Minerva
Av: Andreas Hardhaug Olsen - 17. juni, 2010 9 kommentarer  

Hvem skal bestemme når du har tjent og brukt nok? Verken du eller jeg har blitt fattigere av formuene til Petter Stordalen eller Stein Erik Hagen.

Til vanlig er jeg ikke veldig opptatt av hotellmogul Petter Stordalen. Jeg er kanskje enda mindre interessert i horden av kjendiser som drikker seg inn i brennevinståka sammen med Stordalen og hans utkårede i Marrakech. Det jeg derimot er opptatt av, er at folk skal få bruke sine egne penger slik de selv ønsker, uten å bli angrepet av rabiate moralister som har kvesset spydene sine med anklager om grådighet og umoral.

Ikke alle i Norge deler dette synet, i særlig liten grad ikke leder i Fellesforbundet, Birgit Tandberg. Bryllupet som Se og Hør i sin gravende journalistikk har anslått vil koste 20 millioner kroner, har fremprovosert mange rare utsagn og til og med fått professor i økonomisk historie Einar Lie til å børste støv av sosiolog Thorstein Veblens conspicuous consumption-begrep (som om det noen gang var dødt og ikke skulle ha vært gyldig for 90 prosent av forbruket til nær samtlige parvenyer i Norge og ellers i verden de siste 100 år). (NA24 14.06).

Ifølge Birgit Tandberg (Nettavisen 14.06.) skulle Stordalen sørget for at flere av hans ansatte fremdeles var i arbeid, han burde også være mer raus i lønnsoppgjør. Det Tandberg ikke har forstått er at en kapitalist ikke bedriver dugnad. Videre synes fagforeningslederen det er trist at «Stordalen ikke ser at det er arbeiderne hans som gjør dette mulig». Men hvem har gjort inntekt mulig for arbeiderne? Hvem har hatt visjoner, hvem har tatt sjanser, hvem har gjort arbeidsplassene til en realitet? At kapitalisten i dagligtale reduseres til en kynisk utsuger som ikke gjør annet enn å skumme fløten av andres arbeid, er intet nytt, men likevel uriktig.

«Han har så mye penger at han kan bruke det på det han vil, men dette skurrer for oss. Det er heller ikke snakk om å betale noe utover minstelønnssatsene, hadde han enda gitt litt høyere lønn, skulle jeg ikke sagt noe», sier Birgit Tandberg til Nettavisen. Hun ville ønske han ikke gikk ut og brukte så mye penger. For det han praktiserer, ifølge fagforeningslederen, er grådighet. Men hva skjedde med de 20 millionene som ble kanalisert inn i bryllupet? Gikk de liksom opp i røyk bare fordi de ikke ble brukt til å holde Stordalens hotellansatte i arbeid og unna NAVs byråkratiske klør? Eller kan de ha bidratt til å fylle lønningsposene til flyansatte, skreddere, og i det siste: Marrakech’ kokker, matleverandører og betjeningen som løper beina av seg for å fylle enda litt mer champagne i glasset til Stordalen og kompani?

Mye kan sies om både minimumslønn, streiking og fagforeninger, men jeg skal la det ligge. Det som fortjener en å motta en irritert pekefinger er den overfladiske holdningen man ikke bare finner hos populister som Tandberg, men hos skremmende mange hvermannser rundt omkring. En holdning som gjør det akseptabelt for en tredjeperson å mene noe om når du har tjent nok penger. Om dette skyldes en gnagende misunnelse eller forlokkende retorikk, aner jeg ikke. Trolig er det en kombinasjon. Til tross for hva man kanskje skulle tro når norske politikere, hovedsakelig fra venstresiden, demoniserer enkelte næringslivsfolk – ofte med god drahjelp av mediene – har verken du eller jeg blitt fattigere av formuene til Petter Stordalen eller Stein Erik Hagen.

Både Stordalen og Hagen har solgt produkter og tjenester som også andre har tilbudt på markedet. Ingen har rettet en revolver mot forbrukerens hode, han og hun har selv fritt valgt å bruke sine hardt opptjente kroner på å handle der de selv mener de har fått mest igjen for pengene, enten i kvalitet eller kvantitet.

For hva gjør vel egentlig rike folk når de har spist seg mett på belugakaviar og drukket sin vin? De spiser neppe pengene som er igjen, de syr ikke en drakt av dem, og gjemmer dem svært sjelden i madrassen. Penger investeres i interessante ideer, som igjen manifesterer seg i bygninger, produksjonsutstyr og, nettopp, arbeidsplasser. Å glemme dette er utilgivelig.


9 kommentarer til “Men han har jo så mye penger!”

  1. Per Verlo skrev 17. juni, 2010 kl. 13:51

    Et godt innlegg. Jeg synes også det er utrolig at hun ikke greier å skille på Stordalens forbruk som privatperson og hva selskaper Stordalen eier må foreta seg for å gå rundt.

  2. Tom K skrev 17. juni, 2010 kl. 15:18

    Jeg synes vi alle nå skal ta Tandberg alvorlig. Selv skal jeg slutte å overnatte på hotell og slutte å gå på restaurant. Fra nå av skal alt nytes hjemme i min egen stue. Ingen penger skal brukes på luksus.

