FrP bør lytte til sin avgåtte formann. Hagens støtte til heroinutdeling viser hans uortodokse, resultatorienterte og nysgjerrige side.
I dag har (Thorvald) Stoltenberg-utvalget lagt frem sine forslag til en ny rusmiddelpolitikk. Mest oppmerksomhet skaper forslaget om heroinutdeling til de tyngste brukerne. Jeg har tidligere gjennomgått forskningen på dette området, og konkludert med at heroinutdeling virker.
Det er tre typer motargumenter. Den ene er prinsipiell. Heroin er farlig og forbudt. Punktum.
Den andre er redselen for såkalte signaleffekter og generelt at tiltaket skal virke mot sin hensikt. Det gir forskningen ikke grunnlag for.
Den tredje er praktisk: Det er ikke nok ressurser til å tilby den legemiddelassisterte behandling (LAR), metadon m.m. som allerede er politisk klarert. Vi bør nøye oss med å bedre dette tilbudet i første omgang. Men mange i behandlingsapparatet er uenig i dette. Uansett ser jeg ikke problemet med å gi et prinsipielt klarsignal til heroin-utdeling, mens selve iverksettelsen av programmet må ses i sammenheng med annen type behandling og de tilgjengelige ressursene.
Høyre, i utvalget representert med Erling Lae, er som vanlig forutsigbart konservative på alt som har med rusmidler å gjøre. La oss for all del ikke endre på noe. Dagens politikk fungerer jo utmerket. Arbeiderpartiet er på gli, og begynner endelig, etter flere tiår, å nærme seg den harm reduction-tankegangen som praktisk talt alle sosialdemokratiske partier i Europa utenfor Norden lenge har praktisert.
Ungdomspartiene, med unntak av KrFU og SU uttaler seg til fordel for utdeling i Dagsavisen i dag. Den positive overraskelsen er Senterungdommen, og tidligere partileder Aslaug Haga har inntatt samme standpunkt i utvalget.
Den negative overraskelsen er SU. Mali Steiro Tronsmoen bruker det pragmatiske argumentet overfor – vi må gi mer ressurser til tradisjonelle tiltak først. Litt pussig at SU, som ellers aldri lar seg begrense av budsjetthensyn, bruker slike argumenter akkurat her. Det finnes vel ikke en venstreradikal ungdomsorganisasjon på Kontinentet som ikke er narkoliberal? Er det kanskje den gamle særnorske puritanismen på ytterste venstre side som her viser sitt ansikt igjen?
Og FrP er en sak for seg. Carl I. Hagen tilhører utvalgets flertall. Det er ikke overraskende. Hagen har lenge vært sympatisk innstilt overfor narkoliberale argumenter, både de mer prinsipielle – forbrytelse uten offer-argumentet, men særlig de pragmatiske – det er forbudet, ikke bruken som er det største problemet med narkotika. Denne innstillingen har jeg førstehåndskunnskap om, etter å ha jobbet nær Hagen i flere år. I det han feilaktig trodde var utenfor pressens innsyn, sa Hagen på en åpen konferanse i San Francisco i 1990 at han prinsipielt var tilhenger av legalisering av narkotika.
Talsmenn for FrP har imidlertid på forhånd inntatt motsatt standpunkt enn sin tidligere formann i denne saken. Det speiler de spenningene som alltid vil finnes i et høyreradikalt parti, der lov-og-orden-tilbøylighetene gjerne fører til at ”samfunnets utskudd” skal bures inne, mens det som ”folk flest” driver med, for eksempel gambling, hjemmebrenning og spritsmugling, enten bør legaliseres eller ses gjennom fingrene med.
Men disse spenningene har tross alt ført til at FrP har inntatt en langt mer pragmatisk posisjon i saker som har med behandlingen av narkomane å gjøre enn det selverklærte partiet for sosialt sinnelag, nemlig Høyre. John Alvheim, med sine ytterst verdikonservative holdninger til det meste, var for eksempel pragmatisk innstilt her. Derfor er det synd at partiet, dersom vi skal tro de uttalelsene som har kommet hittil, nå havner på feil side. FrP kunne faktisk for en gang skyld ha skaffet flertall for en human og kunnskapsbasert liberalisering av det norske samfunnet.
Uten støtte fra høyresiden tror jeg ikke Arbeiderpartiet tør å følge opp Stoltenberg-utvalgets forslag. Men gjør de det, kan det få interessante effekter. Arbeiderpartiet vil fremstå som nytenkende og modig, høyrepartiene som sidrumpa og usosiale. Det ligger også en åpning for Venstre her.
