Når normalt anstendige, borgarlege politikarar byrjar å flørte med dødsstraff for å kvitte seg med Mullah Krekar, går den evigvarande debatten om vår samfunnsutfordring nummer éin over frå å vere repeterande til å bli beint fram skremmande.
Unge Høgre har nettopp avslutta sitt landsmøte. I utkastet til ein ny (og meir restriktiv) asylpolitikk, var det framlegg om at Noreg skulle gå inn for å reforhandle Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), slik at det er mogleg å sende farlege personar ut av landet – sjølv om dei risikerer dødsstraff. Framlegget fekk ikkje fleirtal, og godt er det.
Blodtørst
Dei unge konservative er likevel ikkje dei første på borgarleg side som flørtar med dødsstraff for å syne handlekraft i Krekar-saka. I oppkøyringa til stortingsvalkampen i fjor, gjekk stortingskandidat for Frp i Akershus, Tom Staahle, ut på bloggen sin og kravde Krekar sendt til Nord-Irak. “Blir han dømt til døden så lever jeg godt med det”, kunne Staahle slå fast. Det er sjeldan ein kan skulde stortingskandidatar for å formulere seg blodtørstig primitivt, men dette sitatet er definitivt på grensa.
Også FpU-leiar Ove Vanebo går i Minerva-artikkelen “Krekar kan sendes ut” langt i å antyde at ei opning for dødsstraff slett ikkje er utenkjeleg. Artikkelen er forma som ein kritikk mot Jens Stoltenberg, og kritiserer korleis statsministeren “gjemmer seg bak” internasjonale menneskerettar for å sleppe å sende Krekar ut av landet. Vanebo har sjølvsagt rett i sitt hovudpoeng, nemleg at forbodet mot dødsstraff ikkje er jus cogens – og såleis berre bindande for Noreg så lenge vi står ved det vi har bunde oss til gjennom friviljuge traktatar.
Men kva så? Tyder dette at Vanebo og FpU er klare til å – som i framlegget på Unge Høgres landsmøte – reforhandle EMK? Det seier ikkje artikkelen noko om. Og det er også karakteristisk for mykje av indignasjonen og raseriet på borgarleg side når det kjem til spørsmålet om Mulla Krekar: Det er ikkje måte på kor mykje ein vil sende ut denne personen (og i alle fall mykje meir enn regjeringa), men når det kjem til den konkrete politikken sviktar ofte vågemotet.
Motet svikta Siv
Slåande i så måte er Frp sitt såkalla 100-dagarsprogram, som vart presentert like ført stortingsvalet i fjor. Etter årevis med torden-retorikk om at Krekar kan sendast ut omtrent med eit fingerknips, vart heile problematikken i valprogrammet redusert til å “prioritere arbeidet med å effektuere utvisningsvedtaket av Najmuddin Faraj Ahmad (mullah Krekar)”. Dette er ei fullstendig uforpliktande formulering, og er eit klart teikn på at sjølv Siv Jensen byrja å vakne opp frå Krekar-rusen etter kvart som draumen om regjeringsmakt kom nærare. Dette gjev håp for framtida.
Dersom ein klarer å unngå freistinga ved å sende Krekar til sin visse død, står ein berre att med eitt alternativ: Å halde fram med å leggje press på Irak, slik at ein kan få i stand ein forsvarleg utleveringsavtale. Ein kan kritisere den raudgrøne regjeringa for mangt og mykje, men akkurat i dette spørsmålet har eg faktisk 100 prosent tiltru til Utanriksdepartementet. Mullah Krekar er ei veljarmagnet utan like for Frp, og er ei enorm politisk belastning for regjeringa. Å tru at dei ikkje forsøker å gjere noko med dette, er å skulde regjeringa for å vere politiske idiotar.
Borgarleg Krekar-politikk?
Så kva skal ei eventuell borgarleg regjering gjere annleis? Forhåpentlgvis ikkje mykje. Det er absolutt ingenting liberalt, konservativt eller liberalistisk ved å gå inn for å endre det folkerettslege bindande forbodet mot dødsstraff som Noreg har bunde seg til. Og det er nettopp dette spørsmålet ein uansett vil ende opp med dersom ein verkeleg går inn for å sende ut Mulla Krekar utan garantiar frå Irak. At mannen risikerer ein svært ublid lagnad dersom han vert sendt tilbake tilbake til “heimlandet”, er høgst sannsynleg. Irakiske styresmakter har framleis ikkje klart å produsere tilfredsstillande garantiar for at Krekar vil unngå dødstraff ellert tortur ved utlevering frå Noreg, og då er vi – om vi likar det eller ikkje – folkerettsleg hindra frå å utlevere Krekar.
Eg for min del må seie at eg likar det. Ja, det gjer meg faktisk stolt. Mullah Krekar er ein idiot, som sannsynlegvis er farleg, og som representerer nokre av dei mest destruktive kreftene i verda i dag. Men eg meiner faktisk at når Noreg som nasjon, trass alt dette, seier klart og tydeleg at “vi vil ikkje synkje ned til ditt nivå” gjennom å ta liv, viser vi ein enorm, moralsk overlegenheit. Det å kunne tenkje prinsipielt kring slike spørsmål, og ikkje la seg rive med av primitive kjensler, er noko av det som gjer meg stolt av å vere nordmann.
Menneskerettane er ikkje laga for å verne verdiar eller personar som det rådande fleirtalet likar og aksepterer. Dei er laga for å verne personar som Mullah Krekar.
- Sveinung Rotevatn (f. 1987) studerer juss ved Universitetet i Bergen og er 1. nestleiar i Unge Venstre.
Les også Jan Arild Snoens prinsipielle forsvar for dødsstraffen.
“Menneskerettane er ikkje laga for å verne verdiar eller personar som det rådande fleirtalet likar og aksepterer. Dei er laga for å verne personar som Mullah Krekar”
Dette er EN snever definasjon fra en ungdomsleder i et parti som snart havner under sperregrensa. Andre mener at hvis man gjør X antall onde gjerninger, så sier man fra seg sine rettigheter. Mulla Krekar er et slikt eksempel. Hadde verden vært styrt ut i fra Sveinung Rotevatns prinsipper, hadde Mussolini, Hitler, Quisling og mange andre levd sine gode dager som flyktninger i Norge i dag.
Det faktum at krigsforbrytere har Norge som frihavn er grunn nok til å revurdere dagens praksis. http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_1/Artikler/krigsforbrytere
Når jeg leser dette husker jeg hvorfor jeg meldte meg inn i Unge Venstre; en plakat med bilde fra Guantanamobasen med påskriften: Menneskerettigheter gjelder for alle.
Det er trist om Unge Høyre spesielt, og liberale krefter på borgerlig side generelt ikke klarer å stå oppreist i forhold til hvilke rettigheter vi mener gode samfunn skal stå opp for. Kampen mot dødsstraff er noe vi skal smykke oss med som med, ikke smyge oss unna.