    Hvor mange av Tandberg sine medlemmer vil da måtte møte opp hos NAV?

  3. Terry skrev 17. juni, 2010 kl. 15:31

    Foreslår at du gjør et forsøk på å finne ut hvorfor disse folkene mener det de mener. Etter det du skriver, fremstår de som “misunnelige moralister og populister”.

    Hvorfor er de det? Hvorfor skjønner de ikke det du har skjønt?

    Hvorfor ser de annerledes på det? Har de blitt løyet for? Har de lest andre bøker enn deg? Hva er det som står der, i så fall?

    Eller bare kritiserer du uten å forstå; uten å ville forstå?

  4. andreas skrev 17. juni, 2010 kl. 16:03

    Det er en uting å legge seg bort i hva andre bruker sine egne, ærlig opptjente penger på. Det er også noe frastøtende i at en tredjeperson skal fortelle noen at de bruker eller tjener for mye penger. Det er mitt poeng, ikke at jeg har sett et lys mens andre går i blinde.

    Men det kan jo hende du mener at alle som har noe på hjertet og forfatter et debattinnlegg, bare er ute etter å heve seg over andre.

  5. Terry skrev 17. juni, 2010 kl. 16:13

    “Men det kan jo hende du mener at alle som har noe på hjertet og forfatter et debattinnlegg, bare er ute etter å heve seg over andre.”

    Seriøst?

  6. andreas skrev 17. juni, 2010 kl. 17:49

    Jeg ville helst sett at du argumentere for hvorfor det er ok å legge seg bort i andres forbruk, fremfor å be meg om å gjennomføre sosiologiske studier.

  7. Terry skrev 17. juni, 2010 kl. 19:56

    Ok..

    Du snakker om «rabiate moralister» som har «kvesset spydene sine», at Tandberg er en «populist» og har en «overfladisk holdning» som kommer fra en «gnagende misunnelse eller forlokkende retorikk». .

    Med slike ord, vet jeg ikke helt hva jeg skal si om at du tar min kommentar som en insinuasjon om at du bare er ute etter å heve deg over andre.

    Jeg ønsket å etterlyse et aldri så lite forsøk på å forstå Tandberg ut fra hennes egne forutsetninger. (Hadde du gjort det, måtte du kanskje ha moderert språkbruken noe også. Med mindre du faktisk tror hun er misunnelig, populistisk, rabiat og overfladisk, da). Da kunne faktisk andre enn de som er enige med deg «meldt seg på».

    Hvis poenget ditt IKKE var at Tandberg har misforstått noen grunnleggende ting (som du har forstått), så beklager jeg mitt spørsmål. Da har jeg misforstått dine nedlatende retoriske spørsmål «til» Tandberg.

    Men hvis du mener jeg skal argumentere for hvorfor det er ok å legge seg bort i andres forbruk etter at du har gitt Tandberg og andre «hvermannser» slike lite flatterende karakteristikker, har du et helt annet bilde av det å «invitere til debatt» enn hva jeg har. Hvem vil gå inn i en debatt hvor det alternative standpunkt allerede er stemplet som misunnelig, populistisk, rabiat og overfladisk?

  8. andreas skrev 17. juni, 2010 kl. 20:35

    Jeg synes nå dette er ganske selvforklarende, men siden du spør så pent: En fagforening er alltid interessert i å beskytte sine egne, priviligerte medlemmer. Fellesforbundets avdeling 246, som Tandberg er leder for, representerer alle ansatte ved Stordalens hoteller, som har tariffavtaler.

    Tandberg vil helst at disse ansatte skal gå lønnet, til tross for at det ikke er nok arbeid til dem. Hun synes også, som jeg skriver, at Stordalen skulle vært mer raus med lønningene. Derfor reagerer hun på at Stordalen “i stedet” bruker titalls millioner på sitt eget bryllup. Jeg ser motivasjonen hennes, men jeg synes synes spesielt lite om retorikken – i tillegg til at jeg er generelt uenig i at 1) folk skal legge seg bort i hvordan andre bruker sine egne penger, og 2) at prioriteringen av bryllup var “dårlig” all den tid andre arbeidere (kokker, servitører, skreddere, hotellansatte i Marrakech, matleverandører) har fått betalt som følge av den (og jobbet for det, i motsetning hvis Stordalen skulle latt sine egne ansatte gå lønnet uten arbeid). Dette har jeg da allerede argumentert for?

    Forutsetningene til Tandberg, som du så instending ber om meg om å prøve å forstå, er ikke noe mer noble eller mindre selviske enn de til Stordalen. Og det er jo tross alt hans penger.

  9. Lat, Praktisk skrev 29. juni, 2010 kl. 16:43

    Må lese dette nærmere, men er enig i det med at det er noe frastøtende med folk som tror de vet hva de snakker om…har lyst til å skrive et innlegg som sørger for at slike må klappe igjen noe så grønnjævlig men gidder ikke :)

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS