Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Minervas bidrag til Mangfoldsåret: Eurosentrisme og den germanske rasen.

Noen ganger lever man i villfarelsen. Nå viser det seg at det i lang tid har vært tilfellet med Minerva og undertegnede. Heldigvis har et lys kommet fra oven og gjenopprettet forståelse og innsikt.

Saken er et intervju med Gunnar Kvaran, direktør for Astrup Fearnley, som ble publisert på Minerva i Mangfoldsåret 2008. Minerva og undertegnede var godt fornøyde med intervjuet. Vi er glade i kunst som overlever uten offentlig støtte, særlig når den gjør det så bra (vi har også rettet et kritisk søkelys mot Nasjonalmuseet nylig).

Intervjuet var interessant, trodde vi. Kvaran fortalte om utfordringene ved å drive et privat museum, spurte seg om vi har en spesiell type kapitalisme i Norge som ”er så indoktrinert i sosialdemokratisk tankegods at den liberale dannelsesideologien er blitt borte”, mente at Danmark har en langt mer offensiv holdning til kunstlivet, og plasserte norsk kunst i en anglosaksisk tradisjon fremfor en kontinentaleuropeisk. Spennende, så det i hvert fall ut til, den gang.

Så kommer altså lyset fra oven. I Samir M’kadmis bidrag til rapporten for Mangfoldsåret 2008 (s. 41) – og man må ta M’kadmis innspill på alvor, han har lang fartstid i norsk kunstliv – setter han et svært kritisk søkelys på Minervas intervju med Kvaran.

Først kategoriserer han Astrup Fearnleys utstilling LIGHTS ON – norsk samtidskunst (2008) som både etnosentrisk og eurosentrisk. Der museet snakket om globalisering og internasjonalisering, viste deres sanne ansikt noe helt annet, fordi mange dyktige, norske kunstnere fra Afrika, Sør-Amerika, Asia og Midtøsten var ”utelatt” fra utstillingen.

Som M’kadmi påpeker, burde pressen sett det som sin oppgave å konfrontere Kvaran med dette. Det gjorde ikke Minerva. I stedet lot vi ham, og her karakteriserer M’kadmi Minerva-intervjuet, holde på med sin ”tvetydighet og dobbeltkommunikasjon”. Dette utdyper han grundig.

Det mest alvorlige må være at vi lot Kvaran slippe unna med referansen til det ”etniske” begrepet anglosaksisk – som ”reduserer den norske kunstscenen til forestillingen om dens germanske genealogi”. M’kadmi understreker at: ”Referansen til urstammene fra Nord-Tyskland, som anglo-saxisme innebærer, er en referanse som ikke kan anses som tilfeldig i Mangfoldsåret 2008.” Dette innebærer en ”avstandtagen til ulikhet og mangfold”. Her har Minerva skyld, ikke minst fordi i hele det lange intervjuet ”forekommer ikke begrepet kulturelt mangfold en eneste gang.” Vi har intet å si til vårt forsvar. Når M’kadmi trekker inn ”Den franske nasjonalisten Jean M. Le Pen” og kolonitiden for å illustrere kulturpressens manglende ansvarstaking, blir vi stille.

Så vidt jeg kan forstå, er M’kadmis premiss at dersom en utstilling som skal være representativ på en eller annen måte, ikke samtidig viser frem vår ”transnasjonale” virkelighet, er den eurosentrisk og etnosentrisk. Dette må vi og andre lære av. Minervas redaksjon, for ikke å snakke om redaksjonsråd… vel, konklusjonen trekker seg selv. Noen ville innvende at det er en forskjell på aktiv forskjellsbehandling og frivillige, ærlige forsøk på å gjøre en god jobb. Men de har ikke skjønt det.

Jeg vil mot slutten forsøke å unnskylde Astrup Fearnley og Kvaran. I de siste årene har de vært relativt flinke og hatt utstillinger med kunst både fra Kina og India. Dette kan kanskje delvis reparere deres moralske status. Men skylden for Minervas passive intervju tar vi på oss alene.

Riktignok klarer jeg ikke helt å forstå alt M’kadmi skriver. Han slår for eksempel fast at kulturjournalisters ”identitetsrelaterte blindhet” gjør at de ikke stiller kritiske spørsmål ”når mektige aktører i kunstfeltet utviser blindhet, etnisksentrert arroganse og mangel på sensitivitet med hensyn til representativitet og marginalisering.” Det var altså, hvis jeg forstår ham rett, Minervas blindhet som gjorde oss ute av stand til å se Astrup Fearnleys blindhet. Takk for lyset. Nå ser vi igjen.

Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva. Twitter: @meisingset.