Personar som insisterer på å bruke den eldgamle sperregrense-retorikken for å rakke ned på Venstre, bør iallfall setje seg inn i kva sperregrensa er, og følge med nok til å få med seg at Venstre faktisk hamna under sperregrensa ved sist val. Det korrekte er å seie at me snart hamnar _over_ sperregrensa igjen.
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva, Sveinung Rotevatn, Sveinung Rotevatn, Helge Solum Larsen, Erlend Sand and others. Erlend Sand said: Et godt liberalt forsvar for Mulla Krekar sine menneskerettar i @Minerva_Nett av @Rotevatn : http://bit.ly/cf8D5C [...]
Øystein H. Brekke skrev :
“Personar som insisterer på å bruke den eldgamle sperregrense-retorikken for å rakke ned på Venstre, bør iallfall setje seg inn i kva sperregrensa er, og følge med nok til å få med seg at Venstre faktisk hamna under sperregrensa ved sist val. Det korrekte er å seie at me snart hamnar _over_ sperregrensa igjen”
Bruker man utrykk som “blodtørst” bør man finne seg i slike “sperregrense-retorikker”. Selv om det er et godkjent poeng, da det er åpenbart at Norge har like mye til overs for partiet Venstre som de har for partiet Rødt.
Tenk litt på det.
Rotevatn burde ta seg tid til å filosofere litt rundt konsekvensene av sin kjærlighet til menneskerettighetene.
Krekar er en fare for rikets sikkerhet. Det er et faktum. Rotevatn velger å sette sikkerheten til Krekar foran sikkerheten til sitt eget folk. Samtidig tar han seg bryet med å fortelle folket (hvis store flertall nok ønsker terroristen Krekar ut av landet) om deres moralske underlegenhet. Uansett hvor dypt og ærbødig hans knefall for menneskerettighetene måtte være – i et demokrati er Rotevatns folkeforakt neppe noe godt fundament for en fremtidig politisk eller juridisk karriere.
Rotevatn, Sand og Brekke må gjerne “smykke seg med” sin godhet. Men jeg tror likevel folket har vett nok til å forstå at det begynner å bli omkostninger forbundet med å la Gutmenschen få diktere hva som er rett og galt – særlig så lenge det også er folket som må betale prisen for deres raushet.
Det er så at i sak er jeg nok enig med Rotevatn når det gjelder utlevering av Mullah Krekar.
Men jeg har sjelden sett en artikkel som i sitt siste avsnitt havner så pladask på magen:” MR er ikkje laga for på verne verdiar eller personar som det rådande fleirtalet likar og aksepterar. Dei er laga for å verna personar som Mullak Krekar”
En ting er at utsagnet er positivt galt. Verre er at svake personer kan forledees til på tenke :” Javel, men da kan vi klare oss uten slike menneskerettigheter”
Hadde Rotevatn i stedet ført inn et “også” i siste avsnitt foran “laga”
haddei det minste utsagent blitt noe mer logisk og også noe mindre polemisk
og latterlig.
Grunnen til at man forventer en (brutal) straff av Krekar i hjemtraktene hans er at han har drept og mishandlet som mange mennesker der. Menneskerettighetene er ikke laget som et vern for bødler og tyranner. De er tenkt som et vern m o t folk som Krekar. Når praksis ender med det stikk motsatte må det være plass til å vurdere om tiden er komme til endringer. De pårørende etter Krekars myrderier har rett til å dømme ham for hans ugjerninger. En norsk versjon av Krekar – en politisk massemorder – ville formentlig også blitt dømt til døden og henrettet, alle konvensjoner til tross. Det er lett å være hellig på andres bekostning.
Internasjonale avtaler som skader nasjonen må selvsagt sies opp eller reforhandles. De konservative i UK har vært inne på samme tanken og ville si opp EMK, noe de dessverre endret på nå nylig.
http://alturl.com/v2em
The Tories had promised to replace the act, which many believe protects criminals more than innocent people, with a UK Bill of Rights.
But Mr Clarke, who was appointed to head the Ministry of Justice on Wednesday, suggested it was not high on the list of actions while the pledge was notable by its absence in the coalition agreement published this week.
@Tom K: Du må gjerne seie “sperregrense” så mange gonger du vil for min del. Om dette gjev argumentasjonen din meir tyngde eller ikkje, får du nesten vurdere sjølv.
@Rolf O. Berg: Godt vi er einige i sak. Du har sjølvsagt rett i at menneskerettane skal verne om alle, og ikkje berre Mulla Krekar, men eg har likevel vald å gjere det siste avsnittet spissformulert (utan eg av den grunn kan sjå at det er “latterlig”). Grunnen er at personar og verdiar som har støtte av det rådande fleirtalet, normalt klarer seg utan internasjonale menneskerettar. Det gjer ikkje personar som Mulla Krekar. Heile poenget med menneskerettar er jo at dei er rettar ein har i kraft av å vere menneske, ikkje i kraft av kva styresmaktene/folkefleirtalet vil innvilge deg.
@Xebeche: For å vere litt flåsete: Menneskerettar skal verne både bøddel og offer. Sjølv om eg vert torturert av ein person, gjev det ikkje politiet ein rett til å torturere han tilbake.
@Paleocon: Vel, det er ein grunn til at eg aldri ville røysta konservativt i Storbritannia. Og eg trur vi alle skal vere glade det er liberale krefter i koalisjonsregjeringa som kan stoppe denne typen populistiske framlegg.
[...] later som, siden han risikerer dødsstraff. Jeg forstår det slik at Unge Venstres nestleder Sveinung Rotevatn mener at alle som ikke er absolutt motstandere av dødsstraff er “blodtørstige primitive”, [...]
“@Tom K: Du må gjerne seie “sperregrense” så mange gonger du vil for min del. Om dette gjev argumentasjonen din meir tyngde eller ikkje, får du nesten vurdere sjølv”
Jeg er rimelig sikker på at du her kommer med samme argumentasjon som Torstein Dahle gjør.
@Jonas H: Ja, Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet. Det har utlendingsforvaltningen slått fast og Høyesterett stadfestet. Men vil det være bedre for Norge om han sendes ut, og evt. tortureres og drepes, slik at Norge får dårligere omdømme blant både Krekars likesinnede og menneskerettighetsaktivister? Jeg tror det kan true rikets sikkerhet vel så mye som en skjeggete mann som råtner på rot i en leilighet på Grønland under konstand overvåkning.
Fabian W: Hvis Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet, bør han kastes ut, ja. Når du antyder at “Norges omdømme” blandt terrorister og menneskerettsaktivister kan “true rikets sikkerhet”, forstår jeg ikke hva du mener. Hvis du vil ha min kommentar, må du utdype. Når du kan legge til grunn at Krekar “råtner på rot” på Grønland, sunes du å være godt informert. Ikke for å være frekk, men; hva vet du egentlig om det?
