Jon Gelius oppdager at amerikanske regler gjelder i USA, og møter en neger. Hans første korrespondentbrev fra USA lover ikke godt.
Da jeg var utvekslingsstudent i USA på midten av 90-tallet var de første ukene skuffende. Jeg var flasket opp med Beverly Hills 90210 og diverse andre kulturimperialistiske produkter, men byen jeg havnet i var like langt unna Californias glamour som min egen hjemby Porsgrunn. Carl Junction, Missouri, hadde rundt 5000 innbyggere, 15 kirker og et stort, stort antall bønder. De fleste hørte på countrymusikk, var WASPs (det var en katolikk i klassen min, en latino på skolen) og kjørte pick up.
Etter tre uker lærte jeg å elske det. The Heartland. Det andre Amerika. Et religiøst, svært konservativt, veldig gjestmildt område med hyggelige, jordnære mennesker. Og store, brede veier som faktisk ikke innbyr til annen musikk enn country (I went country, away from my roots).
Alt er stort i USA. Mye er annerledes. Jeg var 16 år og syntes det hele var spennende. Det synes tydeligvis også Jon Gelius, NRKs nye korrespondent i statene. I sitt første korrespondentbrev til Verden på Lørdag blotlegger han mange av de samme følelsene som jeg hadde ved mitt første besøk. Forskjellen er selvfølgelig at jeg var 16 år og skulle gå på skole. Gelius er en voksen mann og skal rapportere for statskanalen.
Korrespondentbrevet lover ikke godt i så måte.
Jeg forstår at disse brevene har en egen stil. De skal være skråblikk på hverdagslivet i et annet land. Allikevel håper jeg ikke Gelius første brev setter standarden for resten av hans korrespondentvirke, men det kan være grunn til å ikke bli for optimistisk. Norske medier har med noen hederlige unntak, ofte vært svært dårlige til å tolke og forstå verdens eneste supermakt. Ofte preges reportasjene av stereotypier, fordommer og regelrette faktafeil, noe Jan Arild Snoen ofte påpeker i sin mediekritikkspalte i Minerva.
Gelius ukker og akker seg over “amerikanerne” og alt som er annerledes i det nye landet.
“Først med Social Security Number kan jeg få bestille strøm og vann i eget navn, skaffe meg amerikansk førerkort fordi det norske selvfølgelig ikke er godt nok for amerikanerne og følgelig også få kjøpe meg min egen bil.
Her er det kun amerikanske lover og regler som gjelder og det uten unntak eller avvik. Ikke rart at man føler seg bokstavelig talt som et nummer i rekken.”
Bare amerikanske lover og regler som gjelder i USA? Merkelig.
Den mest spesielle beskrivelsen er av Jon Gelius som skal kjøpe TV-pakke. I den skriftlige versjonen av korrespondentbrevet på nettsidene (lenke over) har NRK endret teksten. I sendingen sier Gelius:
“En ferm negresse overbeviste meg i den lokale elektronikkbutikken om at Comcast var nøkkelen til mitt liv på lufta.”
Oi! En vaskekte neger! Gelius møter flere andre mennesker i USA, men avslører ikke rasen til andre enn den ferme negressen. Vi må vel anta at de andre er hvite. Som Gelius selv.
- Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er stortingsrepresentant for Høyre og samfunnsredaktør i Minerva. Dette innlegget er også publisert på hans blogg.
[...] This post was mentioned on Twitter by Odd Sevje. Odd Sevje said: RT @Minerva_Nett: NRKs nye korrespondent JON GELIUS er ankommet i USA, og har møtt en vaskekte neger: http://bit.ly/9GWwTZ av TORBJØRN R … [...]
Kunne vært interessant å se hvor langt Jon Gelius hadde kommet i Norge med et personnummer fra USA. Jeg mistenker at han ikke hadde kommet så mye lenger enn med sitt norske personnummer i USA.
Jeg er helt enig med Per Verlo i at Gelius burde vurdert hvor mye man egentlig kan gjøre i Norge uten personnummer.
