av de eksterne faktorer. Men heller ikke den genetiske faktor opererer i et vakum; også denne faktor påvirkes av hvordan genene reagerer på ytre stimuli og påvirkning.”Genene” kan bli “slipt” til, men er i utgangspunktet særdeles viktige for personens utvikling.
I så måte tror jeg ikke TV programmene erkjennelsesmessig åpnet nye dører.
Men forbehold om kryssklipping var det imidlertid ikke mindre enn sjokkerende å se i hvilken grad norske samfunnsvirtere nærmest massivt avviste de bilogiske faktorers betydning. Man fikk nærmest inntrykk av at mennesket er født som et blankt ark og at all utvikling kan forklares gjennom miljøet.Dette er naturligvis en innstilling som er lukket og særdeles lite vitenskapelig. Den er skreddersydd for sosialistiske samfunnsingeniører som her har et vitenskapelig alibi for å slippe sine teorier løs på en forsvarsløs befolkning. Både kriminalpolitikken og skolepolitikken viser de katastrofale konsekvenser av en slik politikk.
I følge teorien skulle jo kriminalitet forsvinne gjennom økonomiske og sosiale reformer og fjerning av nød som tvang mennesker til forbrytelser.
Slik gikk det ikke.
Det er vanskelig å ta en vitenskap høytidelig som i den grad lukker øynene
for andre faktorer enn dem som passer inn i en politisk ideologi.
Jeg synes også det er befriende at det nå er mulig å snakke om forskjeller mellom raser uten der4ved å bli katalogisert som nazist og rasehater.
Det kan utmerket godt være at begrepet rase ikke er et eksakt begrep, men det brukes tross alt i størstedelen av verden, også i den nokså korrekte multilaterale FN verden og i internasjonale tekster. Etter hva jeg skjønner er begrepet fremdeles brukt i vitenskapelig medisinsk forskning. Man skal kanskje være varsom med å kaste ut innarbeidede begreper og terminologi uten at man har klart for seg hva man skal bruke
i stedet for.
Rolf O. Berg
Klarer ikke å følge deg i ressonementene. Gener reagerer ikke på ytre stimuli, men reaksjon på ytre stimuli kan påvirke genene?
Ellers virker det ikke som om mange engang har forstått problemstillingen. Det er ikke enten biologi eller miljø. Biologi betyr en del medfødte betingelser, men det går ikke på egenskaper, intelligens eller atferd.
Biologien er i utgangspunktet identisk for alle, og bortsett fra de betingende refleksene er vi en organisme som styres av hvordan vi blir programmert. Programmeringen er en komplisert, men samtidig enkel prosess, og den skjer i et system som er identisk for alle. De innbyrdes prosessene i systemet gjør at vi kan utvikle oss i uendelige varianter. Miljøet vil ha mye å si, men tilfeldigheter har like stor betydning.
Om ikke all utvikling kan forklares gjennom miljøet, skal du ikke mye innsikt for å se at miljøet hittil har enorm innvirkning. Tenk bare på religioner, moral, påbud og forbud, og politikernes redsel for å påpeke mislykkede samfunnsordninger. Er det miljø eller biologi som gjør at vi tviholder på en lærerskole som er fullstendig misforstått? Er det bilogi eller miljø som skaper den vanvittige redselen for at skolen skal fungere?
Er det bilogi eller miljø som gjør at politikerne ikke stopper psykiatrien til tross for at den er gjennomgående feilslått?
Er det bilogi eller miljø som gjør at politikerne sier nei til all rusomsorg som fungerer og overfinasierer den som ikke fungerer?
Er det biologi eller miljø som gjør at var flest mannlige lærere, men nå er fleste kvinnelige? Er det biologi eller miljø som gjør at kvinner lager mat hjemme og menn på restaurant? Er det biologi eller miljø som gjør at det i fremtiden vil bli like mange mannlige sykepleiere, som kvinnelige?
Spørsmålene setter betingelser for svarene som gjør at de ikke kan besvares. Biologien er maskinen, miljøet er med på å programmere maskinen. Det er et samspill, ikke enten eller.
Hjernevask er totalt meningsløs. Har du nøkkelen var det meste misforstått og meningsløst.
Jeg klarer heller ikke å se hva som er misbrukt til teorier som er sluppet løs på en forsvarsløs befolkning. Det vi er forsvarsløse mot, det er troen på at en offentlig ansatt skal ha personlig makt over enkeltskjebner, troen på at enkeltpersoner ikke vil misbruke makt, til tross for at det er uungåelig bare etter noen timer i jobben.
Det som gjør at skole og politi svikter og er så negative for samfunnet skyldes helt identifiserbare faktorer, men så lenge nye politikere blir programmert av miljøet som vedtok politikken, vil det fortsette slik.
Flere land er nå i problemer fordi offentlige tilbud er overfinansiert uten å levere tjenesten. Vi kan krysse fingrene og håpe på en storkatastrofe, men det vil sannsynligvis ikke føre til store endringer.
Selv om menneskeheten kunne se inn i fremtiden ville den ikke endret sin adferd, den er nemlig styrt av fortiden! Det er slik samspillet mellom biologi og miljø fungerer. Men mer om det en annen gang.
Hvorfor tror folk at makt ikke vil eksistere i samfunn uten en sterk stat? Hvis de offentlige budsjettene er overfinansiert, hvorfor koster da det private systemet i USA enda mer?
Pee Wee
Fordi
- alle kostnadene og overskuddet til forsikringsselskapene kommer på toppen
- folk blir storforlangende når det er forsikringsselskapet som skal betale
- folk får skyhøye erstatninger ved feilbehandling
- sykehusene må bruke tid og penger på å sikre seg juridisk
- sykehusene er business-enheter som skal utbetale overskudd
Jan
Konklusjonen blir da at produksjon av helse forblir et kostnadskrevende rot uavhengig av hvordan det produseres
Pee Wee
Nesten.
En gang i fremtiden gidder vi ikke lengre å velge politikere som ikke vet hvordan sykehus skal drives, og vi lager lovverk som sikrer at styrene driver sykehus og ikke bruker styremøtene til å bevilde skyhøye utbetalinger til personer som ikke jobber der lengre.
Evolusjon arbeider noen gang sakte. Men den måten som fungerer best vil vinne frem.
Ingen av de nåværende politiske ideologiene er egnet til å fremskaffe gode nok samfunnsinstitusjoner og offentlige tjenester, vi må vente på maxismen, den vil rydde opp i alt.
Nå er vel ikke marxismen særlig god på å bygge institusjoner? En av dens store svakheter er vel nettopp at den helt ignorerte betydningen av institusjoner og hvordan disse burde bygges opp.
Ikke marxismen
Maxismen!
Jan,
Setter stor pris på ditt innledende bidrag her.
Det er nesten som om jeg skulle sagt det selv. Det er rart ikke politikere kan ta tak i den delen og prøve å effektivisere utdanningsløpet og ikke minst gjøre det relevant for fremtidig arbeid istedetfor å prøve å holde 90-åringer i arbeid for å motvirke eldrebølgen.
Istedetfor å få et år eller to ekstra som produktive borgere med inntekt får de et år eller to med ekstra gjeld… Det har gått inflasjon i utdanningssystemet og det ser ikke ut til å bli bedre i nær fremtid.
Sitat: Flynn-effekten har stoppet opp i Norge, dog ikke i andre europeiske land. Merkelig nok.
Kan det tenkes at dagens unge er enda latere enn de som var unge for 15-20 år siden og rett og slett ikke gidder å bruke hodet lengre fordi alt likevel faller ned i hendene på dem?? Og kan det være at skolen som tidligere lærte folk til å bruke hodet nå har blitt en koseplass istedet?
Det er mye som kan påvirke hjernen også og jeg vil tro at biologien er et godt utgangspunkt, men ikke nødvendigvis hele fasiten.
“… gruppeforskjeller ikke sier noe om enkeltindivider. Men er nå dette så sikkert, blir jeg sittende å lure på.”
Virker som om artikkelforfatteren er midt i målgruppen for hjernevask-serien i alle fall, når utsagn som dette presenteres. Har Minerva blitt Dagbladet?
Krag: Kan du kanskje presisere hva du mener?
Magnus: selvfølgelig.
Det er en nivåfeilslutning å bruke data på gruppenivå om individer. Når artikkelforfatteren likevel ønsker å gjøre dette viser han en ignorans overfor tolkningen og bruken av vitenskapelige funn (dette gjelder også for ikke-vitenskapelige funn, forsåvidt).
Denne ignoransen mener jeg også gjenfinne i Hjernevask-serien, derav målgruppekommentaren.