@ rotevatn
“Menneskerettar skal verne både bøddel og offer. Sjølv om eg vert torturert av ein person, gjev det ikkje politiet ein rett til å torturere han tilbake.”
Menneskerettighetene skal ikke verne både bøddel og ofre. I så fall trenger man ikke noen Menneskerettigheter, ettersom bøddelen pr. definisjon er “dekket inn” i kraft av å være bøddelen. De er laget for å beskytte ofrene mot bøddelen. Alene det at du ikke forstår dette mens du studerer juss er i og for seg ganske hårreisende. De pårørende til mulla Krekars ofre har rett til å dømme ham slik de har ordnet den slags ting, nøyaktig som du og jeg har rett til å få eventuelle bødler hos oss dømt, uten at irakerne legger seg opp i hvordan vi velger å ordne dette. En norsk Krekar, med norske ofre, ville fått samme behandling som Qiusling. Men den synes du sikkert var for drøy? Takk for kaffe.
Jeg synes det er positivt at Minerva publiserer innlegg som det Sveinung Rotevatn kommer med. Jo flere som leser Venstrefolks meninger, jo hurtigere dør partiet.
@Xebeche: Første artikkel i Den europeiske menneskerettskonvensjonen lyd som følgjer:
“The High Contracting Parties shall secure to everyone within their jurisdiction the rights and freedoms defined in Section I of this Convention.”
Kva del av “everyone” er det du meiner eg har misforstått?
@Tom K: Takk for mange konstruktive innspel….
@ Rotevatn
“Kva del av “everyone” er det du meiner eg har misforstått?”
Du har misforstått ordet “everyone” på den måten at du opphever bøddelen som bøddel og offeret som offer, og ser på dem som rene privatpersoner. Den offentlige og politiske dimensjonen, i ett ord makten, er plutselig opphevet. Men i en verden uten makt er det ikke bruk for Menneskerettigheter, eller rettigheter av noen art. En slik verden befinner seg muligens et annet sted i universet for alt vi vet. Men på denne planeten har man altså forsøkt å dempe noe av maktens potensielle grusomhet ved hjelp av Menneskerettighetene. De som skrev charteret må rotere i graven når unge jurister fortolker hele ideen som et forsvar for bødlene mot ofrene – som er konsekvensen av din utlegning.
I tillegg demonstrerer du kultutrell sjåvinisme. Det er naturligvis helt uaktuelt at du like iherdig ville beskyttet en norsk Krekar som hadde sprengt i biter medlemmer av din egen familie, eller noen du kjenner. Det er bare fordi han har drept medlemmer av den for deg anonyme gruppen “irakere”, mange tusen kilometer fra norsk territorie, at du kan fjonge deg med en så galaktisk godhet. En norsk massemorder på flukt ville Norge helt sikkert ønsket å få hjem, rimelig nok. Men dette ønsket blir ikke innvilget irakerne fordi de kan komme til å henrette ham. Men dermed forskutterer man langt over evne. Ingen kan helt bokstavelig forutsi hvordan Norge ville håndtert en morderisk landsforræder av Krekar-typen.
Din lesning av Menneskerettighetscharteret kan betegnes som “fundamentalistisk”. Man må utvise skjønn og “ikke la fornuften tas til fange av bokstaven”, som Luther sier.
@Xebeche:
Det er da vel heller du som har misforstått noe vesentlig om du mener at menneskerettighetene er åpne for fortolkning – både av innhold og av hvem som beskyttes av dem. Menneskerettighetserklæringen beskriver _universelle_ rettigheter. Ikke rettigheter for de vi finner verdige til å omfattes av den.
At en bøddel også er beskyttet av menneskerettighetserklæringen betyr ikke at han ikke kan straffes for sine handlinger; det betyr bare at straffen må ligge innenfor visse rammer – eksempelvis at straffen må ta en annen form enn den han selv har påført sine ofre.
Det forbauser meg stadig at noen later til å tro at man ikke kan straffe Mulla Krekar uten å ta livet av ham. Det forbauser meg forøvrig også at det ikke skal la seg gjøre å holde ham i forvaring (eksempelvis husarrest) mens man venter på garantier fra irakiske myndigheter…
Odd Erling N. Eriksen: Selvfølgelig har de såkalte menneskerettighetene vært åpne for fortolkning. Hele menneskerettsindustrien er bygget over ideen om at rettighetene skal fortolkes. De har vært fortolket siden opplysningstiden. Du motbeviser ikke Xebeches argument ved å påstå at menneskerettighetene er “universelle”. Det kan være grunn til å minne om at menneskerettighetene ikke er gudgitte regler – de er menneskeskapte og systematisert gjennom diverse politiske vedtak. Dessuten, hvis jeg ikke husker helt feil, så er vel dødsstraff ikke ansett for å være i strid med FNs menneskerettigheter. Men de er vel kanskje ikke så “universelle” som de europeiske menneskerettighetene..?
@Jonas H:
Greit nok, skal innrømme at jeg var noe upresis og sleivete; en ting er nyanser i fortolkning; en ganske annen (Som var det jeg forsøkte å påpeke overfor Xebeche) er å fortolke som i å velge bort de delene man ikke liker.
Meget mulig noen har definert dødsstraff til å være i henhold til Menneskerettighetserklæringen – men ordlyden i artikkel tre (Eller er det fire?) er da grei og liketil å forholde seg til for oss ikke-jurister: ‘Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.’ Hvilken del av ‘liv’ er det rom for å mistolke?
Og joda – det at de er ‘universelle’ betyr nettopp det – at alle nasjoner som har anerkjent dem, plikter å la dem gjelde for /alle/, ikke bare /noen/.
Odd Erling N. Eriksen: Vel, hva er egentlig problemet med å velge bort de delene man ikke liker? Du innrømmer jo selv at menneskerettighetene er politikk, og det som kan vedtas kan vel også oppheves?
Svakheten ved din argumentasjon er at du opererer med en premiss om at menneskerettighetene er ubetinget gode. Du ser ikke at det å følge rettighetene også kan innebære stor urett. Et eksempel som allerede har vært trukket frem i denne tråden er det faktum at vår menneskerettslige godhet samtidig sørger for at Krekars ofre ikke tilkjennes den rettferdighet de har krav på. Videre synes du operere ut fra en antakelse om at menneskerettighetene, slik de forstås i dag, er eviggyldige. Det er feil, det er bare de frelste som tror at dette er riktig.
Når du spør om det er rom for å mistolke “retten til liv” er svaret ja, selvfølgelig. For “retten til liv” er et ideal som ikke er nærmere definert. Det ender raskt opp som et spørsmål om prioriteringer. Det forhold at menneskerettighetene stadig oftere fratar folket retten til å gjøre disse prioriteringene gjennom politiske valg, er i seg selv en trussel mot demokratiet slik vi kjenner det i dag.
“Jeg er rimelig sikker på at du her kommer med samme argumentasjon som Torstein Dahle gjør.”