Korrespondentbrevene er et underholdende lørdagsinnslag på P2, men de vitner innimellom om korrespondenter som tydelig ikke har vært så mye ute å reist. NRK har selvsagt godt med reisevante folk også, men de første korrespondentbrevene til utsendingene både i London og Washington, D.C. vitner om journalister som stort sett har tråkket på Marienlyst, og ikke har allverden av erfaring med å etablere seg i et nytt land.
I korrespondentbrevet fra London beklaget NRKs utsendte at hun ikke kunne få bankkonto i Storbritannia uten å vise en regning med sitt navn og adresse på. Konservative briter hadde imidlertid sendt alle regningene i hennes manns navn. Dette har imidlertid ikke noe med “konservative briter” å gjøre, men trolig at det var mannen som hadde bestilt alle tjenestene som de hadde fått regninger på… (Denne forklaringen er imidlertid ikke egnet til å underbygge nordmenns fordommer om briter og ble vel derfor sløyfet.)
Satser på at læringen til Gelius går like kjapt som med Londonkorrespondenten, og at den journalistiske rapporteringen blir god. Alternativt kan man selvsagt lese New York Times i stedet for å følge NRKs korrespondent i USA.
Interessant innlegg!
PS: Det er alltid fascinerende å møte en neger. Jeg møter en hver gang jeg ser meg selv på speilet.
Hvis Mohamed sin antakelse er riktig, lever Gelius en svært “fascinerende” hverdag, da jeg har hørt det ikke skorter på afrikanere og andre spennende multikulturelle innslag på Vålerenga (Oslo Øst)
Ikke kan han bruke “bokstavelig talt” riktig heller.
Ett feilgrep i kåseriformatet på radio er nok til å bli tolket, mistolket, vurdert og kritisert. Det må jeg tåle når jeg begår en språklig lapsus. Det var aldri meningen verken å virke nedsettende eller på annen måte forulempe noen.
Det har jeg beklaget og beklager gjerne nok en gang også her.
Derfor var det jeg som rettet manus da jeg så dette på trykk på NRKs hjemmeside. Utgangspunktet er som kjent et radiokåseriformat. Formen blir ikke helt den samme når radioversjonen bokstavelig talt trykkes.
Jeg håper virkelig ingen andre foretar samme språklige kortslutning noen gang senere.
Det er selvsagt helt haarreisende at man ikke kan faa bestilt mobil, kabel-tv og internett uten social security number. I Norge kreves det jo aldri personnummer til noe som helst. Jeg har ogsaa bred erfaring med at Telenor og Get er hjelpsomme – og gir svar paa sekundet – i motsetning til disse amerikanske selskapene. Gud saa fantastisk Norge er; det mest effektive og avbyraakratiserte landet i verden.
Jon; som NRK journalist burde du vite bedre enn å bruke ordet negresse eller neger. Jeg har bestandig hatt respekt for deg, inntil i dag. Lær deg å ikke bruke et slikt nedsettende navn på afroamerikanere.
Nina: Ordet neger har flere ganger vært diskutert i norske medier, med sterke meninger både hos motstandere og tilhengere av bruk av ordet. Professor i nordisk språkvitenskap Finn-Erik Vinje mente i 2000 at «det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende.» Vinje mente at «neger betyr svart og er en nøytral beskrivelse på mennesker som har mørkere hudfarge enn oss».
Nina. Det bør taes i betraktning av ordet “negro” i USA og neger/negresse i Norge ikke er det samme. Det bør også taes i betraktning at i motsettning til USA så har vi aldrig hatt afrikansk slavehandel her til lands.
Innlegget er slettet, da det bryter Minervas regel om sivilisert debatt (red.)
Dersom svarte (norske eller amerikanske) synes det er nedverdigende å bli omtalte som neger, negro eller negresse, så er det allminnelig folkeskikk la være. Så enkelt er det.
Jeg synes det er nedverdigende å bli omtalt som tynn. Ingen skal derfor bruke betegnelsen tynn om meg. Så enkelt er det.
