Fra Thomas Malthus til de som spår katastrofe på grunn av klimaendringer – verden har aldri manglet dommedagsprofeter. Men verdensøkonomien vokser og fattigdommen synker, år etter år etter år.
Den økonomiske og sosiale utvikling har resultert i at nesten alle mennesker lever utrolig mye bedre enn før. Veksten tok til for vel 200 år siden, først i Vest-Europa, senere i alle land som vi lenge har omtalt som vestlige, utviklede land. Og i den aller seneste tid har befolkningen i ”den tredje” verden kommet etter. De fleste spiser bedre enn før, lever lenger enn før, barnedødeligheten er sunket betydelig og gradvis synker også fertiliteten, fødselshyppigheten. Denne gode utvikling i de ”underutviklede” land skyldes ikke u-hjelp. U-hjelpen har skadet dem. Vekstens årsak er at menneskene i stadig flere land etter hvert klarer å etablere noe som kan likne på en rettsstat med noenlunde godt fungerende markeder.
På tross av denne gode utvikling har vi, i vår del av verden, blitt overøst med katastrofespådommer. Ressursmangel var lenge det katastrofemakerne konsentrerte seg om. Matvaremangel var en del av dette bildet. Vi var i ferd med å spise opp det romskip vi var om bord i. Så var det overbefolkning som var problemet. Verdens storbyer ville bli enorme slumområder. Sult og fattigdom ville bli resultatet. Artsdesimering, avskogning og ørkendannelser var lenge noen av slagerne til katastrofeorkesteret.
Men det har gått annerledes. Nesten alle råvarer er blitt billigere. Det er overskudd på dem. Den nesten eneste innsatsfaktoren som er blitt dyrere er menneskelig arbeidskraft. Den er det mangel på! Befolkningstilveksten avtar. Storbyene er blitt attraktive områder. Men etter hvert som den gode utvikling avsanner populære katastrofevarsler, dukker nye opp. Vi er lenge blitt fortalt at klimaet endrer seg til det verre. Jorden blir varmere og temperaturstigningen skyldes menneskelige utslipp. Vi må legge om vår levemåte om vi skal slippe unna.
Jeg er i stor tvil om disse ”nye” katastrofespådommene er riktigere enn de gamle. Klimaet har alltid forandret seg. Det har aldri vært stabilt. Og de fleste store endringer har skjedd før det var mennesker på jorden. Jeg er også i stor tvil om riktigheten av gjeldende ”klimateori”, som sier at det er den økte mengde CO2 i atmosfæren som forårsaker temperaturstigningen. Det kan være omvendt: At økte temperaturer utløser mer CO2 som er bundet havet eller i jorden. Dessuten, om det skulle bli varmere – hvor uheldig er det? Mye taler for at det klokeste vi kan gjøre er å tilpasse oss de endringer som måtte komme etterhvert som de kommer.
Man kan lure på hvorfor tenkte katastrofer er så populære. Da finanskrisen inntraff, ble det straks til et tegn på det kapitalistiske systems sammenbrudd. I realiteten var tilbakeslaget et bitte lite brudd på en lang sammenhengende vekstkurve. Verdens befolkning lever bedre i dag enn i 2008, da noen store banker lukket dørene, og uendelig mye bedre enn i 1930-årene, for ikke å snakke om levestandarden i år 1800. USA har tilsynelatende for tiden større problemer enn mange land. Ett av problemene er å hindre emigranter å ta seg illegalt inn i landet!
Det er klart at det er mange som lever bra av katastrofer. For journalister er katastrofer gufundenes Fressen. Det norske ”Sørpolitiske System” sørger for å holde illusjonen om uhjelpens velsignelser ved like. Påpekning av at uhjelpen er til skade for de land som mottar den, ja at den endog er en finansiell kilde til kriger og borgerkriger, preller av våre uhjelps- entusiaster som vannet preller av på gåsa. Og det er mye penger i å uttale seg korrekt om klimaendringene. FN er en stadig kilde til finansiering av virksomhet som holder frykten ved like.