Du må gjerne prøve å slå Venstre-medlemmer i hardtkorn med kommunister som Torstein Dahle, men du bør samtidig være klar over at Torstein Dahle aldri har invitert en leder fra et amerikansk “tea party” til å holde tale på sitt partis landsmøte. Meg bekjent har Torstein Dahle heller aldri offentlig uttrykt beundring for Sarah Palin. Han deltok heller ikke på Republican National Convention i 2008, hvor Sarah Palin holdt tale, og etterpå roset nevnte tale.
@ Odd Erling
Du skriver: “Meget mulig noen har definert dødsstraff til å være i henhold til Menneskerettighetserklæringen – men ordlyden i artikkel tre (Eller er det fire?) er da grei og liketil å forholde seg til for oss ikke-jurister: ‘Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.’ Hvilken del av ‘liv’ er det rom for å mistolke?”
Du klassifiserer alle andre tolkninger enn din egen som “misstolkninger”. Dermed har du samme forhold til en lovtekst som islamister har til Koranen. En slik tekstfundamentalisme er i seg selv antidemokratisk og i strid med Menneskerettighetene; når bare én tolkning er tillatt er det jo ikke snakk om en “rettighet” men et dogme. Krekars ofre hadde også rett til liv og personlig sikkerhet. Krekar tok den retten fra dem med viten og vilje. De pårørende kan med god grunn frykte at Krekar vil gjøre det samme med dem som med de som er døde. De har rett til å forsvare seg mot ham, til å hevde sin rett til å leve i sikkerhet. I tillegg har de rett til å straffe ham for ugjerningene han allerede har begått. Begge deler vil du gjøre krav med største selvfølgelighet hvis deg selv det angikk. Derfor er det så lett gjennomskuelig et hykleri å late som om Menneskerettighetene er laget for å verne torturister og politiske massemordere mot konsekvensen av deres handlinger. De får ta den straffen ofrene deres vil gi dem, annerledes kan det ikke være. Det var den basale retten som gjorde det legitimt å dømme Vidkun Quisling, for å ta et nærliggende eksempel, til døden. Irakerne har samme rett til å få dømme Krekar som våre besteforeldre hadde til å dømme Quisling.
@Jonas H: Hvis Norge får et dårlig omdømme blant Krekars likesinnede (i den forstand at dette vil utgjøre en terrortrussel for Norge), vil det være en trussel mot rikets sikkerhet som er større enn den Krekar utgjør i dag. Og hvis regjeringen Solberg/Jensen sender Krekar til Irak, og han blir torturert og drept der, vil dette være en såpass stor ripe i lakken for Norge som menneskerettighetsnasjon at Norges menneskerettighetsarbeid vil bli skadet. Dette er alene god nok grunn til å la han bli i Norge inntil vi får en fullgod garanti på at han ikke blir torturert og drept i hjemlandet.
Woxholt argumenterer ut fra et frykt- eller trusselsperspektiv. På den ene siden er det islamistene man skal se opp for, på den andre er det FN-systemet, på den tredje verdensoponionen. Bare hvis Irak gir “garantier” kan Norge slippe ut av alle farene på én gang.
Det er ikke lett å se logikken i dette oppsettet. For eksempel er det ikke alle som synes det er så mye “menneskerettighetsarbeid” involvert i å la Krekar drysse rundt og planlegge nye overgrep. “Feighet” og “konfliktskyhet” er nok mer presise betegnelser for det som foregår.
Hva Woxholt mener med “Norges menneskerettighetsarbeid” er litt uklart, ettersom fordømmelser og kritikk stort sett aldri rettes mot diktaturer, men desto mer intenst mot demokratier (USA, Israel, Danmark). Hvis man vil slå et slag for menneskers rett til å leve i sikkerhet kunne man begynne med å t afor seg allverdens selvoppnevnte despoter á la mulla Krekar. Og vise dem at Vesten er et fristed for folk som flykter fra Krekar – ikke Krekar selv. Altså at man anerkjenner at det er forskjell på bøddel og offer. Så lenge det motsatte budskapet blir kommunisert behøver man ikke frykte “riper i lakken”, det punktet er da passert for lenge siden.
Det er patroniserende å avkreve Irak “garantier” i forhold til en massemorder.
@Xebeche: Jeg påstår i min argumentasjon at det er sikrere for Norge å la Krekar bli her inntil videre. Dessuten kan Krekar vanskelig drysse rundt og planlegge nye overgrep, all den tid han er under konstant overvåkning.
Med Norges menneskerettighetsarbeid mener jeg alt det arbeid norske aktører gjør for å fremme menneskerettigheter. Dette er et vanskelig arbeid som blir desto mer vanskeliggjort dersom Krekar tortureres og drepes i Irak etter å ha blitt sendt dit av Norges regjering. Vi må feie for egen dør dersom vi skal kritisere andre og få gehør for det, jf. ditt tredje avsnitt (som jeg for øvrig er helt enig i). Dette gjelder spesielt overfor de sivile og politiske rettighetene, som etter min mening er de viktigste å sette fokus på i menneskerettighetsarbeidet.
Fabian W: Jeg ser at sikkerhet kan være et argument, men jeg tror at Norge har et større problem å hanskes med enn faren for terrorangrep dersom frykt skal styre innenrikspolitikken i fremtiden. Når det gjelder Norges menneskerettslige arbeid, tror jeg neppe vi finner hverandre med det første. Jeg har forståelse for at du mener dette er viktig, personlig oppfatter jeg det som litt av en vits (ref. bl.a. vårt medlemskap i FNs menneskerettighetsråd).
@Jonas H: Jeg synes også store deler av norsk menneskerettighetsarbeid er en vits, så vi er nok ikke så uenige her:) Poenget mitt er at konstriktuvt menneskerettighetsarbeid vil vanskeliggjøres dersom vi selv har lik i skapet (bokstavelig talt).
Vil også tilføye at det menneskerettslige (budskaet i artikkelen) er mitt hovedargument for å la Krekar bli inntil videre – de argumentene jeg har anført i kommentarene mine er støtteargumenter.
Det er ikke noe menneskerettslig involvert i å la Krekar operere ut fra Oslo. (Nei, overvåkningen er ikke noen “garanti” for at han ikke plotter nye operasjoner på avstand. Isolatfengsel, derimot, kunne garantert noe slikt.) De som påberoper Krekar særlige friheter gjør det på bekostning av noen. De setter bøddelen før ofrene. Og det har ingenting med humanisme å gjøre. Vi kan kalle det feighet, apati, utmattelse, nihilisme – i ett ord postmodernisme. Vil man styrke menneskerettighetene må man ta et oppgjør med despotene og de selvoppnevnte samfunnsbødlene á la Krekar. Og den biten er, i dette tilfellet, irakerne best kvalifisert til, ettersom de ikke kan tillate seg å leve hele døgnet i kantianske narsissist-forestillinger om nærmest guddommelig “menneskekjærlighet”. Som Rotevatn skriver handler det om sterke, private følelser: Om å føle seg s t o l t:
“Eg for min del må seie at eg likar det. Ja, det gjer meg faktisk stolt.”
