De fattige vil kanskje alltid være blant oss. Men det er fullt mulig å gjøre noe med tiggingen i norske gater.
Hver morgen går jeg fra mitt hjem ved Enerhaugen til kontoret i Oslo Sentrum, og den samme traséen tilbake etter endt arbeidsdag. Hver dag, sommer som vinter, passerer jeg et titalls tiggere ved Grønlandsleiret, ved Oslo S, Storgata og Akersgata. Det er i stor grad de samme som sitter der dag ut og dag inn – den gamle mannen med det viltvoksende grå skjegget ved 7-11, konen med de medlidende øynene ved Stargate. I fire-fem tiden om ettermiddagen samles de seg gjerne ved Grønland T-banestasjon, og på varme dager holder de grillfest ved den nye volleyballbanen i Eventyrparken. Foreløpig har jeg kun sett tiggere bruke de nye offentlige grillene der.
Om kveldene utenfor barene ved Rockefeller får man også nærkontakt med tiggerne, som har skjønt at fulle nordmenn er mer tilbøyelige til å gi dem penger enn de er i edru tilstand. Nylig kom jeg i snakk med en ung mann fra Romania utenfor baren Robinet. Han fortalte at han hadde betalt en mann i hjemlandet en stor pengesum for å komme til Oslo for å jobbe. Men da han ankom med buss var det ingen jobb i vente. Snarere måtte han tigge for å få penger til å kunne reise hjem igjen.
Organisert virksomhet
Hvorvidt den sistnevnte tiggerens historie er sann, er uvisst, men en ting er sikkert: Tiggingen utført av folk fra Romania og andre land er organisert. De kommer gjerne hit i grupper, og samler inn penger enten som hovedgeskjeft eller som et skalkeskjul for å drive vinningskriminalitet. Dommer og leder av Europarådets Overvåkingsorgan for den europeiske konvensjon mot menneskehandel, Hanne Sophie Greve, frontet i høst et forbud mot tigging. Til VG uttalte hun at ”kriminelle følger med hvordan ulike land ordner seg med lover og regler. Finnes det smutthull blir det utnyttet.” Å forby tigging vil motvirke menneskehandel med tiggere fra Øst-Europa, mener hun. Greve var krystallklar på at storparten av tiggerne fra Øst-Europa i Norge er en brikke i organisert kriminalitet.
Imidlertid synes et forbud å være et stykke unna. For det første fordi løsgjengerloven ble opphevet av et samlet Stortinget så kort tilbake til som i 2005, og for det andre fordi verken justisminister Storberget eller politiet ved Arne Johannesen er interessert i å innføre et forbud. Sistenevnte mener det vil bli for vanskelig å håndheve.
Utvidelsen av EU
Hvor mange tiggere det er i Oslo og Norge er usikkert, men skal man dømme etter alle dem man ser på gaten i løpet av en dag i Oslo, må det være hundrevis. Og mange av de samme personene har jeg sett i flere år. Tiggerne i Norge er en direkte effekt av innlemmelsen av Romania og Bulgaria i EU i 2007, som gjorde det mulig for folk fra disse landene å oppholde seg 90 dager i land i Schengen-området. Ordningen er lagt opp slik at man ikke kan oppholde seg i et Schengen-land i mer enn 90 av de siste 180 dagene. Men det er den enkeltes plikt å overholde dette kravet – og det synes åpenbart at få tiggere i Norge overholder denne plikten.
Tiggere fra Øst-Europa oppholder seg her med turiststatus, men det er tydelig at de oppholder seg i Oslo og andre steder i Norge som alt annet enn turister. Å tigge for livsopphold må kunne karakteriseres som å drive forretning, og derfor ikke lov med turiststatus. Hvis en tigger kan dra inn rundt 1000 kroner på en god dag, så betyr det at et hundretalls tiggere som er organisert kan dra inn relativt mye penger i løpet av en kort periode.
Bergensmodellen
Vi må anerkjenne at tigging er et problem, og et ordensproblem så vel som et kriminalitetsproblem. Så lenge det ikke er noen ny løsgjengerlov på trappene, må myndighetene lokalt ha mulighet til å gjøre noe med dette problemet.
I Bergen har man i de lokale politivedtektene innført at folk som tigger må sende inn melding om at de skal tigge til politiet. Erfaringene viser at de utenlandske tiggerne heller avslutter sin virksomhet i stedet for å sende inn en slik melding. På samme tid har politiet innført vedtekter om at folk som spiller på gata for penger eller driver salgsvirksomhet som salg av roser eller rosa hatter må ha tillatelse og at dette kun kan foregå på anvist sted. Erfaringene fra Bergen viser at dette er en modell som funker.
Aggressiv og organisert tigging er til sjenanse for de som bor steder hvor dette foregår. Vi kan ikke ha en stilletiende aksept for denne organiserte virksomheten. Europa og Norge har forandret seg siden 2005, så spørsmålet er om det ikke er aktuelt å vurdere å gjeninnføre løsgjengerloven. I mellomtiden bør Oslo og andre byer følge Bergens eksempel og drive kontroll med tiggerne gjennom de lokale politivedtektene.
- Erik Lundesgaard (f. 1980) er styreformann i Lundesgaard forlag og medlem av Gamle Oslo Høyre.
Enkle løsninger på kompliserte problemstillinger er sjeldent gode løsninger: http://www.nettavisen.no/innenriks/ioslo/article2046470.ece
Nå sier de ikke så mye om hvordan de har kartlagt dette. Om man i stor grad har basert det på spørsmål, så, vel..
Og det var vel kun et par dager siden man leste om kamp mellom gjenger av sigøynertiggerene i Trondheim. Sorry, lei av at det hele tiden heter ‘rumenere’, selv om alle vet hvem det er snakk om. Kona jobbet med noen rumenere i et prosjekt, og de tok seg nær av å bli assosiert med dette.
Har selv sett en av disse ‘fattige’ bli plukket opp under Vaterlandsbroen av en feit tyskregistrert Mercedes etter endt ‘arbeidstid’. Typen mercedes som har veldig mange bokstaver bakpå, godt over millionen om man skal kjøpe den i Norge vil jeg tro.
Og om de drar inn bare noen hundrelapper om dagen, så har de ikke råd til å spise. Har også lagt merke til at det kun er de som bruker disse grillene ved volleyballbanene. Det går i potetsalat og store pakker med koteletter. Vel er dette billigste kjøtt, men har de kjøpt det blir det ikke rare overskuddet. Så jeg har alltid i grunnen tvilt på at det er kjøpt.
Den beste måten å få slutt på tiggingen er at folk slutter å gi penger til tiggere. Så lenge tiggingen ikke forløper aggresivt, kan jeg heller ikke se det store problemet med at også tiggere er en del av bybildet.
Forbud mot tigging vil være akkurat like tåpelig som forbud mot kjøp og salg av seksuelle tjenester. Istedenfor å diskutere hvordan vi skulle innføre flere lover burde vi diskutere hvordan vi kunne avskaffe flere.
Å tillate tigging, er å tillate organisert kriminalitet. Sammenligningen med forbud mot kjøp av sex halter i og med at det allerede fantes en lov mot å tjene penger på andres sexsalg; den så kalte hallikparagrafen. Tiggerne tilhører gjenger som også driver med lommetyveri, nasking og innbrudd. Det er ingen grunn til at Norge skal lokke til seg kriminelle østeuropeere, vi har nok kriminelle fra før. Jeg tror at de innpåslitne nigerianske horene som antastet gud og hvermann bidro til at folk støttet opp om et forbud mot kjøp av sex. Og de ble faktisk borte en stakket stund. Det er lov å håpe at de plagsomme østeuropeiske tiggerne fremprovoserer et forbud mot tigging.
Sammenligningen var utelukkende på moralsk grunnlag. Det at det “eksisterte en lov” gjør ikke pr.definisjon at det var en rett lov. Sannsynligvis burde 80-90 % (joda det er tenk på et tall) av alle lover, forskrifter og reguleringer fjernes på dagen, jo flere lover du lager, jo flere byråkrater og kriminelle får du.
I den utstrekning at noen oppfører seg aggresivt eller voldelig – så skal selvfølgelig sanksjoneres – men da fordi det er aggresiv/voldelig oppførsel, ikke fordi det er tigging.
Eirik Løkke: I utgangspunktet er jeg enig med deg i at man ikke kan lovregulerer bort alt man ikke liker. Dog et hjertesukk… Bor selv i Trondheim, jobber i sentrum, og det er et mas – men det kan jeg saktens tåle. Kopper som stappes opp i neseborene mine kan jeg kanskje også tolerere. Men det er så ukoselig at mange roper “bitch” etter meg når de ikke får noe, det skjer rett som det er. Jeg må gå denne kanossagangen hver ettermiddag på vei hjem fra jobb. Skal jeg virkelig være nødt til å betale meg gjennom Midtbyen for å slippe sånt? Hva er aggressiv oppførsel? Jeg tviler på at det kvalifiserer at noen roper skjellsord etter meg, det er jo ingen stor sak, eller hva? Bare veldig utrivelig.
Eirik Løkke:
Det er riktig at oppførsel på privat eiendom ikke bør gjennomreguleres av politikerne, og hadde bygatene vært privat eiendom der eierne kunne ha kastet bort tiggerne har det gått helt fint. Bygater er i dag offentlig eiendom og da må man forvalte den slik at ikke nærliggende privat eiendom ikke forulempes. Tiggere gir bygatene en lavere status, skremmer kunder vekk fra sentrum og senker verdien på privat eiendom generelt.
Da har man tre mulige løsninger: privatiser gatene, forby tigging generelt, eller fjerne tiggerne fra offentlig grunn på noen måte. Min stemme går til enten det første eller siste, men i dagens politiske situasjon virker kun den siste mulig
Jeg ser ikke problemet med å forby tigging for tilreisende, da forsvinner alle sigøynerne som drar på tiggertourne i Norge og all kriminaliteten de fører med seg.
Jeg har heller ikke så mye til overs for narkomane tiggere og har ofte tenkt på om staten totalt sett ville spart penger hvis de delte ut gratis doser til narkomane. Det sammen med et par suppekjøkken som deler ut mat ville vell eliminert hele problemet, og fjernet hele den organiserte kriminaliteten rundt omsetning av narkotika. Tenk hvor mange som tjener fett på omsetning av narkotika i alle ledd, fra kurerer, selgere, lånehaier og så videre.
Vet noen når politivedtektene i Bergen kom opp med disse forskriftene?
[...] Innlegg i Minerva 19 mai, 2010. [...]