Stå på Gelius, fin artikkel!
Jeg prøver igjen. I USA kaller man folk for blacks, latinos mm. alt etter hvor de stammer fra eller hvordan de ser ut. Slik kan man lettere identifisere folk. I Norge og resten av Vesten risikerer man anmeldelse for det samme. Å kalle folk for ovennevnte er ikke nedverdigende med mindre man mener det nedverdigende. Jeg mener at å karakterisere en person med afrikanske gener som neger slett ikke er nedverdigende. Det er tvert imot helt ok å være neger, akkurat som det er ok å være hvit eller gul.
Det som derimot ikke er ok, er å mobbe personer for sitt utseende. For det er det diskriminering egentlig er; mobbing. Det er like ille å mobbe en person for å ha stor nese, utstående ører eller være albino som å mobbe personer som har en annen hudfarge enn en selv.
“Det andre Amerika” skriver Torbjørn Røe Isaksen og videre siterer jeg
fra innlegget:
______________________
Etter tre uker lærte jeg å elske det. The Heartland. Det andre Amerika. Et religiøst, svært konservativt, veldig gjestmildt område med hyggelige, jordnære mennesker. Og store, brede veier som faktisk ikke innbyr til annen musikk enn country (I went country, away from my roots).
_______________________________
Det er faktisk slikt jeg savner her i Norge. Jeg føler meg litt fremmed og bortkommen i dette kulturrelativet landskapet som heter Norge, ikke minst ved å lese, se og høre tabloid-mediene. For konservative kristne er det ikke mye å høre om her på berget. Men heldigvis noen medier har vi også. Litt rart når man tenker på at de kristne grunnprinsipper lå til grunn både for samfunnsbyggingen og tankebygningene til menneskene. Men det var da det, og itte nå, som Alf Prøysen skriver. Vi konservative kristne ses nok på som noen anakronismer, men vi lever både godt og trygt og i beste velgående etter ordtaket Frelse er helse.
Håper jeg får anledning en gang til å besøke dette Heartland. Og tror faktisk at jeg vil føle meg både hjemme og meget komfortabel.
“Country-side be my life, learn me the tunes from the green, green valeys and the heart-hidden, whispering woods…..” Hørt den før? Ikke jeg heller, for jeg laget den akkurat nå. Ha en fin sommer alle sammen.
Tom:
Du tar ikke poenget. Det handler ikke om hva du synes, det handler om hva den omtalte personen synes. Dersom svarte amerikanere synes det er helt galt å bli kalt “neger/negro” (eller “boy” for den saks skyld), så er det veldig enkelt å la være (det finnes mengder av alternative ord). Dette er spesielt viktig i USA der “negro” var synonymt med “slave”. Gelius er i USA og bør vite såpass.
I Afrika er utrykk som “kaffer” ansett som særlig nedverdigende, selv om det opprinnelig ble brukt på en nøytral måte. PW Botha syntes sikkert det var et greit ord, men det teller nok ikke.
Nina,
afroamerikaner er et minst like, om ikke mer, nedsettende uttrykk som det “neger” er, sett fra en amerikansk svarts ståsted.
Afro er nemlig navnet på ehh.. en av negrenes karakteriatiske hårfrisyrer.
Vi nordmenn er kanskje litt late. For det (politisk)korrekte navnet på negre i USA er African-American. Eller på norsk Afrikansk-Amerikaner. Litt lengre, litt mer omstendelig…
Hva gjelder norske journalisters nasjonale selvgodhet i møtet med andre kulturer, særlig den amerikanske, så kan vi kan bare håpe at Gelius snart lærer seg å sette pris på amerikanernes fascinerende kultur, både negrenes USA og WASP-USA, ja kanskje til og med redneck-USA, en del av USA som møter mange fordommer og lite sympati fra både andre amerikanere og europeere.
Når det er sagt, ethvert kjærlighetsforhold skal være preget av en sunn mengde sarkasmer.
