Kommentarer til: Ibsen i våre gater

Av: Erlend Tidemann

Erlend Tidemann — Thu, 17 Feb 2011 23:34:22 +0000

Kommer litt sent inn her jeg også, men finner det passende å viderebringe et leserinnlegg som sto på trykk i Aftenposten torsdag 12. januar 1928:

Parkveien?
Den av bokhandler Hauff fremkastede tanke å opkalle en av de mer anselige gater i Oslo efter vår store landsmann Henrik Ibsen er så selvinnlysende, at man må forundres over, at den ikke har opnådd aktualitetens vekt før nu.
Når nu tanken for alvor er fremsatt og sikkerlig med det første skal undersøkes og avgjøres, må man ikke gjøre den til et problem likeså vanskelig å løse som ett av Ibsens egne. Drammensveien har i lange tider ikke blott hett Drammensveien. Den har også været Drammensveien og bærer den dag idag sitt navn med selvfølgelighetens rett. Ibsen selv vilde sikkert ille likt å se et stykke av sin kjære Drammensvei bytte navn, selv om det var med hans eget. Drammensveien innenfor byens grenser danner en sammenhengende gate eller vei og bør ikke ha to navn. Det vil kun virke forvirrende. Hvor passende enn dette forslag kan synes ved første øiekast, bør det ikke velges. Bortsett fra Arbins gates storhet eller litenhet bør man erindre, at Ibsen i sin tid bodde i Arbins gate og ikke i Henrik Ibsens gate. Gaten har fått sitt navn til minne om Arbin, og rette vedkommende, som dengang gav gaten navn, har sikkert gått ut fra, at den skulde bevare det for eftertiden. Den nye ferdselsåre over Hammersborg vil virke for materialistisk til å bære dette dikternavn. Den anlegges jo også med særlig henblikk på de centrale bydelers voksende trafikk. Nei – der finnes en gate som er i nærheten av Ibsens siste bolig her i byen og løper forbi den park, som han, efter hvad der fortelles, så gjerne spaserte i levende live – Parkveien. Den vil, når den er helt utført løpe fra Filipstads kaier med sine
hammerslag på hammerslag
opover byen forbi mere idylliske partier, inntil den ender ved Pilestrædet. Denne dominerende og avenymessige gate vil være verdig Henrik Ibsens minne. Parkveien bærer riktignok også sitt navn med full rett idet den løper langs Slotsparken, men denne egenskap deler den jo med flere andre gater, og man går således ikke dens verdighet for nær ved å gi den vår store dikters ærefulle navn. Den vil med sitt nye navn være en smuk parkvei.
Ingen bedre?
J. R.

Av: Lars Alldén

Lars Alldén — Sun, 28 Nov 2010 20:16:58 +0000

Muligens litt post festum, men poenget med å verne om gatenavnsarven er ikke å opprettholde et fortegnet og forskjønnet bilde av f.eks. kong Karl Johan. Man kan godt mene at han var brutal da han satte inn tropper mot 17.mai-feiringen i 1829, man kan mene at han burde ha lært seg skandinaviske språk osv. Og man kan fnyse av sånt tull som at han skulle ha vært diktator. Gå hjem og les omigjen hva som ble reddet ved Mossekonvensjonen og grunnlovsrevisjonen høsten 1814, innrømmelser som Karl Johan gikk med på. Europas mest liberale stemmerettsregler, effektiv sperre mot utenlandske (dvs. svenske) embetsmenn i norsk embeter, ingen utlendinger i regjeringen osv.
Landets hovedstad vil alltid romme gater og veier oppkalt etter personer man liker dårlig eller som man misliker at har fått denne ære. Man skal lese gatenavne som et lappeteppe der ulike krefter og tradisjoner har satt sitt preg på byen og at nettopp denne blandingen er vårt kjennemerke som nasjon. Vi må ikke kaste ut diktatornavn og fremmede okkupanter fra navnelistene. Det er ikke så heroisk som slagsteder på konitnentet; vi hedrer brave borgere som har innstiftet legater for brudeutstyr eller en komponist som har skrevet en jegermarsj. Oppgaven nå er å se til at dette ikke vulgariseres og forflates med sånt som Harry Potters vei, Brunas vei (finnes på Søndre Nordstrand, er en hest) til fortrengsel for Arne Nordheim, Tarjei Vesaas, Torborg Nedreaas, Johan Borgen, Alf Prøysen, Claudia Olsen, Trygve Bratteli, Nanna Broch og andre vi burde hedre i landets hovedstad. La nå ikke historieløse lokalpolitikere kalle opp avdankede velformenn, Blakken og naboens bikkje. Gatenavnene i Oslo ble i sin tid utvalgt av menn som Johan Sebastian Welhaven, Didrik Arup Seip, Rolf Stranger og Bjørn Bjørnset(se gamle Minerva!). Disse har kunnet leve med unionskonger, med Carl Jeppesen, Marcus Thrane og Kyrre Grepp. Bær over med feil, tenk stort og nasjonalt, ikke smått og lokalt.

