Utdanningsdirektoratet vil “heteronormativiteten” i tidlig barndom til livs. Er det virkelig nødvendig?
I den kristne avisen Vårt Land raser det en debatt om Utdanningsdirektoratets nye undervisning om seksualitet. I et ressurshefte kalt “Gender Loops” oppfordres pedagogisk personale til å lage nye kjønnsrollemønstre, for eksempel fortelle om prinser og prinser. Målet er å skape en kjønnssensitiv barneoppdragelse. Som heftet skriver er tidlig barndom “heteronormativ”.
Det er ikke bare kristenfolket som har reagert. Lege og skuespiller Anders Danielsen Lie skrev i en kronikk i Tanta at “De ser heterospøkelset overalt, og er kreative i sine valg av metaforer. Hvem hadde tenkt på skapelsesberetningen om den svømmende (aktive) sædcellen og den ventende (passive) eggcellen som kjønnsstereotyp? De liker ikke at rammefortellingen for den gamle seksualundervisningen er det befruktende vaginale samleie. Burde det heller vært det anale samleie?”
Begrepet heteronormativitet er interessant. Wikipedia har en tilforlatelig uskyldig definisjon av begrepet. Jeg sier ikke denne er feil, men har lagt merke til at de gangene begrepene dukker opp knyttes det gjerne til mer radikale standpunkter enn kamp mot diskriminering og fordommer. Det synes å være kort vei fra analysen av heteronormativitet til kritikken av det heteronormative (og borgerlige ?) samfunnets institusjoner som det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne. Det er selvfølgelig en riktig observasjon at mange homofile møter fordommer. Det spesielle med tonen i ressursheftet er at forfatterne synes å mene at noe må rives ned for at fordommene skal forsvinne. Det viktigste er ikke aksept for forskjeller, men å bryte ned heteronormativiteten og det syn at noe er mer normalt enn noe annet.
Normalitet er et belastet begrep, særlig fordi unormal gir sterkt negative assosiasjoner. Men det er nå en gang slik at rent objektivt er noe normalt, i betydningen mer vanlig, enn noe annet. Det betyr ikke at minoriteter skal diskrimineres eller gjemmes, men det betyr at det normale fortjener en større plass i hverdagen enn det mindre vanlige.
Selv om det kanskje er mindre kjønnssensitivt.
- Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er samfunnsredaktør i Minerva og stortingsrepresentant for Høyre. Denne innlegget er også publisert på hans blogg.
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva, wpscan. wpscan said: Minerva: Normalitet http://bit.ly/bHw5m7 #wikipedia [...]
Gud bedre. “Heteronormativitet” er postmodernistisk newspeak. Og dette for lengst diskrediterte våset skal unger indokterineres med?
Postmodernistene lever og har innflytelse, dessverre. For disse finnes ingen sannhet, og samfunnet kan skapes akkurat slik de normativt ønsker det.
Oppfordrer Høyre til opponere mot postmoderne argumenter. Ikke bare er de gale – de skaper forvirring i unge sinn… Leve den ekte mannen!
Jeg tror mistanken din er overdreven “Heteronormativitet” betyr at heteroseksuelle parrelasjoner fremstilles som det riktige og naturlige, med den (ikke tilsiktede) konsekvens at homoseksuelle parrelasjoner blir gale og unaturlige. Det går godt an å si at heterorelasjoner er normale (dvs mest vanlige) og samtidig si at det finnes homorelasjoner og at dette ikke er noe galt.
Meningen med heftet synes å være å få folk som jobber med barn ikke å trykke inn dem i stereotype kjønnsroller (det finnes dessverre eksempler på barn som straffes fordi de er “ujentete” eller “uguttete”). Småunger pleier sjelden å være kjønnsforvirret, men hvis guttungen vil leke med dukker er det vel fint om ikke barnehagetantene nekter ham? Det viktigste er ikke hvorfor vi er som vi er (ref Hjernevaskdebatten), men at vi får lov til å være som vi er uten at noen forteller oss at det er galt fordi vi tilhører feil kjønn.
Normalt og normativt er ikkje det same, sjølv om orda likna. Det kan hende du har hatt eit uhell, men argumentasjonsrekkja di fell saman når du halvvegs byter normativt ut med normalt.
Eg er heller ikkje så redd for at det så kalla unormale skal få for mykje plass i barnehagen og skulen. At eit nytt ressursheftet brukar mykje plass på dei emna som er underkommunisert er jo naturleg. VG skriv heller
ikkje om alle som kom seg trygt heim frå jobb i dag.
Kanskje er det berre bra å bryte ned det som er heteronormativt (men ikkje heteronormalitet).
Etter avsløringene i Hjernevask programmene er det vel ikke store sjanser for at noen politikere(untatt de mest ytterligående på venstresiden)tør gå inn for å stemme på dette vitenskapelige makkverk?
Er ikke helt sikker selv,når det er åpenbart at kultur marxistene har klart å få innpass langt inn i både Høyre og de liberalkonservatives rekker.
Når selv Helseutvalget for bedre homohelse mener at Utdanningsdirektoratets ressurshefte om seksualitet er ubrukelig, fordi det ” fremstår som et propagandaverk for såkalt skeiv teori”, så sier det seg selv at Røe Isaksen har et poeng.
http://www.vl.no/samfunn/article23478.zrm