Godt skrevet. En velferdsstat hvor vi lover at stadig færre skal betale stadig mer til stadig flere er jo i grunn å stjele fra de som kommer etter oss.

Problemet er at debatten ikke er i nærheten av å begrense noe som helst. Diskusjonen går alltid på å utvide velferdsstaten. Aldri noen justeringer. Du så det nettopp i sykelønnsdiskusjonen. Den skulle ikke røres. Den skulle være 100%. Ikke 99% ikke 70% ikke 88% – den skulle være 100%!

Fortsetter vi slik som dette, spesielt når andre land gjør justeringer fordi de har kniven på strupen, så går det galt. Det ser du også.

Egentlig er folk som SMG i kombinasjon med sosialistene selve årsaken til problemet. Flere av de underliggende årsakene til våre problem som økonomisk globalisering og innvandring har kommet til som en følge av at sosialistiske og liberalistiske intellektuelle fra den øvre middelklassen har klart å presse frem sine ideer på bekostning av alle andre og ikke minst samfunnet som helhet.

Du tar ikke hensyn til at dagens velferdsordning ikke er bærekraftig. Ja, dagens samfunn er på mange områder bedre enn hva det var for kun kort tid siden. Vi tar bedre vare på de vanskelig stilte, og folk flest er mye mer mobile. Dessuten har man enda ikke opplevd de negative følgene av demografiske endringer og redusert tilgang på kompetent arbeidskraft (da tenker jeg på at 50-60% av real- og språklærerene + mange av landet ingeniører går av med pensjon innen 5 års tid).

Men dette landet, og store deler av vesten, har levd på kredittkort og har latt ”sosial rettferdighet” gå på bekostning av bærebjelken i det moderne samfunn. Dette vil bli avslørt innen kort tid, uavhengig av at slike ”velferdsmotstandere” som meg påpeker dette.

Så kan man spørre; Hvem er det som er mest ondsskapsfull? De som påpeker at noe er alvorlig galt, og mener at vi bør gjøre endringer slik at vi i det minste kan få et bærekraftig samfunn, eller er det de som lukker øynene og heller kjører velferdsstaten rett i fjellveggen?

Når man leser statsbudsjetter helt tilbake til 2001 at velferdsstaten ikke er i nærheten av å være bærekraftig – til tross for ekstraordinære inntekter fra oljebransjen som var ment til å fordeles over mange generasjoner – er det rart at ingen kaller en spade for en spade. For meg virker det som om alle bare håper at problemene ikke påviker dem, men at fremtidige generasjoner får løse problemet. For meg er _dette_ ren ondskap!

Ja, sterkere bånd mellom generasjoner hadde garantert hadde negative følger. Men det hadde bedret mye også.