Av: Tom K

Tom K — Thu, 10 Jun 2010 19:29:27 +0000

Det virker som om du er fullstendig dogmatisk i din virkelighetsoppfattelse.
Hvor mye historie har du lest egentlig? Jeg forstår at du har lest diverse “konservative verker” (hva en det nå måtte være) men hva har du egentlig lest?

Av: kalle johan

kalle johan — Wed, 09 Jun 2010 18:53:43 +0000

Til din opplysning: det finnes en egen «skole» innenfor norsk historieforskning som kalles den «konservative» (de har et eget kapittel i Dahls «Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre», en bok jeg vedder ganske mye på at du ikke har lest), og som kjennetegnes bl. a. ved sin dansk- og svenskvennlighet (Yngvar Nielsen var f.eks. en personlig venn av kong Oscar II). Tilsvarende finnes det en materialistisk-marxistisk tradisjon (Koht, Kåre Lunden) som er negative til unionen (I «Norsk bondereising» legger f.eks. Koht vekt på bøndenes «klassekamp» mot de danske embetsmennene).

Dette var bakgrunnen for min kommentar, nemlig ironien i at kommentatorfeltet hos det antatt konservative nettstedet Minerva inneholder betraktninger går rett tilbake til denne i utgangspunktet radikale (målrørsle og alt) linjen i norske historieforskning.

Av: Tom K

Tom K — Wed, 09 Jun 2010 13:27:34 +0000

Jeg vet hva konservatisme betyr, men konservatisme betyr ikke at man lukker øynene for info. Hvis det skulle være tilfelle, så ville ingen konservative bruke internet eller PC, fordi deres konservative ideologi ville sørget for at de fortsatt brukte pen og papir. Det er derfor helt feil å hevde at det fra konservativt hold var positive følelser til unionstiden. D

Jeg forstår heller ikke din voldsomme fokusering på Halvdan Koht. En person som er fullstendig irelevant i dette tilfellet. Forsvar “den konservative historiske tradisjonen her på Minerva” så mye du vil du, hva en det nå måtte være.

Av: kalle johan

kalle johan — Wed, 09 Jun 2010 11:39:48 +0000

Konservatisme er en tradisjon, og jeg påpeker at den konservative historiske tradisjonen i Norge går tilbake til den danskvennlige embetsmannstradisjonen (ingen av de nevnte historikerne levde i 1814, O. A. Johnsen døde så sent som i 1954 – men det visste du ikke, hva?) Jeg påpeker videre at den danskkritiske tradisjonen går tilbake til Ernst Sars venstrenasjonalistiske historiesyn og Halvdan Kohts marxistiske.

Jeg vil bare forsvare den konservative historiske tradisjonen her på Minerva. Av det første innlegget ditt virket det som om du mente at de som var positive til unionstiden var en slags fedrelandsfiendtlige sosialister, når det tradisjonelt har vært stikk motsatt.

Av: Tom K

Tom K — Wed, 09 Jun 2010 08:52:47 +0000

Du refererer til et syn i 1814 som dagens? Muligens jeg misforstår deg her, men i dag er det langt fra et konservativt synspunkt. Med mindre du mener at konservativ = mening uten å se på fakta. Ellers er Halvdan Koht helt irelevant for denne diskusjonen.

Av: kalle johan

kalle johan — Tue, 08 Jun 2010 20:28:28 +0000

Jeg siterer: «De fleste av dem soknet til den konservative embetsmannsstaten og delte den sterke sympati for dansk kultur og historie som var blitt vakt i eliten ved skilsmissen i 1814. Vi kan kalle dem for den konservative 1884-generasjonen som stilte seg i forsvarsposisjon mot den nasjonaldemokratiske venstrebevegelsen.» Altså, erkekonservative historikere som Ludvig Daae, Yngvar Nielsen og senere O. A. Johnsen var svenskvennlige som noen og forsvarte dansketiden mot Ernst Sars’ kritikk.

Sammenlign dette med «Den skarpeste kritikken av dansketiden kom fra målrørsla og beslektede kulturbevegelser, blant historikerne representert av Halvdan Koht.»

Av: Tom K

Tom K — Tue, 08 Jun 2010 17:45:47 +0000

Bekrefter? Hvis noe, så sår den tvil om den ofisielle versjonen. Leste du alle 17 sider?

Av: kalle johan

kalle johan — Tue, 08 Jun 2010 16:15:23 +0000

Tom K: Artikkelen du lenker til bekrefter jo at det konservative historiesynet har vært positivt til unionene? Men tidene forandrer seg. I dagens kommentarfelt hos Minerva er det marxisten Halvdan Koht som gjelder.