Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Norske skattebetalere sprøyter penger rett inn i Malawis statsbudsjett – et land som dømmer homofile til 14 års staffearbeid.

Malawi er et av Norges ”hovedsamarbeidsland”, som de landene som har de groveste sugerør ned i norsk statskasse kalles i nytale. En del av støtten, 70 millioner kroner i året, går direkte til statsbudsjettet. I 2005 ble det inngått en fem-årig avtale om dette. Det betyr at avtalen utløper ved utgangen av inneværende år.

Malawi er ikke et mislykket land, der bistanden åpenbart er bortkastet. Landet er heller ikke blant de verste når det gjelder menneskerettigheter. Nettopp derfor er det en grei test på hva vi skal akseptere av våre ”samarbeidspartnere”.

Torsdag ble to homofile menn dømt til 14 års straffearbeid for sin legning og praktiseringen av den. De ble arrestert straks etter at de hadde gjennomført en ekteskapssermoni i desember.

Jeg synes det er interessant hvordan bistandsminister Erik Solheim ordlegger seg overfor NTB i sakens anledning. Han er ”bekymret” og mener dommen er ”kritikkverdig”. 14 års straffearbeid for å ikke ha gjort noe galt – jeg kan tenke meg sterkere og mer passende uttrykk enn ”kritikkverdig”.

Videre:

Det skaper et mønster for å straffeforfølge mennesker på grunn av seksuell orientering. Norge mener det ikke er i tråd med menneskerettighetene, sier Solheim.

Legg merke til den relativistiske språkbruken. Norge mener at dette ikke er i tråd med menneskerettighetene. Hvorfor ikke slå fast at dette er i strid med menneskerettighetene? Kanskje fordi menneskerettighetene ikke er universelle i Solheims verden, men en vestlig konstruksjon?

Solheim vurderer reaksjoner:

Ambassaden er i tillegg i dialog med andre lands ambassader, og vurderer en felles reaksjon nå når straffeutmålingen er klar, sier han.

Vi får se om det hele koker bort i et mildt klaps på lanken (ikke på baken, altså).

Hva bør gjøres? Dersom vi legger til side den prinsipielle drøftelsen om bistand og om den virker, gjenstår menneskerettighetskriteriet. For regimer som bryter menneskerettighetene, er det et aktuelt tiltak å kanalisere bistanden utenom statens organer, og i det minste stoppe den direkte innsprøytningen i statsbudsjettet.

Dette bør gjøres her. Vi kan rett og slett ikke gi direkte betaling til et regime som dømmer homofile til 14 års straffearbeid. Avtalen om budsjettstøtte bør derfor ikke fornyes, og dette burde Solheim fortelle Malawis myndigheter allerede nå. På den måten utøves også et press for å endre domfellelse ved en appell. I praksis kan man oppnå å gå tilbake til status fra i fjor, med en sovende lovparagraf mot homofili.

Og det er vel også problematisk at mer enn halvparten av norsk bistand til Malawi går til bekjempelse av Hiv/Aids når et av tiltakene landet benytter seg av er å fengsle homofile?

Men egentlig er problemet verre. Mye tyder på at et klart flertall av Malawis befolkning er enige i dommen. Vi har her altså ikke å gjøre med et tyrannisk regime og en undertrykt befolkning, slik vi for eksempel har det i Zimbabwe. Kan man da trekke tilbake støtten til landets regjering, men opprettholde den til befolkningen?

Vi finner en parallell i Afghanistan, som ble diskutert på Minervas frokostmøte på torsdag. Vi vet godt at det afghanske regimet ikke vil oppfylle våre menneskerettighetskrav til punkt og prikke, rett og slett fordi de store flertallet av afghanerne er uenig i menneskerettighetene og velger en streng fortolkning av islam for eksempel i forhold til kvinners og ikke-muslimers rettigheter. Det beste vi kan håpe på er at et vestvendt regime av type Karzai, støttet opp av massiv økonomisk bistand, vil stoppe henrettelse av homofile og ateister, og gi jenter utdanning, mens alternativet – Taliban & Friends, er langt verre.

Afghanistan-parallellen viser at bistand også kan være et spørsmål om det minste onde. Vi kan altså forsvare å støtte et regime som bryter menneskerettighetene dersom dette regime uten bistand ville falle, og erstattes med et langt verre. Så vidt jeg vet, er dette ikke et relevant utfall i Malawi.

Konklusjonen står derfor. Bistanden direkte til statsbudsjettet må avvikles. Etter mitt skjønn bør også den øvrige bistanden stoppes. Malawi er ikke en verdig mottaker av nordmenns penger.

Twitter: @jasnoen