Twitter: @jasnoen
Endeleg byrjar Noreg å gå i takt med resten av Europa.
Interessant korleis dei norske partia posisjonerer seg, og interessant analyse av Snoen. Det ser ut til å skje gode ting i stortingsgruppene til SV og Sp, og Ap er – som du skriv – på gli. KrF og Høgre vil stritte imot. Venstre vil gje utvalet full støtte – og vil nok også krevje meir radikale framlegg. Altså kan det i stor grad bli Frp som vert avgjerande for om Ap vågar å innsjå realitetane og ta framlegget til følgje. Med støtte frå Frp og Venstre, bør det vere mogleg å marginalisere motstanden frå Høgre og gå for heroinassistert behandling.
Jeg vil ikke stille meg helt avvisende til en mer liberal narkotikapolitikk, forutsatt at man først prøvde ut en forbudslinje. Er man i området nederst på Karl Johan/Jernbanetorget er det åpenbart at man i realiteten ikke har noe forbud. Hvis man virkelig ville forsøke ut en forbudslinje kunne man jo for eksempel dømme alle som ble tatt med narkotika i blodet til tvungen behandling. I tillegg kunne man fjerne narkotikaen fra fengsler, som ville være en smal sak dersom man virkelig ønsket det. Hvis dette viste seg ikke å fungere – ok, da ser jeg at liberalisering kan være den minst ille løsningen.
Danske konservative har en litt annen innstilling og kunnskapsbasert holdning til problemet. Som f. eks. i Odense:
»Rent principielt er jeg modstander af gratis heroin, men nu hvor jeg har set det gode resultat, er jeg overbevist«, siger Karsten Kjærby (K) til politiken.dk.
Den konservative politiker er sammen med det øvrige socialudvalg netop vendt hjem fra fire dages studietur til Hamborg og Karlsruhe, hvor positive resultater med lægeordineret heroin imponerede.
»Jeg var meget overrasket over de resultater, tyskerne kunne dokumentere«, fortæller Karsten Kjærby.
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva and Hårek Hansen, Jan Arild Snoen. Jan Arild Snoen said: Heia Carl! Min kommentar til Stoltenberg-utvalgets innstilling. http://www.minerva.as/2010/06/16/heia-carl/ [...]
Magnus: Vi har altså forsøkt en forbudslinje i noen generasjoner. At den ikke har lykkes, er sant nok, men gir ikke stor tro på at det skal lykkes fremover (altså, om man ikke lar seg overbevise av crime without victim-tankegangen). Det er nemlig ofte slik med forbud: De lykkes ikke, selv om politiet i ulike perioder har prioritert narkotika, organisert kriminalitet, detaljomsetning, smugling, Plata etc. etc. etc. Særlig fobud knyttet til rus og seksualitet har det med å feile, og forsøk på å implementere dem mer fullt ut, innebærer en samfunnskontroll vi ikke vil være bekjent av – og selv da lykkes de bare sjelden og ufullstendig. Så jeg tror premisset må være at forbudslinjen uansett ikke vil fungere, hvis du med det mener vesentlig å redusere omfanget av narkotikabruk. At vi kan bytte besøksforbud i fengsler og bruke store deler av politiets ressurser på å få fatt i hasjrøykere eller kokainknortere mot en helt marginal reduksjon av heroinproblemene, skal man dog selvsagt ikke se bort i fra.
Det viktigste for meg er at vi kunne kvittet oss med utrolig mye kriminalitet. Samfunnet vil tjene på full legalisering, dette er et steg i riktig retning.
Du verden, første gang jeg er enig til minste komma av det Jan Arild Snoen har skrevet. En gang må jo være den første. Hvis jeg skulle hatt noen drømmer så ville det faktisk vært at John Alvheim kunne vært med i dette utvalget. Evnt om han hadde levd kunne ha kommentert i debattfora hvor utvalgets konklusjoner hadde blitt tatt opp.
Jeg skulle ønske det var litt mer fokus på den praktiske siden av substitusjonsbehandling og at man kunne vurdere det farmakologiske mangfoldet som finnes utover de eksisterende alternativene i den norske debatten, metadon/ subutex vs heroin. Man må finne en balanse mellom hvilke stoffer de narkomane selv aksepterer og hva staten makter å tilby. Morfinpreparatet oksykodon, som kan doseres 2 ganger daglig i tablettform, ville trolig kunne fungere greit, og har vært gitt til pasienter av enkelte fastleger(ulovlig), i påvente på opplegg i regi av LAR.