For egen del kan jeg si at jeg elsker britenes kultur. Men jeg irriterer meg stadig over at de enda ikke i dag – i 2010 – kan få seg til å innføre blandebatterier på samtlige av nasjonens toaletter. Med andre ord, et nasjonalt karaktertrekk som jeg i mange samenhenger elsker, britenes egenrådighet og konservatisme, er i denne sammenheng bare teit.
Konrad,
På norsk har neger aldri vært ansett som et nedsettende uttrykk. Noe Sylfest Lomheim fra språkrådet har påpekt. Det var det forresten ikke i USA noen få år siden heller. Martin Luther King var selv en neger som flittig brukte uttrykk som “negros”.
Det er selvsagt vanlig høflighet å ikke bruke begrepet negro overfor intervjuobjektet i USA. Men Norge er ikke USA. Og Gelius henvender seg til norsk publikum. Hvor neger aldri har vært et nedsettende uttrykk.
Til alle tider har det hett sigøyner, så het det en kort periode roma. Men nå heter det plutselig og av uforklaringe grunner rom-folket (hvem pokker er det som tar disse beslutningene?). Med stor sikkerhet kan vi slå fast at om 10 år vil det hete noe annet. The euphemism treadmill er jommen ta ikke lett å holde følge med.
Konrad : Det at du sammenligner kaffir med negro sier at du ikke har en anelse om hva du snakker om. Kanskje du skal lese litt om hva de forskjellige utrykkene betyr og hvor de kommer i fra?
Konrad: Mange eldre negre i USA omtaler seg selv som “negroes” og er stolte av det.
Negre er den eneste klare betegnelsen vi har på negre.
Når man bruker betegnelsen afrikanere så omfatter den også arabere i nord Afrika foruten hvite boere ol. i Syd Afrika. Ordet fargede er en appartheid-oppfinnelse for asiater, hovedsaklig indere. Ordet svart er svært uspesifikt sammenlignet med neger, da det også gjerne brukes om alle med endel mer pigment i huden (fargede) uten at de er negre.
Noen synes det er nedverdigende å bli omtalt som svart også.
Et lite apropos til Solons adekvate påpekninger,
ved en high school i USA hadde de sine sedvalige kåringer av “African-American student of the week” etc. Sånne greier man holder på med for å bøte på denne rasens lave akademiske selvbilder.
Så hadde det seg at det ved skolen var en hvit elev som kom fra Sør-Afrika. I et øyeblikk av fandenivoldskhet hang han opp noe postere med bilde av seg selv på under overskriften “African-American Student of the Week”.
Needless to say, skoeledelsen gikk av skaftet, og gutten ble utvist fra skolen for rasisme. Visstnok for livstid.
Hva gir du meg? Han var jo de facto den eneste Afrikansk-Amerikaner ved skolen!
Alt denne inkonsistens og moraliserende forskruddhet hadde man sluppet om man hadde holdt seg med begrepet neger. Hvis det var godt nok for Dr Luther King, må det da være godt nok for resten også.
Jon Gelius: Jeg beklager pirkingen, men nå brukte du “bokstavelig talt” feil på nytt. Nettversjonen av radiokåseriet ble jo ikke faktisk trykket. Akkurat som du kun billedlig talt ble til et nummer i rekken.
Konrad:
Å kalle en person for neger, black eller afrikaner, går ut på akkurat det samme. De har alle sine gener fra Afrika. Dette er noe alle kan se. Og det er overhodet ikke noe galt i det, hverken å kalle dem det eller å være det. Om personen har sine forfedre 4 generasjoner tilbake i tid fra det som nå er USA, spiller ingen rolle. Alle kan se personens hudfarge.
Men venstreeliten her i landet og en god del folk på venstresida i andre land har fått det for seg at dette er nedverdigende. De vil ha en underklasse å “verne” om. Derfor har de vedtatt at dette skal være nedverdigende og derfor skal de også prøve å kamuflere virkeligheten. De hadde kommet mye lengre med å si sannheten, for folk føler intinktivt (som regel) hva den er.
De personene det gjelder ville også gjort seg selv en tjeneste ved å hevde ved enhver passende anledning at jeg er like god som deg, selv om du har det matriellt bedre enn meg. Og det gjør de best ved å vise det gjennom handling, ikke syting og klaging. Altfor mange har det med å synes synd på seg selv i stedet for å gjøre noe med det, jfr B. Hussein Obama.
Pussig! Da jeg kom til Norge fra USA i 1990, jeg måtte bruke personnummer til alt og skaffe meg et norsk førerkort, osv., for å komme videre i samfunnet. Jeg kunne like godt si “Her er det kun norske lover og regler som gjelder og det uten unntak eller avvik. Ikke rart at man føler seg bokstavelig talt som et nummer i rekken.”
Torbjørn: Det er en utfordring å drive mediekritikk mot kvasiintellektuell bonde-humor. Du gjør et forsøk, uten å imponere med hvordan du bruker tiden.
Ja, Gelius, amerikanske lover og regler gjelder i sitt hjemland…
Du kan da virkelig kjøre med norsk førerkort en stund i USA?? Men med visum på fem år så kommer det seg nok å skaffe amerikansk.
Og om bruk av neger, minnes jeg et prinsipp som går igjen i mitt yrke som webutvikler: flagg tilhører land, ikke språk. Ikke bruk flagg når du mener et språk.
Like så blir det helt feil å omtale de fleste svarte i USA som om de har tilknytning til Afrika – det har de like mye som de fleste hvite amerikanere er tilknyttet sine aner i Europa.
Den ferme negressa no blitt ei ferm dame: “En ferm dame overbeviste meg i den lokale elektronikkbutikken om at Comcast var nøkkelen til mitt liv på lufta.” The power of social media!
Etter at 70.000 norske sjøfolk er blitt satt på land, tilflyter det minimalt med balanserte informasjoner om det store utland.
I den amerikanske folketellingen fra 2010 er Negro sidestilt med betegnelsene African American og Black som offisiell rasekategori.
Rasekatorien for negre (Question No. 9 fra 2010 U.S. Census Form, “What is Person 1′s race?”) er “Black, African Am., or Negro”.
De andre primære kategoriene er “White” og “American Indian or Alaska Native”.
I USA er det frivillig om man vil bruke “Black”, “African American” eller “Negro”. Alle betegnelsene er like offisielle.
Å angripe Jon Gelius for å bruke et helt vanlig og nøytralt norsk ord, som i tillegg er offisiell betegnelse i USA brukt i årets folketelling, er bare latterlig.
Nina, lær deg å behandle negre med respekt! Det heter ikke “afroamerikanere”. Ordet gikk ut av bruk for 20 år siden.
Det heter, som det står i 2010 U.S. Census Form (den amerikanske folketellingen): Black, African American eller Negro.
Hvis man vil bruke henvisninger til Afrika (ikke alle negre liker dette, de har tross alt null og niks med Afrika å gjøre bortsett fra at noen forfedre for mange århundrer siden bodde der) er det riktige uttrykket afrikansk-amerikanere, ikke afroamerikanere.
Afroamerikaner er i dag et rasistisk uttrykk, som henviser til 70-tallets stereotype forestillinger (afro-hårsveis med mer):
In this same period, A SMALLER NUMBER of people favored Afro-American, a common shortening (as is ‘Anglo-American’). However, after the demise in popularity of the ‘Afro’ hairstyle in the late 1970s, MANY blacks began to be offended by the term ‘Afro-American’ because of the comical association.
In the 1980s the term African American was advanced on the model of, for example, German-American or Irish-American to give descendents of American slaves and other American blacks who lived through the slavery-era a heritage and a cultural base.
Ordet Negro har aldri vært brukt som rasistisk ord og har alltid vært et nøytralt og høflig ord i USA (det brukes f.eks. av United Negro College Fund). Alle andre begreper – enten det er Black, Afro-American eller andre – har derimot, i tur og orden, etter ca. 20 års bruk, blitt oppfattet som “offending”.