Aftenposten mener Navs problemer forsterkes av at uvanlig mange slutter i jobben, men har ikke tatt bryet med å sjekke om dette faktisk er tilfelle.
Aftenposten gjorde forrige onsdag et stort nummer av at en av fire NAV-ansatte har sluttet de siste tre årene. Overskriften: Nav mister en av fire statsansatte. Ingress: En tredjedel av de statsansatte ved dagens Nav-kontorer er rekruttert etter 2006. Totalt har nesten 3500 sluttet i Arbeids- og velferdsetaten de siste tre årene.
Det inntrykket leseren må få etter å ha lest artikkelen er at uvanlig mange slutter i Nav. Torsdag skrev Aftenposten en bekymret lederartikkel om dette – ”når så mange ansatte slutter på så kort tid ….”. Lederskribenten mener også at den påståtte store avgangen og medfølgende kompetansetap medvirker til de problemene Nav sliter med.
Men ingen steder i Solveig Ruuds artikkel eller i lederartikkelen sammenlignes avgangstallene i Nav med arbeidslivet for øvrig. Det gjøres heller ikke i den ekspert-rapporten som Aftenpostens oppslag er basert på.
I rapporten fremgår det på s. 93 at mellom 1. august 2006 og 1. mars 2010 har 26 prosent av de ansatte i Nav sluttet, eller 3469 personer. En stor andel av disse har gått av med ulike former for pensjon. Dessuten har omkring 600 personer ikke sluttet i det hele tatt, men blitt overflyttet til Helsedirektoratet/Helseøkonomiforvaltningen fordi deres arbeidsoppgaver (frikortordningen) er overflyttet dit. Dette tallet fremgår ikke av ekspertrapporten, men er opplyst meg fra Arbeidsdirektoratet, samt at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm oppgir det i et tilsvar i Aftenposten fredag 21. mai. (Det fremkommer ikke om noen av disse senere har sluttet).
Trekker vi ut de 600 som er overført til Helsedirektoratet, gir det en avgang på drøye 21 prosent og på tre år og syv måneder, ikke 26 prosent på tre år som Aftenposten skriver. Minus de 600 ser vi også av tabell 8.4 at det i 2008 og 2009 var flere som gikk av med pensjon enn som sluttet til fordel for en stilling utenfor Nav.
Den årlig avgangsrate blir dermed knappe 6 prosent, noe som tilsvarer at arbeidstakerne i gjennomsnitt står 17 år i jobben. Det er fristende å stille et retorisk spørsmål til leseren: Har du eller dine foreldre jobbet 17 år samme sted? Har mer enn en av 17 på din arbeidsplass sluttet i løpet av året som har gått?
Men en slik sammenligning er ikke helt reell, siden det er mange i Nav som har skiftet arbeidsplass innen Nav-systemet, og disse omfattes ikke av de 21 prosentene. Den interne omrokkeringen er spesielt stor siden Nav-reformen nettopp besto i å slå sammen trygde- og sosial-kontorene og A-etat.
Hvordan står det til i Nav sammenlignet med resten av arbeidslivet? Svaret er ikke helt enkelt, fordi avgang måles på ulike måter.
En interessant kilde er sektorfordelte tall som Arbeidsforskningsinstituttet la frem i 2000, og som gjelder perioden 1996 til 1998. Her ser vi at gjennomsnittelig årlig turnover er høyere enn 6 prosent i ni av de ti sektorene som er med i oversikten. Eneste unntaket er bergverksdrift. Offentlig forvaltning ligger på 10 prosent, helsesektoren på det samme og undervisning på 11 prosent. Tallene stemmer godt med Levekårsundersøkelsen fra 1997, som viser at omtrent en av ti skiftet arbeidsplass i løpet av året. Dataene er riktignok noe gamle, men det er ingen grunn til å tro at omstillingene i arbeidslivet har gått ned siden den gang.
Men tallene er altså ikke helt sammenlignbare. En lærer som skifter skole kan fremkomme i denne statistikken som en som har skiftet arbeidsplass, mens en Nav-ansatt som skifter kontor innen Nav ikke vil gjøre det i rapporten fra ekspertgruppen. (Jeg skriver kan, fordi Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet, som laget denne undersøkelsen, oppgir til meg at det var opp til respondenten å definere hva hun la i definisjonen av turnover i denne undersøkelsen, nemlig ”ny jobb i en annen virksomhet”.)
I 2005 utarbeidet konsulentselskapet Econ (min tidligere arbeidsgiver) en rapport om omstillingene i Staten fra 1998 til 2003. Den inneholder også tall på hvor mange som sluttet i staten. Disse tallene er sammenlignbare med andelen som har forlatt Nav. Vi unngår problemet med lærere som skifter skole og Nav-ansatte som skifter kontor, siden sluttallene i begge tilfeller bare inkluderer dem som har forlatt staten/Nav helt.
Tabell 5.4 på s. 19, som omfatter alle statsansatte bortsett fra de etatene som ble fristilt i perioden, viser at andelen som sluttet helt i staten varierte mellom 4,1 og 9,1 prosent pr. halvår eller 13-14 prosent på årsbasis. I tillegg gikk et par prosent over i statlig virksomhet i en annen sektor. Avgangen var altså mer enn dobbelt så stor som den Nav har opplevd etter reformen.
På hjemmesiden til Kommunenes Sentralforbund finner vi at turnover i kommuneforvaltningen i 2008 var på 11,7 prosent. Jeg har innhentet ytterligere statistikk fra KS og sett på jobbskiftene blant de ansatte i kommuner og fylkeskommuner fra 1. desember 2008 til 1. desember 2009. Innen skole og undervisning er det 89,1 prosent som fremdeles jobber innen denne sektoren i KS-området etter ett år, mens 8,9 prosent har forsvunnet ut av KS-området, enten fordi de har sluttet å jobbe eller funnet en arbeidsgiver i privat eller statlig sektor. (KS-statistikken sier oss ingenting om hva de som har sluttet gjør, heller ikke om de har skiftet bransje.) De resterende to prosentene har skiftet sektor innen KS-området.
Innen helse og sosial er tallene 86,4 prosent og 11,6 prosent. Innen kirke og kultur 83,1 og 10,8 prosent. Her er det altså langt flere – 6 prosent – som skifter sektor innenfor kommuneforvaltningen.
Econ-rapporten og KS-statistikken viser at avgangen i Nav ikke er uvanlig høy sammenlignet med andre deler av offentlig sektor, snarere tvert imot. Tallene fra Arbeidsforskningsinstituttet og Levekårsundersøkelsen tyder på at den heller ikke er uvanlig stor dersom man ser arbeidslivet under ett, selv om tallene her er vanskeligere å sammenligne. Jeg må derfor gi arbeidsminister Hanne Bjurstrøm rett når hun i Aftenposten skriver at andelen som har sluttet ikke er unormal høy.
Når dette er sagt, betyr det selvsagt ikke at det ikke finnes problemer innen Nav med at kompetanse forsvinner. Det er for eksempel velkjent at jurister her, som i andre deler av statsforvaltningen, gjerne forsvinner etter relativt kort tid, lokket av mer lukrative lønninger i privat sektor.
**
De fleste av mine mediekritikker skrives samme dag eller kort tid etter at det jeg kritiserer har vært publisert. Denne gangen har det tatt uvanlig lang tid å finne frem til korrekte og relevante data.
Til orientering: Min kone har en ledende stilling innen Nav.
Twitter: @jasnoen
Tusen takk.
Mange journalister gjør slett ikke den jobben man skulle forvente, setter seg inn i sakene og sjekker dem. Men å synse er enkelt. Oftest er det Aftenposten og NTB som synder grovest.
Så skal det sies at det offentlige, og NAV spesielt, ofte ikke kjenner eget regelverk. Sånn generelt tror jeg det er for lite overføring av kompetanse mellom avtroppende og påtroppende.
Og for å jobbe som saksbehandler i NAV burde man egentlig ha hatt en omfattende spesialutdannelse i lover og regler på trygde-, arbeids- og sosialområdet. Dette er tunge områder neppe noen utdannelse dekker fullt ut i dag.