Vi trenger en mer pragmatisk og løsningsorientert tilnærming til velferdsstatens utfordringer.
Velferdsstaten fungerer bedre når det finnes private bedrifter som konkurrerer med det offentlige. Ja, en forutsetning for at velferden skal kunne bevares og utvikles er faktisk bedrifter i velferdssektoren som går med økonomisk gevinst. Og det finnes ingen holdbar prinsipiell innvending mot å la gevinsten havne i lommene til privatpersoner. Den største vinneren er uansett alltid den som får et bedre velferdsstilbud.
Nei, dette er ikke hentet fra NHOs politiske program. Det er den tidligere svenske finansministeren og sosialdemokraten, Kjell Olof Feldt, som skrev dette (i Dagens Nyheter i 2006). Sitatet viser en befriende pragmatisk og løsningsorientert tilnærming til velferdsstatens utfordringer. Selvsagt kunne mange norske politikere sagt det samme, men svenskene har lenger erfaring med konkurranseutsetting enn oss. Hos oss ender debatten alt for ofte i en ideologisk skyttergravskrig hvor man oppnår lite annet enn befeste motsetninger.
Privat sektor har aldri utgjort en trussel mot velferdsstaten. Tvert i mot, det er privat sektor som gjør velferdsstaten mulig. Allikevel er det et politisk hovedpoeng for en del å holde private selskaper langt unna den tjenesteproduksjonen som det offentlige har ansvaret for.
Mot en bærekraftig velferdsstat
I Soria Moria II (regjeringserklæringen) kan vi lese at ”bare robuste offentlige løsninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden”. Det er ikke vanskelig å være enig. Et kjennetegn ved den nordiske modellen er nettopp at vi har tillagt det offentlige ansvaret for tilbudet av velferdstjenester. Alle, uavhengig av lommebokens størrelse, skal ha tilgang på nødvendige og gode velferdstjenester. Men det truer ikke denne velferdsmodellen om man lar profesjonelle tjenesteleverandører stå for selve utførelsen av tjenestene. Istedenfor den ørkesløse debatten om ”privatisering kontra velferd”, bør vi diskutere hvordan private tjenesteleverandører kan bidra til å gjøre vår velferdsmodell bærekraftig også i fremtiden.
Privatisering av velferden innebærer at enhver selv må kjøpe seg de velferdstjenester man trenger og har råd til i et privat marked – lommeboken er avgjørende. Ingen tar til orde for dette i Norge, ihvertfall ingen av partiene på Stortinget eller noen av arbeidslivets organisasjoner. Men, så var det selvsagt heller ikke privatisering av velferden sosialdemokraten Kjell Olof Feldt tok til orde for.
Det er neppe heller privatisering av velferden som er målet for Arbeiderparti-ordføreren i Kongsvinger. ”Vi driver ikke kommunal tjenesteproduksjon ut fra prinsipper, men ut fra hva som gagner innbyggerne våre”, sa Arve Bones til bladet Fontene (13. november i fjor) i en artikkel om kommunens økte innkjøp fra private tjenesteleverandører. Ordføreren har rett. Velgere flest har ikke en ideologisk tilnærming til velferdstjenestene – det handler i praksis om ”det du trenger – når du trenger det”, og i liten grad om hvem som faktisk leverer tjenesten.
Brukerne i sentrum
Konkurranse fra profesjonelle private aktører kan bidra til nye måter å gjøre ting på – kort sagt nødvendig tjenesteinnovasjon. Hvis man i tillegg gir brukerne reell valgfrihet mellom ulike kvalitetssikrede alternativer – som alle har rett til – så blir vår velferdsmodell bedre i stand til å møte individuelle behov og ønsker. Folks forventninger til økt valgfrihet er neppe noe som vil avta med årene. Valgfrihet fordrer noe å velge mellom. Det er en banal sannhet som dessverre ikke er like opplagt for alle.
Det er dokumentert gang på gang at konkurranse frigjør ressurser i kommunene – ressurser som kan brukes til bedre tjenester for flere. Men, fakta er ikke nok. Konkurranseutsetting er åpenbart ikke lystbetont. Motkreftene er raske med beskyldninger om ”rasering av velferden” eller enda verre, at man forsøker å innføre ”amerikanske tilstander”. Derfor er også omfanget av konkurranseutsetting så lite i Norge, sammenlignet med våre naboland. Erfaring viser at det er langt fra motstandernes retorikk til realitetene i kommunene som har erfaring med privat tjenesteproduksjon.
Partiene har nå startet programprosessene foran neste års kommunevalg. Forhåpentlig vil færre politikere gå på ideologisk autopilot og heller tenke som Kjell Olof Feldt. Hensynet til mottagerne av tjenestene og velferdsmodellens fremtidige bærekraft bør være avgjørende.
- Dag Ekelberg (f. 1968) er direktør for næringspolitikk i NHO Service.