Den stoltheten må selv-elskerne oppøve på egen bekostning, ikke ofrene etter massemordere som Mullah Krekar.
Det du egentlig sier er at du er villig til å dø for å beskytte livet til din potensielle drapsmann. En mann som risikerer dødstraff fordi han er terrorist. Det kan være akkurat du som stryker med grunnet Krekar-inspirert terror. Dette er en selvdestruktiv og sykelig form for altruisme, men for all del, det er ditt eget liv.
Problemet oppstår når du også er villig til å risikere livene til andre uskyldige mennesker i dette landet for å beskytte et individ som er en fare for rikets sikkerhet. DET er uakseptabelt. Vi har lov til å forsvare oss selv, skjønner du. Intensjonen er ikke å drepe Krekar, men selv å overleve. Det er han selv, ved at han er terrorist, som utsetter seg selv for landets forsvarsmekanismer – utkastelse – potensielt med døden til følge. Det er hans eget ansvar, akkurat som det ville være hans eget ansvar om han utsatte seg selv for tyngdekraften ved å hoppe ut for en bygning.
Få pakket ut av landet, eller i det minste sperr han inne til man kan få på plass en utleveringsavtale som snillistene kan akseptere.
@Weedar: Som sagt påstår jeg i min argumentasjon at det er sikrere/bedre å la Krekar bli i Norge inntil videre, både for meg selv og alle andre. Du må gjerne argumentere mot dette, men da må du gjøre nettopp dét, og ikke uten videre legge til grunn at jeg tar feil på dette punktet. Hvis du overbeviser meg skal du se at jeg endrer syn; jeg er ikke så misforstått altruistisk som du påstår:)
@Xebeche og @Weedar: Jeg har ikke sagt at dagens overvåkning av Krekar nødvendigvis er tilfredsstillende, selv om også den er bedre enn usikkerheten rundt en eventuell utsendelse.
Den er bedre for deg (god følelse), men ikke for de som risikerer å dø, Fabian. Det er det som er hele forskjellen.
Fabain: For det første var ikke kommentaren rettet til deg, men til artikkelforfatteren. For det andre har høyesterett avgjort at mannen er en trussel mot rikets sikkerhet og at han derfor skal sendes ut av landet. Retten synes åpenbart ikke det er tryggere å la ham bruke Oslo som base for å planlegge terror enn å sende ham hjem. For det tredje motsetter mullaen seg å utsendes i det hele tatt, ikke bare om hans liv står i fare, og han vil formodentlig ønske å hevne seg selv om han blir utsendt med garantier om at han ikke skal dømmes til døden.
Din løsning ser ut til å være å legge seg langflat for terrortrusler. Fordi mannen truer oss, skal vi la ham være av frykt. Han kan komme til å gjøre alvor av truslene. De langsiktige konsekvensene av den type atferd er slaveri for terrorister. Det oppfordrer onde mennesker til å true med terror for å få gjennom viljen sin fordi det så åpenbart virker. Vi har rett til å forsvare oss mot slaveri også.
Du klager på at det kan skade Norges omdømme å sende ham ut. Alternativet er at han skal få lov til å oppholde seg i Norge, med tilgang til internett og trene opp folk til å begå terrorhandlinger. Hva vil skje med Norges omdømme om det begås en storstilt terrorhandling hvor bevisene leder rett hjem til lille Norge? Vi som lot Krekar gå rundt som en fri mann fordi stakkaren kan risikere å dø dersom vi forsvarer oss mot ham ved å kaste ham ut?
Selvforsvar er legitimt. Om et menneske angriper meg har jeg rett til å forsvare mitt liv. Om det utilsiktet medfører døden for angriper er det ikke mitt ansvar, men hans. Han har utsatt seg selv for mine iboende forsvarsmekanismer. Han trengte ikke å gjøre det, og hadde han latt være hadde han levd. Det samme som gjelder meg som individ gjelder oss som samfunn. Vi har rett til å kaste ut Krekar i nødverge selv om det medfører døden for ham, for formålet er ikke at han skal dø, men å forhindre terrorvirksomhet på norsk jord.
@Weedar: Det første avsnittet ditt er – med all respekt å melde – fullstendig feil. Både forvaltningsvedtaket og HR-dommen (som for øvrig aldri har sagt noe av det du skriver) må selvsagt leses under den åpenbare forutsetning at en utsendelse vil være i overensstemmelse med EMK, noe som p.t. ikke er tilfellet. Det vil altså være i strid også med norsk rett (som HR dømmer etter) å sende ut Krekar nå.
De neste avsnittene dine forutsetter at det er farligere å la Krekar bli inntil videre enn å sende ham ut. Det er jeg ikke enig med deg i, men jeg er altså åpen for gode argumenter for ditt syn.
Samtidig forutsetter du også at jeg mener at dagens overvåkning av Krekar er tilfredsstillenge, noe som ikke er tilfellet. Jeg synes imidlertid likevel du overdriver når du uten videre legger til grunn at Krekar kan bruke Oslo som base for planlegging av terrorangrep – dette gjør slik planlegging både veldig vanskelig og veldig risikabelt for ham selv.
Det at noe er vanskelig og risikabelt har visst ikke hindret mange terrorister til dato. Og hva er det en islamist har å risikere? Når man arbeider ut fra devisen om at “vi elsker døden slik de elsker livet” er det begrenset hva man kan “straffe” med.
Fabian: Det er ikke feil at jeg rettet min første kommentar til artikkelforfatter, og ikke deg. Det er ikke feil at at høyesterett har funnet at mannen er en trussel mot rikets sikkerhet, hvilket var grunnlaget for utsendelsesvedtaket. Så at mitt første avsnitt er “fullstendig feil” er nok en smule overdrevet.
Ditt poeng om at vi nå ikke kan sende ham ut av landet – gitt norsk lovgivning og internasjonale overenskomster – har jeg ikke benektet. Du argumenterer altså i mot en stråmann og unnlater å forsvare ditt eget argument, som var at det er TRYGGERE å holde ham her enn å sende ham ut, fordi terroristenes hevn over Norge kommer til å bli så hard dersom noen knerter ham i utlandet. Du vil gi etter for terrortrusler. Jeg vil ikke. Så later du som om jeg ikke kommer med argumenter for hvorfor det er uklokt å gi etter for trusler…
Min første kommentar var rettet til artikkelforfatteren. Han argumenterte moralsk og klandret sine meningsmotstandere for å være “blodtørstige”. Selvforsvar er ikke det samme som blodtørst, selv om det medfører døden for den en forsvarer seg mot.
Absolutt minimum bør være å bure mannen inne – og slik gjøre ham ute av stand til å forvolde skade – til en kan få sendt ham ut av landet. Da slipper du og jeg å “synse” om det er en overdrivelse at han kan bruke Oslo som base for terrorvirksomhet. Det er selvsagt en skam at fellesskapet må ta ressurser bort fra trengende som har betalt skatt i hele sitt liv, for å bruke dem på å ivareta sikkerheten til en terrorist, men alt er bedre enn å risikere livene til folk.
@Weedar: Hvem din kommentar var rettet til, er det selvsagt bare du som vet (når du ikke oppgir noen adressat). Og ja, HR har stadfestet et vedtak som sier at Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet og derfor skal sendes ut av landet, men man kan ikke ta dette til inntekt for at HR mener at Krekar bruker Oslo som base for terrorvirksomhet og/eller at det er tryggest å sende ham ut nå. Tvert om er det en forutsetning for utsendelse at dette er i overensstemmelse med EMK. HR vil aldri komme til noe annet.
Så langt er vi altså enige…
Videre har jeg ikke brukt stråmannargumentasjon, men holdt fast ved det jeg har sagt hele tiden, som jeg ikke kan se at du har forholdt deg til. Som nevnt har jeg det menneskerettslige argumentet som hovedargument for mitt syn, og jeg vil ikke ha noe imot at Krekar sendes på første fly til Irak dersom norske myndigheter får en fullgod garanti på at han ikke vil bli torturert eller henrettet.
Fryktargumentet gjør seg altså ikke gjeldende dersom dette skulle skje. Det er altså ikke snakk om å gi etter for terrorister, men å holde fast ved menneskerettigheter og bruke (fryktbaserte) sikkerhetsargumenter som støtte for dette i debatt med folk som argumenterer for grove brudd på EMK med bakgrunn i nettopp sikkerhet.
Ditt siste avsnitt i ditt siste innlegg er jeg for øvrig helt enig i.
PS: Din henvisning til artikkelforfatteren var vel ikke rettet til meg, men jeg må likevel bemerke at han ikke klandret noen for å være blodtørstige, men sa at tilfellet var på grensen. Jeg antar at denne poengteringen var bevisst.
[...] om en opphevelse av det sveitsiske demokratiet i religionsfrihetens navn, og stud.jur. Rotevatns ønske om å sette sikkerheten til mullah Krekar foran sikkerheten til eget folk, viser at det til syvende [...]
Woxholt kaller det et “grovt brudd på Menneskerettighetene” å sende Krekar tilbake til Irak. Men dermed må Menneskerettigheter settes i anførselstegn, og er ute av kraft. De kan jo ikke hindre Krekar i å myrde løs som han finner ideologisk passende. De kan bare hindre at Krekar blir hindret i å fortsette med det. De kan ogsåp bare hindre at ofrene hans får utmålt en rettferdig straff over de allerede begåtte forbrytelsene.
Hvis man forestiller seg en omvendt situasjon, hvor en norsk Krekar hadde bombet i biter Woxholts nærmeste og tatt flukten til Irak, av frykt for en Quisling-pelotong, ville argumentasjonen straks være snudd på hodet. Da ville man ikke hørt Woxholt forsvare at irakerne lot morderen sprade rundt i Bagdad med bredbåndforbindelse til de lokale håndlangerne i Oslo. Så foruten å snu rettighetene til sin motsetning og sminke en lite imponerende handlingsvegring, demonstrerer Woxholts argument også en kulturell arroganse; det gjelder andre regler for irakerne enn de Woxholt påberoper seg selv.
Fabian: “men man kan ikke ta dette til inntekt for at HR mener at Krekar bruker Oslo som base for terrorvirksomhet”
Mannen er ettersøkt i utlandet for delaktighet i flere terrorhandlinger, deriblant attentatforsøk. VG har en lang liste med Krekar-artikler som klart vitner om hva han har holdt på med og holder på med i Norge. Det er en grunn til at mannen anses for å være en trussel mot rikets sikkerhet.
“Som nevnt har jeg det menneskerettslige argumentet som hovedargument for mitt syn, og jeg vil ikke ha noe imot at Krekar sendes på første fly til Irak dersom norske myndigheter får en fullgod garanti på at han ikke vil bli torturert eller henrettet.”
Juridisk er jeg enig i at vi ikke kan sende ham ut. Moralsk er jeg uenig i at vi må passe på at menneskerettighetene til et individ som selv ikke aksepterer dem må ivaretas. Er han villig til å begå drap, terror, attentat, sende barn som “martyrer” for å drepe uskyldige sivile osv… så frasier han seg automatisk beskyttelse under de rettighetene han selv krenker. Det er imidlertid lett for ham å snu. La ham ta avstand fra all terrorvirksomhet, selvmordsbombing og annen ondskap og erklære sin lojalitet mot menneskrettighetene, uansett hvor i verden han måtte oppholde seg, så kan han få beskyttelse under dem.
“Fryktargumentet gjør seg altså ikke gjeldende dersom dette skulle skje. ”
Så mullaen vil si: “Ja takk, bare send meg til fengsel og rettsak i Irak så lenge jeg ikke får dødsstraff”? Pølsevev. Den dagen det blir aktuelt å sende ham hjem vil han komme med de samme truslene, selv om Norge får “fullgode garantier” om at han ikke vil dømmes til døden eller tortureres.
“Din henvisning til artikkelforfatteren var vel ikke rettet til meg, men jeg må likevel bemerke at han ikke klandret noen for å være blodtørstige, men sa at tilfellet var på grensen.”
Overskriften over hele avnsittet er “blodtørst”. Det er verken blodtørstig eller på grensen til blodtørstig å ville forsvare seg mot en overgriper. Jeg har alt argumentert hvorfor det er helt legitimt for et samfunn å forsvare seg mot en overgriper. Noen ganger har en ingen annen utvei enn å ta livet av overgriperen i nødverge. Tankeeksperiment:
Qusling jr. forråder Norge. Han utleverer hemmelige opplysninger til russerne, som han blant annet har benyttet seg av drap og tortur for å få tak i. Russerne går så til krig mot Norge og forsvarseksperter regner med at Norges forsvar vil knekke sammen i løpet av et par uker. I retten blir Qusling jr. dømt til 21 års fengsel, men man vet at om to uker kommer russerne, låser opp cella og belønner ham for rollen han har spilt i forbindelse med maktovertakelsen i landet. Slik vil Qusling jr. kunne gjøre ubotelig skade mot nordmenn selv om vi dømmer ham til lang fenselsstraff. I et slikt tilfelle er dødsstraff den eneste måten for samfunnet å beskytte seg mot Quisling jr. på.
Hva vil du mene i et slikt tilfelle? Skulle vi være mer opptatt av “menneskerettighetene” til en landsforræder og torturist/drapsmann enn hans potensielle ofre straks russerne kom? Eller var kanskje ikke den avdskaffede loven om dødsstraff i krig som dum likevel?
