Minerva
Av: Kristian Tonning-Riise - 26. april, 2010 4 kommentarer  

I 2008 ble det kjent at APs Saera Khan hadde brukt svimlende summer på spåkoner. Nå virker det som om noen i Høyres ledelse har benyttet seg av lignende tjenester.

NRK melder at Høyres landsmøte har bestemt seg for å utsette debatten om datalagringsdirektivet. Sist gang jeg sjekket var det Høyres landsmøte som bestemmer hva som behandles og ingen andre. Høyre har tidligere reagert på bruken av sentrale føringer og forskuttering av vedtak i andre partier. Hvis Høyre fortsatt står fast ved sitt levende partidemokrati må dette altså enten være en glipp eller et forsøk på å se inn i fremtiden.

Grasrotbevegelse
Til tross for mine knappe 22 år blir kommende landsmøte mitt 5. i Høyre. Jeg har ikke akkurat vært medgangssupporter disse årene og gleder meg til mitt første landsmøte preget av skikkelig Høyre-vind. Da jeg først ble medlem var jeg mer opptatt av heavy metal enn politikk, og året 1984 ga sterkere assosiasjoner til utgivelsen av Iron Maidens 5. studioalbum enn George Orwells roman. Mye har endret seg siden den tid. Dette innlegget skal imidlertid ikke handle om meg, men i likhet med Jan Arild Snoen, som skriver noen gode refleksjoner rundt Høyres DLD-behandling, har også jeg fulgt Høyre fra innsiden i noen år. Debatten rundt DLD skiller seg helt klart ut.

I løpet av mine 5 år i Høyre kan jeg ikke huske en enkeltsak som har ført til liknende mobilisering i lokallag over hele landet. Det er ingen hemmelighet at partiets ledelse ikke har ønsket debatten som har oppstått, men DLD-debatten har tvunget frem det beste ved «grasrota» i Høyre. I andre partier er det mulig for en Martin Kolberg, el. å reise rundt på årsmøter og helle vann på bålet hvis debatter blir ubehagelige. I Høyre tar slike «skyllebøtter» fort tennveskens form. Fylke etter fylke har sagt klart nei til direktivet. Mange har riktignok utsatt behandlingen, men ingen har sagt ‘ja’. Det er tydelig hvor partiet heller.

Ansvarlig til sidrumpet
Likevel vil partiledelsen vente til alle kort og alle argumenter fra alle hold er lagt på bordet, til høringer er gjennomført, også videre. Vi høyrefolk er jo fornuftige og ansvarlige. Dette er positive egenskaper. Det er ikke nødvendigvis noe galt i å vente med å konkludere i saker og ting. Vi skal være glad for at politiske vedtak tar litt tid iblant. Kortsynthet er ikke et fenomen som politikere er fritatt fra. Dersom man ikke vet nok, eller det er vesentlige forhold som ikke er belyst, og som kan endre grunnlaget for en eventuell konklusjon, er det klokt å vente.

Det kommer imidlertid et tidspunkt hvor man går fra å være ansvarlig til å bli sidrumpet. Det er ikke slik at det alltid er konservativt å vente så lenge som mulig, eller gjøre alt så gradvis som mulig. Også en konservativ lege ville nok forsøkt å fjerne en kreftsvulst så fort som overhodet mulig. Høyres holdning til DLD begynner å ligne Solveigs sang til Peer:

«Kanskje vil der gå både vinter og vår
og neste sommer med, og det hele år
men engang vil du komme, det véd jeg visst
og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sidst»

Hadde det kun vært et ønske om å ta en veloverveid avgjørelse så hadde nok Høyre konkludert for lenge siden. Problemet er at mange sentralt i partiet er positive til DLD samtidig som de merker at stemningen ellers i partiet er svært negativ. Det er ikke rart. Argumentene for direktivet er meget tynne. Derfor skjønner jeg at DLD-tilhengere, som ikke bryr seg så mye om personvern, ønsker å vente. De er desperate etter nye opplysninger, fordi argumentene mot er så overveiende. Men for å si nei vet vi mer enn nok allerede, og nye tilleggsopplysninger endrer ikke de prinsipielle spørsmålene ett sekund.

Hvorfor vente?
DLD-tilhengernes argumenter har blitt grundig avvist en etter en, enten det gjelder EØS, barneporno, terror eller forsøk på å bagatellisere direktivets betydning. Jeg har tidligere skrevet om ja-sidens manglende argumentasjon på bloggen min, og om Hedmark Høyres behandling av saken.

Vente-fanatikerne må fortsatt svare på følgende: hva skal vi vente på? Det eneste vi kan få ut av nye høringer er tilleggsopplysninger. Hvis man virkelig er genuint opptatt av personvern er det ikke noe poeng å vente. Nye opplysninger vil ikke forandre det faktum at:

-        DLD innebærer en massiv overvåking av borgernes personopplysninger.
-        DLD står i et tvilsomt forhold til EMK artikkel 8 og 10
-        Det er svært usannsynlig at DLD vil påvirke EØS-avtalen
-        DLD ikke har dokumentert effekt, på hverken terrorisme eller barneporno
-        Og sist men ikke minst: at DLD utfordrer et av våre mest grunnleggende rettsprinsipper: at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Det er knapt en sak som har vært debattert så grundig som datalagringsdirektivet det siste året. Vi vet mer enn nok til å si nei. Høyres ledelse markerer oss som et løsningsorientert parti rede til å styre landet. Det tror jeg også vi er, men da er det på tide å vise litt besluttsomhet – også i denne saken.

  • Kristian Tonning Riise (f. 1988) er leder i Hedmark Unge Høyre, og har vært praktikant i Civita. Han studerer idéhistorie ved Universitetet i Oslo, og blogger på http://grenserforpolitikk.com

4 kommentarer til “«Kanskje vil der gå både vinter og vår…»”

  1. Gullstandard skrev 26. april, 2010 kl. 11:32

    Bøygen vinner alt med lempe…

  2. [...] «Kanskje vil der gå både vinter og vår…» [...]

  3. Atle skrev 29. april, 2010 kl. 09:59

    Og ikke minst at dette kommer til å koste enormt mye

  4. Pravda skrev 3. mai, 2010 kl. 17:02

    Jeg respektere deabatten om datalagringsdirektivet. Men å hevde at trafikkdata ikke er av vesentlig betydning for politiets oppklaring er rett og slett uredelig eller tungnemt.

    Det er gjort en rekke undersøkelser i flere land som alle konkluderer med at dette er svært viktig for politiet.(Undersøkelser er foretatt i EU, i Tyskland, i Sverig og i Norge). Undersøkelsene er gjengitt i NOU 2009:15 fra side 114 flg.

    Selve direktivet vil jo ikke påvirke oppklaringen i særlig grad fordi alle landene allerede har datalagring på nasjonalt grunnlag. For noen land medfører jo DLD også kortere lagring enn hva som følger av nasjonale regler (Irland var jo negative til DLD fordi de mente tre år lagring var nødvendig).

    Spørsmålet er om vi skal fortsette å ha datalagring eller ikke, direktivet er en måte å gjøre det på. Effektivitetenkan ikke måles mot i dag hvor vi har lagring, den må måles mot et alternativ som ikke er lagring.

    Argumenter gjerne mot direktivet, men det er et uomtvistelig premiss at trafikkdata er effektivt for politiet

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS