Don’t walk/don’t smoke/careful when opening/may contain nuts. Som de fleste på høyresiden liker ideen om den amerikanske drømmen. Men feriene mine blir nok heller lagt til det litt mer tilbakelente Sør-Europa.
Som så mange andre på den politiske høyresiden i Norge, er jeg begeistret for Amerika. Jeg liker ideen om den amerikanske drømmen og jeg liker at flertallet av amerikanere har, hva jeg vil kalle, en sunn skepsis mot staten og ditto tiltro til privat initiativ. Ikke minst liker jeg at landets to dominerende politiske partier begge ligger til høyre for norske Venstre.
Etter flere besøk i USA har jeg imidlertid oppdaget at min begeistring for landet er mer i teorien enn i praksis. Dette har ikke bare å gjøre med de tingene vi europeere vanligvis reagerer på; at maten overraskende ofte serveres på plasttallerkener, at det er umulig å bruke bena som fremkomstmiddel og at de store kjedenes dominans, i alt fra klesbutikker til hoteller og restauranter, har gjort at det føles som om man egentlig har veldig få valgmuligheter. Hilton eller Holiday Inn, who cares?
Overraskende nok, føler jeg et allestedsnærværende innslag av overformynderi i the land of the free, ofte mer enn jeg gjør i sosialdemokratiske Norge. Faktisk føler jeg det i sterkere grad enn i noe annet land jeg har vært i, kanskje med unntak av Storbritannia. Møtet med amerikanske health and safety regulations er like frustrerende hver gang. Og overraskende. Så basert kun på egne erfaringer, personlige inntrykk, sveipende generaliseringer og et par anekdoter, drister jeg meg til å stille spørsmålet: er USA blitt en barnepikestat?
Apropos barnepikestaten; for noen uker siden kom jeg i prat med en journalist fra det konservative magasinet National Review. Det var med andre ord ingen tvil om hvor han hørte hjemme politisk. Likevel stusset jeg over en historie han fortalte, og jeg tror han var forundret selv også, spesielt over sin egen reaksjon. Han fortalte at han hadde vært ute og spasert i Oslo dagen før og at han hadde havnet på noen svaberg nede ved sjøen. Det var både bratt og glatt, og mens han klatret rundt hadde han tenkt, nesten litt irritert, at det burde vært satt opp skilt med advarsler mot å gå der han gikk. Kanskje burde det ha vært et gjerde der, for å sørge for at ingen kunne falle ned i sjøen, eller til og med en avsperring som gjorde at man ikke kunne gå der i det hele tatt. Her har vi altså en konservativ amerikaner som, i møte med frihet under ansvar i form av en spasertur på norske svaberg uten advarselsskilt, opplevde en konflikt mellom sine liberale idealer og formynderstaten han er blitt så vant til.
For meg, er det nettopp slike skilt, som den konservative journalisten hadde tatt seg i å savne i Norge, som får meg til stille spørsmålstegn ved hva som har skjedd med det frihetselskende USA. Da jeg var på road trip i USA for litt over et år siden, så jeg de overalt fra Deep South til bibelbeltet og i storbyene: don’t walk, don’t smoke, careful when opening, may contain nuts. Hva skjedde med frihet under ansvar? Er vi virkelig blitt så dumme at vi til og med må minnes på at kaffe er veldig varmt? CAREFUL!! VERY HOT! Det kan synes som om health and safety regulations, selve manifestasjonen av barnepikestaten, har tatt fullstendig overhånd i USA.
Jeg skjønner at overformynderiet har mye med rettssystemet å gjøre. Når en hel haug mennesker får seg til, i fullt alvor, å true McDonald’s med søksmål fordi de mener maten de serverer har gjort dem overvektige, er det ikke vanskelig å forstå at alle og enhver forsikrer seg mot potensielle søksmål. Likevel kan ikke rettsystemet være hele forklaringen.
USA er fullt av motsetninger, også når det gjelder frihet for enkeltindividet. På den ene siden kan hvem som helst starte sitt eget lille samfunn i ørkenen uten at staten nødvendigvis legger seg bort i det, eller kjøpe våpen på Wal Mart, hvis man skulle ønske det. På den andre siden var og er landet et foregangsland for personer som Dagfinn Høybråten og andre som vil beskytte oss mot røykens skader, selv utendørs. Ikke minst er det nærmest umulig å kjøpe en øl om man skulle være så uheldig å glemme legitimasjon. Selv når det ikke hersker noen tvil om at man faktisk er over 21 år, som i seg selv er en ganske høy aldergrense for kjøp av alkohol.
Jeg vil nok fortsette å dyrke forestillingen jeg har om USA. Om ikke annet, så fordi venstresiden er så opptatt av å hate USA. Ferier vil imidlertid bli lagt til Europa og da særlig landene nære Middelhavet. Ingenting er som taxier uten setebelter og røykfylte kafeer. Ikke det at health and safety regulations ikke har nådd som land Italia eller Hellas, EU har sørget for det. De bryr seg bare ikke om det.
- Anne Kristine Lindblad Toje (f. 1980) har tidligere jobbet som internasjonal politisk rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe og er nå byrådssekretær i Avdeling for Velferd og Sosiale Tjenester i Oslo.
Det er litt forskjell på å regulere et marked ved lov og det å advare forbrukeren om at sjokoladen han spiser kan inneholde nøtter.
“Jeg vil nok fortsette å dyrke forestillingen jeg har om USA. Om ikke annet, så fordi venstresiden er så opptatt av å hate USA.”
Javel.
aho: Lighten up. Jeg tror nok den biten du siterer er skrevet tounge-in-cheek.
Morsomt sak, som nok muligens viser at kapitalismen i USA kan ha tendenser til å bite seg selv i halen, dvs skape mindre frihet for folk, ikke mer. Hysterisk angst og altfor mange jurister er ikke bra (USA), det er heller ikke stat stat stat (Norge). Derfor er deler av Europa mer avslappet ja, mer behagelig, mer menneskelig.
For å oppsummere:
- Du liker uhindret kapitalisme i teorien, men ikke i praksis
- Du påstar at du liker USA kun fordi du tror at venstresiden hater USA
- Du elsker Hellas, skrekkeksempelet på statlig sløsing, fordi menneskene der ikke bryr seg om lover og regler
Er ikke dette litt inkonsistent, selv til å være en FRPer?
“Er ikke dette litt inkonsistent, selv til å være en FRPer”.
Spør FRP sjef Siv om hvordan det kan ha seg at hun kan dyrke Ayn Rand og Bibelens budskap samtidig. For meg er det inkonsistent så det rekker.
Jeg irriterte meg noe grassat over det samme ved mitt siste USA besøk. Noen eks. Da vi etter en lengre biltur i New England ankom New Jersey stoppet vi for å handle litt øl på Wal Mart. Nei, der solgte de ikke øl; jeg måtte gå til en “state licensed” sprit sjappe må vite (som lå en 10 min gåtur unna). Svarte f… det er jo verre her i NJ enn hjemme i sosialist-Norge sa jeg til ekspeditøren, som så stirret sjokkert på meg. Han var ikke vant til at folk klaget på dette, sa han. Et døgn senere sitter vi i baren på en fin restaurant ved Broadway, Manhattan. Mitt i fleisen stirrer det meg et 80 x 80 cm stort skilt hvor jeg blir advart om at alkohol er ikke sunt å drikke om man er gravid, pluss noen andre latterlige helse-advarsler. Jeg spurte bartenderen (en voksen mann på i 60 årene) om han var klar over hvor totalt sinnsyk slike advarsler virker på utlendinger som meg og om han ikke selv var litt flau, evt. drittlei av at slike _fordumende_ advarsler blir plastret opp over alt? Men han forsto ikke hva jeg mente med det og kom selv med en liten forelesning om hvor smart, nær sagt genialt, dette var for å gardere seg mot å bli saksøkt. Ja, Hedda jeg er klar over erstattningslovene dere har, men ser dere ikke da at løsningen er å forandre lovene, spurte jeg. Nei det så han ikke.
Et land som faktisk håndhever lover mot røyking, forsøpling og kriminalitet høres ut som et drømmeland for meg! Go Texas!
Skulle ønske du(eller andre)kunne skrive noe om politistaten USA.
Harald: Morsom historie! Virker som om vi har hatt liknende erfaringer i USA.
Andreas: Som Magnus sier, lighten up! Dette var ment som en lett og morsom sak!
Et skilt jeg virkelig likte i USA var når vi kjørte over delstats-grensen og inn i New Hampshire. Alle andre New England stater sto det advarlser som “Buckle up – It’s the Law!” (“Ha på bilbelte det er loven”), men når vi kjørte inn sto det skilt som sa at “barn må ha bilbelte på, voksne er myndige og bestemmer selv”! Husker ikke nøyaktig formuleringen, men det var ihvertfall ideen bak skiltet. Husker at den formuleringen sjokkerte meg, en offentlig godkjent påminnelse på at man var voksen og selv måtte bestemme! Kjøpte også tre t-skjorter med the state motto of New Hampshire: “Live Free or Die!”. I New Hampshire var det heller ingen sales tax (annet enn på restauranter om jeg ikke husker feil) og mitt generelle inntrykk var at det var mye friere der enn de andre New England statene. Bare så synd at så lite skjer der oppe; få mennesker og lite aktivitet, man var liksom på landet… nydelig men veldig rolig.
Harald: Apropos delstatsmottoet til NH – gjett hvem som produserer nummerskiltene.
Jeg har blitt fortalt at de stanses ut av innsatte i fengslene.
_Det_ er cruel and unusual punishment, det. Sitte inne døgnet rundt og tilbringe noen timer daglig med å stanse ut skilter det står ‘Live free or die’ på…
Det skal vel legges til at New England, og da særlig New Jersey ikke er kjent for å være spesielt høyreorienterte områder. Når jeg har sett kjendiser fra New Jersey snakke om politikk og samfunn høres de egentlig mer ut som Jens Stoltenberg enn typiske amerikanske demokrater.
Andreas skrev : “Er ikke dette litt inkonsistent, selv til å være en FRPer?”
Det er så mye galt i innlegget ditt at man hvet ikke hvor man skal begynne.