Jens Stoltenberg gjorde noe så unorsk som å markere nasjonaldagen i et land som faktisk er furet og værbitt. Beslutningen var riktig og timingen god.
Jens Stoltenberg hadde ikke vært i Afghanistan siden 2005. Jeg har tidligere kritisert ham for dette på lederplass. Det er et imperativ at en statsminister ansvarlig for norske styrker i krig viser både det norske folk og våre soldater at han står hundre prosent bak dem han har sendt ut i krigen.
Når han først hadde ventet så lenge, skal han ha ros for timingen: Han kunne reist en mer anonym dag, men valgte en dag vi i Norge lenge – med en ikke ubetydelig stolthet – har forbundet med marsjerende skolekorps, ikke marsjerende soldater. Dagen har vært norsk nasjonalromantikk, bunader, furet værbitt over vannet, med en dash av Sverre som talte Roma midt imot.
Men når det blir krevet av oss, må dagen også markere noe annet: At også vi, når det blir krevet, for dets fred, dets fred, slår leir. Statsministeren har nå oppfylt to av de fire råd jeg kom med til Faremo på lederplass da hun tiltrådte. Når statsministeren nå har løftet krigen i Afghanistan høyere opp på sin offentlige agenda, benytter jeg muligheten til å gjenta de to siste: Opphev begrensningene på hvor norske styrker kan brukes, og signaliser vilje til å sende flere soldater. Slik vil de bli bedre i stand til å gjøre det som kreves av dem: Slå leir for freden i Afghanistan.
- Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva.
Stoltenberg har fortsatt litt vansker med å ta ordet “krig” i sin munn.
Dagavisen “Et brutalt svik å trekke seg ut nå”
http://www.dagsavisen.no/utenriks/article485894.ece
Men muligens nærmer han seg realitetenes verden?
De virkelige grunnene for krigen i Afghanistan er ganske forskjellige fra de offisielle.
Craig Murray var inntil 2004 Storbritannias ambassadør i Usbekistan. Murray beskriver Usbekistan som en stalinistisk totalitær stat som utelukkende eksisterer på grunn av støtte fra USA. Murray ble sparket som ambassadør etter at han ble litt for åpenhjertig om hva han fikk vite mens han var ambassadør i Usbekistan.
Som ambassadør i Usbekistan fikk Murray tilgang til dokumenter som beviste at motivasjonen for USAs og Storbritannias militære aggresjon i Afghanistan hadde å gjøre med de naturlige gassforekomster i Usbekistan og Turkmenistan. Amerikanerne ville ha en rørledning som gikk utenom Russland og Iran, og gikk gjennom Afghanistan. For å sikre dette, var en invasjon nødvendig.
Tidligere ambassadør Murray skriver: “Hvis du ser på utplassering av amerikanske styrker i Afghanistan, i motsetning til plasseringen av andre NATO-lands styrker i Afghanistan, vil du se at de amerikanske styrkene er plassert for å beskytte rørledningstraséen. Det er hva dette handler om. Det handler om penger, det handler om energi, det handler IKKE om demokrati.”
Forhandlingene om utnyttelsen av gassforekomstene i Usbekistan og Turkmenistan ble sluttført mens George W. Bush fortsatt var guvernør i Texas, og FØR Bush ble president i USA. Forhandlingene ga som resultat at Enron fikk rettighetene til Usbekistans og Turkmenistans naturlige gassforekomster, og Unocal fikk rettighetene til å utvikle rørledningen gjennom Afghanistan.
Og hvem var USAs motpart i disse forhandlingene? Det var Karzai, den amerikansk-innsatte “presidenten” i Afghanistan, som ikke ville sitte som “president” i mange dager heretter dersom han ikke hadde støtte fra amerikanske (og norske) bajonetter.
Ifølge Murray så er amerikanske styrker i Afghanistan plassert langs traséen til den kommende rørledningen. Årsaken til at antall amerikanske soldater i Afghanistan er økt med 30 000, er at byggingen av rørledningen er planlagt påbegynt i 2011.
En annen viktig grunn til invasjonen i Afghanistan er at Taliban-leder Mullah Omar fikk forbudt opiumsproduksjonen i juli 2000, og dermed ble den afghanske opiumsavlingen ødelagt i 2001. Dette var helt analogt til hva som skjedde i 1839 da Manchu keiseren i Kina beordret opiumsavlingen ødelagt, for å gjøre en slutt på det kinesiske folkets avhengighet av narkotika.
Rothschild familien beordret dengang i 1839 den britiske hæren å gjøre invasjon i Kina for å beskytte familiens interesser i opium. På samme måte fikk NATO ordre om å invadere Afghanistan i 2001 for å sikre USAs fortjeneste fra narkotikatrafikken. Afghanistan var kilden til 75% av verdens heroin, og på grunn av at mulla Omar beordret ødeleggelsene av opiumsavlingene i 2001, måtte Taliban-styret i Afghanistan avsettes umiddelbart for å sikre fortsatt fortjeneste fra narkotikahandelen. Invasjonen var vellykket, og allerede i 2002 kom det meldinger om rekordavlinger av opium i Afghanistan. Oppgaven til norske soldater i Afghanistan er å sikre opiumsavlingene og at narkotikaen flyter fritt til Vesten, herunder Norge. At norske soldater gjør en utmerket jobb i Afghanistan kan vi se av at heroin har aldri vært så billig i Oslo som nå.
Når man kjenner den virkelige motivasjonen for amerikansk (og norsk) aggresjon i Afghanistan, nemlig gass, olje og narkotika, så er det også lett å se at den militære aggresjonen mot Afghanistan ikke vil bli avsluttet med det første.
OSUP: Her var det mye rart.
1) Du burde se på hva ti år med krig i Afghanistan har kostet, og sammenlikne det med hva USA og Storbritannia potensielt kunne tjene på en rørledning gjennom Afghanistan.
2) Har du noen kilder på dine påstander om Opiumskrigen? Jeg foreslår at du begynner på Wikipedia og fortsetter med denne klassikeren hvis du vil vite hvordan ting henger sammen.
Jeg kjenner ikke til det Osup kommer med her, men
Ad Magnus:
1): Hvem betaler kostnadene for “ti år med krig i Afghanistan” og hvem får de potensielle inntektene fra en “rørledning gjennom Afghanistan”?
Kan det tenkes at det er snakk om to ulike grupper?
Vill gjetning: de styrte og de styrende? Henholdsvis skattebetalerne og oljelobbyen? Behøver ikke være konspirasjonsteoretiker for å se den muligheten, i alle fall.
Terry: Når man ser hvor forsvinnende små inntekter det potensielt dreier seg om – sett i forhold til kostnadene krigen i Afghanistan har påført – vil man tro at så kyniske og mektige bakmenn som du forutsetter kunne funnet andre og mer effektive måter å ekspropriere skattebetalernes penger på.
For å ta et annet eksempel: Ved det som regnes som maksimal utnyttelse av oljereservene, vil Irak kunne selge olje for ca 75 mrd dollar i året (brutto) med dagens høye priser. Hvor mye av dette tilfaller amerikanere eller amerikanske selskaper? En svært liten andel, om noe i det hele tatt*. Hvor mye kommer krigen til å ha kostet, when all is said and done? 1000 mrd dollar er vel et konservativt estimat.
Til sammenlikning har Afghanistan svært liten betydning for oljemarkedet, og gevinsten amerikanere og briter ville ha fått av en oljerørledning er forsvinnende liten i forhold til det krigen der har kostet.
*Fra Time, 12. desember 2009:
Those who claim that the U.S. invaded Iraq in 2003 to get control of the country’s giant oil reserves will be left scratching their heads by the results of last weekend’s auction of Iraqi oil contracts: Not a single U.S. company secured a deal in the auction of contracts that will shape the Iraqi oil industry for the next couple of decades.
OSUP`s innlegg viser at det finnes uante muligheter til å engasjere seg i konspirasjonsteorier når det gjelder virkelighetsfjerne beskrivelser fra denne del av verden.
Jeg skal la olje/gass delen av innlegget ligge
.
Når det gjelder narkotika delen klarer jeg ikke helt å fatte at et land som USA som bruker millioner av dollars for å bekjempe den ulovlige produksjon og omsetning av narkotia i land som Mexico og Colombia (bl.a.)
sånn plutselig skal skifte politikk og i Afghanistan gå inn for fortsatt narkotika produksjon/omsetning og at en av hovedgrunnene til Afghanistan intervensjonen i 2001 var å beskytte amerikansk profitt fra narkotikaproduksjonen i Afghanistan.
Bortsett fra det; i følge hva jeg vet havner det aller meste av heroin produksjonen fra Afghanistan i Europa og den amerikanske heroin import kommer etter hva jeg vet fra andre kilder.
Når det gjelder Talibans holdning til narkotika var vel denne neppe så
entydig som innlegget forsøker å vise. Det finnes mange eksempler på at selv om Taliban retorisk slo ned på opium dyrkingen i landet, finnes det tilsvarende mange eksempler på at Taliban andre steder tillot opiumdyrking av økonomiske grunner.Men det finnes også eksempler på at Taliban ved flere anledninger ødela slikeavlinger.
Den parallell som søkes etablert til den kinesisk-britiske opiumskrig fra 1830 årene er helt forfeilet.
Hipp hurra! Denne dag, Den 17. mai, feirer vi vårt ærede fedrelands posisjon som Amerikas nikkedukke #113!
Lenge leve patriotismen! Én nasjon, under Staten!
bleurhghgg…
Dere skuffer igjen, Minerva.