Ett eksempel på slik ignoranse kan finnes i innslaget om røyking, hvor Willy Pedersen snakket om at røykeadferd påvirkes av miljøet, mens Eia, da han prøvde å motbevise Pedersen, fikk en amerikaner han fant på google til å snakke om at adopterte barn ikke får adoptivforeldrenes IQ. Dette er et uttrykk for en ganske meningsløs sammenlikning som fremstår som heller et ønske om å fremme ett særlig syn enn å diskutere sak.
Krag: jeg har jo et lite resonnement rundt akkurat dette som du ikke kommenterer. Poenget mitt er at hvis gruppeforskjeller er dramatiske nok kan det bli problematisk å hevde at gruppeforskjeller ikke sier noe om individer.
PEDAGOGENE TRENGER HJERNEVASK
Kyrre Wathne etterlyser pÅ slutten av sin glitrende artikkel en “hjernevask av pedagogene”. Det ville være paa høy tid. Siden 1970-tallet har flertallet av norske pedagoger prøvd å forskningsbelegge en anti-faglig skoleideologi. Med sin forskning har de prøvd å få terrenget – skolevirkeligheten – endret i tråd med pedagogisk ideologi. Stikkord er: enhetsskolen, ikke-konkurranse, ikke-karakterer, ikke lærerautoritet, usynliggjøring av de flinke elevene, devaluering av det faglige, vekt på “trivsel” (hva nå det måtte være som generelt fenomen), skolen primært som “et sted å være, ikke for å lære”.
Hjertevarme pedagoger og kriminologer har hatt stor påvirking pÅ media og lærebokforfattere. De har fått betydelige midler fra Forskningsrådet. Spissformulert har de forsket aktivt (med “kvalitative” metoder) på problemer som har oppstått når den konkurransefrie enhetsskolen uten lærerautoritet og faglige ambisjoner skulle gjennomføres. Pedagogiske institutter og fakulteter er opprettet i forrykende tempo. Når slike enheter først er etablert er de berettiget til sin forholdsmessige del av de kjempebevilgninger som tildeles universiteter og høyskoler – med ledere som ikke leder, men kun nøyer seg med å koordinere fordelingen av statens midler til sine likeverdige pedagogikkollegaer. Slik gis det store midler til vedlikehold og forsterkning av et anti-faglig utdanningssystem.
På universitetene har pedagogene utdannet “eksperter” til sentralbyråkratiet og lærere til lærerskolene.
Dermed er gjennomføringen av ideologien systemsikret. Den aktuelle krisen i norsk lærerutdanning er en direkte effekt av enhetsskoleideologi og pedagogisk ideologisk forskning.
Når PISA banker på og demonstrerer den norske kunnskapsvegringen trer de mange pedagogikk-keiserne uten klær frem. Deres formidable lobbystyrke viser seg samtidig i en effektiv motstandskamp med å bortforklare PISA, og finne bortforklaringer på at et naboland er på verdens kunnskapstopp for 15-åringer.
Parallellen til universitetets kjønnsforskning er iøynefallende. Pedagogenes Jørgen Lorentzen er trolig Birgit Brock-Utne. Hennes tekster er utmerkete eksempler på ideologiproduksjon, med kvalitative metoder.
Om ikke Eia får sjansen til å gjøre “pedagogenes hjernevask” er det forhåpentlig andre som føler seg kallet. Slik oppmerksomhet er viktig, fordi pedagogene bærer et vesentlig ansvar for at norsk skole nå befinner seg i dyp faglig krise. Krisen har direkte sammenheng med mer enn tjue års pedagogisk forskning. Denne forskningen har lykkes med å destruere en norsk skolekultur (før 1970) av høy kvalitet. Uansett nye skolepolitiske koster vil det ta mange år å reparere skadene. Den pedagogiske forskningen har lykkes i å skape en egen norsk anti-skolekultur, en ikke-faglig annerledes-kultur. En pedagogisk hjernevask ville være et første viktig skritt til faglig renselse av de pedagogiske miljøene på universitetene, høyskolene, i departementet og lærerskolene. Deretter kunne det være håp om å gjenoppbygge den faglige og pedagogiske lærerautoriteten i norsk skole. En autoritet Finland allerede har. Der skjønner man også forskjellen på begrepene ‘autoritet’ og ‘autoritær’ og at skolen er ”et sted å lære”.