Puh, her var det mange kommentarar. Ein skulle ikkje tru at det var så kontroversielt å markere motstand mot dødsstraff i 2010, men den gong ei…
Eg kan ikkje svare på alle kommentarane, men skal ta den siste til “Weedar”, sjølv om eg prinsipelt er lite glad i å diskutere med personar som ikkje vågar bruke fullt namn.
Det er rettskraftig slått fast av Høgsterett at mulla Krekar er ein “fare for rikets sikkerhet”, dette er ingen ueinig i. Høgsterett har derimot aldri sagt at den beste måten å trygge riket på er å sende Krekar ut av landet – reaksjonsmåte er (i stor grad) opp til forvaltninga sitt frie skjønn. Og UNE har slått fast at han skal sendast ut – etter direkte instruksjon frå regjeringa. Derimot har både regjeringa, UNE og Høgsterett vore heilt klare på at dette ikkje skal (eller kan) gjerast før ein er sikre på at Krekar ikkje vert torturert og/eller drepen i Irak.
Så langt er vi einige. Deretter slår du likevel fast at du er “[m]oralsk (…) uenig i at vi må passe på at menneskerettighetene til et individ som selv ikke aksepterer dem”. Det må du gjerne meine, men det er etter mi meining ei gigantisk feilslutning. Med denne innstillinga ville nesten ein kvar menneskerett sett ein annan ut av spel. Til dømes er det ikkje slik at ein mordar (som ikkje har respektert retten til liv) ikkje har krav på ein rettferdig rettssak. Vidare meiner du at ein person må “erklære sin lojalitet til menneskerettighetene” før han sjølv kan få vern av dei. Vel, dersom eg skal følgje denne logikken vil eg måtte meine at ein kvar som vil sende Krekar til Irak utan tryggleiksgarantiar (og på den måten ikkje er lojal til menneskerettane), ikkje kan gjere krav på retten til til dømes ytringsfridom eller religionsfridom. Dette slår meg som ein merkeleg og lite praktisk logikk. Og ikkje minst: Langt frå menneskerettane sitt utgangspunkt. Menneskerettar skal gjelde for alle; ikkje i kraft av kva personane meiner, står for, syner lojalitet til eller liknande. Nei, i kraft av at dei er menneske – og berre det.
Vidare meiner du at “det er helt legitimt for et samfunn å forsvare seg mot en overgriper. Noen ganger har en ingen annen utvei enn å ta livet av overgriperen i nødverge”. Det er eg sjølvsagt heilt einig i. Men skal ein bruke drap for å verne samfunnet, må det vere fordi dette er siste utveg – til dømes når politiet skyt ein mann som med våpen i hand held uskyldige som gissel. Ein kan ikkje kaldt sette kula i kroppen i ein uskadeleggjort person som mulla Krekar, fordi han potensielt kan kome til å gjere skade i framtida. Dersom ein person har kome langt nok i planlegginga av ei ulovleg handling, kan personen setjast i fengsel. Det er ikkje tilfellet med mulla Krekar.
Til sist: Dømet ditt med denne “Quisling jr.” er heilt meiningslaust. Meiner du det er moralsk utfordrande å ta stilling til om ein skal drepe ein forrædar fordi han potensielt kan sleppjast ut av fengsel om to veker på grunn av ei invaderande makt? Det gjer ikkje eg. Tek du konsekvensen av standpunktet ditt, og hevdar at Arne Treholt burde vore skoten på 80-talet?
Debatten kan ikke handle om hvilken straff Krekar skal ha for sine politiske mord. Det må irakerne få lov til å avgjøre. Det prinsipielle ligger i om de som vil at Krekar skal få lov til å planlegge nye drap i Oslo også ville akseptert at en norsk versjon av Krekar ble beskyttet i Bagdad og fikk operere derfra. Greit nok, en del vil sikkert akseptere det også, ettersom den statistiske sjansen for at de selv eller deres nærmeste blir drept er mindre enn å drukne i badekaret (visstnok). Men i de tilfellene for statistikken kommer for tett på vil det nok ikke være mange som vil se humanismen i at terroristen ikke blir stilt for en norsk domstol. Men så lenge det bare angår mennesker på den andre siden av planeten kan man jo i Norge sole seg i guddommelig nestekjærlighet. Det er gratis for oss, men det er noen som betaler for det. Og de som betaler for det er de som ikke er en del av debatten, nemlig de etterlatte etter Krekars ofre. De veier ingenting på Menneskerettighetsvekten, pussig nok. Bare hensynet til bøddelen gjør visst det.
Sveinung: Jeg er også motstander av dødsstraff, bare så det er sagt. Men motstanden er ikke basert på at det *i prinsippet* er galt. Dersom samfunnet ikke har andre midler til selvforsvar ER det legitimt, men det er uhyre sjelden vi havner i en slik situasjon. Det er ingen grunn til at et moderne sivilisert samfunn trenger dødsstraff, derfor vil jeg ikke ha det i Norge annet enn i krig.
Så til de andre argumentene dine:
Du skriver “Til dømes er det ikkje slik at ein mordar (som ikkje har respektert retten til liv) ikkje har krav på ein rettferdig rettssak”.
Riktig, en vet ikke at han faktisk er skyld i overlagt drap før han faktisk har hatt en rettferdig rettsak…
Så synes jeg du skal lese hva jeg faktisk skrev, nemlig det ikke er vår oppgave å “**passe på** at menneskerettighetene til et individ som selv ikke aksepterer dem må ivaretas”. Jeg har aldri argumentert for at vi kan sette en kule i Krekar. Men vi kan sende en mann ut av landet som selv VELGER Å VÆRE en trussel for norske (og utenlandske) borgeres liv og helse, selv om det KAN være en trussel mot hans liv og helse at vi på denne måten forsvarer oss. Når det gjelder dine eksempler om ytringsfrihet og religionsfrihet har jeg dette å si:
Om en religiøs person aktivt forkynner at andre ikke skal ha religionsfrihet, og hans aktivt forfølger andre troende, og løsningen på problemet er å sende ham ut av landet, så trenger ikke samfunnet å passe på at hans religionsfrihet vil bli ivaretatt dit han sendes før de kan sende ham ut. Vil han at hans religionsfrihet skal respekteres får han sannelig respektere andres. Det samme kan sies om ytringsfrihet. Vil han tvinge folk til å holde munn og ikke kritisere hans religion kan han gjerne sendes til et sted hvor han ikke for lov til å kritisere andres religion dersom det er en god løsning på problemet.
Om Treholt. Dersom russerne gikk til krig mot Norge på samme tidspunkt som Treholt ble funnet skyldig i landsforræderi hadde det ikke latt seg gjøre å forsvare seg mot ham ved å bure ham inne. I en slik krigssituasjon ville det være moralsk forkastelig å ikke ta livet av ham, og slik gjøre ham ute av stand til å forvolde skade når russerne tok landet. Forutsetningen i mitt eksempel var altså for det første krig og for det andre at det var en krig vi ville tape og at det ville føre til mindre skade mot uskyldige borgere å forsvare seg mot ham ved dødsstraff enn å unnlate å handle.
Til Sveinung Rotevatn:
1. Jeg er enig at det er en uting at kommentarer ikke bruker fullt navn. Dette burde etter min mening være et krav, men det er vel ikke mulig å få dette til teknisk uten bidrag fra en moderator.
2. Når det gjelder spørsmålet om dødsstraff i krig, vil jeg minne om at også professor i strafferett, Johs Andenæs, i prinsippet var for og brukte mye av de samme ragumentene som Weedar. En nestor som det er verdt å lytte til. Det er et poeng at straffens preventive hensyn blir helt borte dersom en forræder tror på at fienden skal vinne.
3. Når det gjelder Krekar er det mitt klare tips at regjeringen vil oppnå en tilfredsstillende avtale med Irak før kommunevalget i 2011, og dermed sende ham hjem.
Hvis menneskerettighetene blant annet er til for å verne politiske og religiøse voldsmenn mot konsekvensene av sine handlinger, slik Rotevatn sier, da er jeg for å nytolke disse.
Forøvrig er Rotevatn akkurat så full av seg selv som valper flest oppvokst i overkant beskyttete omgivelser.
I gitte øyeblikk ønsker jeg at valpene i løpet av sin livssyklus vil få oppleve en brutalitet av den typen som folk som Krekar er i stand til.
Det vil i seg selv være et spennende antropologisk studie å se hvordan de reagerer. Kan til og med være at den svært kostnadsfrie idealismen får avløsning av noe mer biologisk impulsnært. Min generelle erfaring er nettopp at det er de som i medgangstider holder seg med den mest forspente idealismen som også raskest slår over i blodorgier når verden viser dem sin brutalitet.
(Forøvrig ser jeg frem til at Rotevatn setter seg ned og skriver engasjert en fordømmelse rettet mot henrettelsene av folk som Henry Rinnan. Piece of cake, skulle jeg tro.)
Artikkelforfatteren synes enkelte stortingskandidater formulerer seg blodtørstig primitivt. Jeg slutter aldri å forundre med over folk som på død og liv skal ta vare på og ivareta massemorderes rettigheter. Ofrenes rettigheter nevnes ikke med et ord. Artikkelforfatteren driter med andre ord i ofrene. Dette er en av grunnene til at jeg ikke stemmer på det snobbete partiet Høyre.
Krekar synes det er veldig fint å sende av sted selvmordsbombere. Selv vil han imidlertid ikke ofre seg for sin sak. Da finner han det mer opportunt å leve fett på våre penger og bedrive sin virksomhet over nettet. I litt opphetede situasjoner losjerer staten ham til og med inn på en suite på Oslos fineste hotel.
Hvis menneskerettighetene er laget for å verne mennesker som Krekar, viser det bare at teksten må omformes. Menneskerettighetene burde kun verne ikkevoldlige personer og i alle fall ikke massemordere.
Arve: Det er lett å bruke fullt navn, uten at det på noen måte er mulig å verifisere at det oppgitte navnet faktisk er ekte. Vil du kreve at alle som kommenterer på minerva bruker legitimasjon også? Eller skal vi kanskje fokusere på det som er det viktige, nemlig argumentene?
Med vennlig hilsen
Weedar
Jeg tror at Krekar kommer til å overleve et regjeringsskifte, men jeg tror ikke Erna Solberg overlever.
Trist å si det. Men jeg tror Krekar kommer til å få tatt livet av Erna like lett som Anna Lindh ble tatt livet av i Sverige.
Det er naturligvis forskjellige situasjoner, planlagt vs impuls. Men Erna kommer til å være i det åpne rom etter en hjemsendelse, og Krekar kommer ikke til å ha problemer med å finne noen som er radikal nok.
Morsomt stunt det der Weedar. Jeg fastholder imidlertid at det ikke er en menneskerett å ytre seg anonymt. Dessuten er det etter min mening rett og slett dårlig folkeskikk.
For øvrig kan du jo prøve å få trykket et innlegg i Aftenpostens debattsider anonymt.
Snart kommer det elektroniske “borgerkortet”. Med dette vil det forhåpentligvis bli mulig med sikker identifisering, hvis det skulle være ønskelig.
Arve Edvardsen kan også prøve å kommentere artiklene i Aftenpostens papirutgave slik han gjør på nettet. Det er ikke sikkert det lar seg gjennomføre det heller. I så fall blir det kanskje rom for å skille mellom to ulike medier i stedet for å late som om de er det samme. Når først man går med på at det er tale om to forskjellige ting kan det være at irritasjonen også demper seg en anelse. Et “elektronisk borgerkort” høres ut som noe som kan skape mange gode arbeidsplasser. På sikt er det vel best hvis man tar et “sertifikat” som gir en tillatelse til å ytre seg også. På den måten kan man virkelig gjøre verden, eller i hvert fall formidlingen avden, stabil og forutsigelig igjen. I tillegg til alle arbeidstimene man får generert. Kanskje egne skoler som man kan gjøre obligatoriske? Tre år kan det godt ta å lære hvordan man ytrer seg i tråd med “folkeskikken”. Vi behøver ikke spørre hvem som skal forvalte den, til gjengjeld. I øyeblikket kan vi slå fast at politisk psykiatri på vegne av OIC er helt i orden (“islamofobi”), mens det å ytre seg anonymt er i k k e i orden. Det i seg selv peker visst hen på ikke så veldig demokratisk sinnelag.
No ville et Venstre over sperregrensen antagelig gitt en borgerlig regjering, ihvertfall de rød-grønne i mindretal. It hits back
Men hva betyr “borgerlig regjering” i dag? Formentlig ingen forskjell fra en rødgrønn. De “borgerlige” har omfavnet sosialismen i hele dens bredde og dybde. Høyrefolk bruker regelmessig betegnelsen “Den tredje vei”, som impliserer den marxistiske triangelen thesis, antithesis, synthesis. Hvilket vil si at man trekker kartet ned over terrenget. Borgerlig tenkning går motsatt vei. Den ser først på terrenget, og justerer kartet deretter. Derfor er borgelig tenkning åpen for forandring (terrenget forandrer seg , osv.), mens sosialistisk tenkning er rent abstrakt og statisk. Som logisk følge av Tredje Vei har “de borgerlige” omfavnet ideen om politiske diagnoser, og bruker derfor ordet “islamofobi”, som er en slektning av Paranoia Kverulantis; en diagnose som ble innført av Gestapo i sin tid, og senere brukt politisk av Arbeiderpartiet. (http://no.wikipedia.org/wiki/Arnold_Jukler%C3%B8d).
Islamismen er en gren av sosialismen og derfor beskyttet av denne. “De borgerlige” gjør mindre enn ingenting for å bryte denne alliansen, de slutter opp om den.