Men på tross av all den elendighet som predikeres så går det fremover. Ha en riktig god sommer!
- Egil Bakke (f. 1927) er tidligere konkurransedirektør.
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva and Morten Myksvoll. Morten Myksvoll said: Egil Bakke skriver om katastrofer hos @Minerva_Nett. Blir katastrofesnakket større etter bedre verden blir? http://is.gd/doLfY [...]
Det er likevel verdt å minne om at grunnen til at det ikke har endt i total økonomisk katastrofe er enorme statlige redningspakker for økonomien. De store vestlige økonomiene hadde en negativ vekst på rundt 2-5% i 2009. Ille, men langt fra 1930-tallet. Men så ser man på underskuddene på statsbudsjettene og de ligger over 10% av økonomien i en rekke land, deriblant USA. Vi har altså en situasjon at uten dette statlige “dopingtilskuddet” på -11% så hadde den amerikanske økonomien sunket ihvertfall -15% i 2009, langt verre enn det første året av den store depresjonen. Gjelden har blitt overført fra privat sektor til offentlig sektor, og man har ikke råd til en ny nedtur de kommende årene med dagens svært høye gjeldsgrad.
Det skal bli spennende å se de nærmeste årene om økonomien fremdeles fortsetter å vokse inn i himmelen. I en tid der vi har passert toppen av oljeproduksjonen og den faller fortere enn vi klarer å erstatte den vil vi komme i den interessante situasjon at oljeprisen vil gå til himmels lenge før økonomien kommer skikkelig på beina igjen. Når man så veit at olje er det som driver økonomiene er det et spørsmål om ikke kollapsen kommer FØR den økonomiske oppturen kommer skikkelig igang. 85% av Europas oljeforbruk må importeres. Resultatet blir at Europa blir melket for penger for å holde økonomien igang, og det blir værre og værre ettersom tiden går.
Folk som lurer på om det er lurt å åpne opp for oljeleting i Lofoten bør tenke seg om og spørre seg om det ikke er på tide å pumpe opp de dråpene vi kan få opp først som sist. Det kan bli spennende tider om en energikrise kommer for fort. Dette gjelder i alle kroker av verden… Få opp olja og bruk tiden godt på å utvikle alternative kilder. Og med det mener jeg selvfølgelig ikke noe så ubrukelig som vindkraft.
Bakkes påpekninger her er høyst aktuelle.
Det som slår meg er at the establishment opererer med typer redsel: antoritativ frykt og ikke-autoritativ frykt.
Førstnevnte er spesielt frykten for oppheiting av kloden og forslumming av den. Dette er politisk korrekt frykt.
Politisk ukorrekt frykt er frykten for islam og det flerkulturelle kaos. Dette fordømmes like sterkt som frykten for miljødeleggelser er et moralsk adelsmerke å smykke seg med.
Lærdommen er: velg din frykt med omhu om du vil bli anerkjent av samtiden.
En god påminnelse fra Bakke vi ofte trenger å høre!
Jeg tror ikke at Malthus tok feil, men det var enkelte ting han ikke forutså, som for eksempel den utstrakte bruken av olje og gass til matproduksjon.
Mye tyder på at den nåværende krisen i Vesten primært skyldes de store pengeoverføringene fra oljeimporterende til oljeeksporterende land.
I så fall er vi ikke inne i en vanlig konjunkturnedgang, men en varig forskyvning av makt og velstand fra oljeimporterende til oljeeksporterende land.
Evolusjonær økonomi: kriser og sjokk utvikler sivilisasjonen. Dersom vi vurderer velstand etter kunnskap og materiell trygghet går sivilisasjonen fremover (et skritt tilbake – to skritt frem).
Dessverre innebærer kriser og sjokk en verdenskrig i ny og ne.
Frykter derfor at det fra politisk hold ikke blir genuin entusiasme for fornybar energi før fossile energikilder er tilnærmet brukt opp – og en krig har presset frem nye, effektive energikilder. Men det er lenge til (trolig mye lenger enn dommedagsprofetene spår) – og vil naturligvis føre til en ytterligere forbedret sivilisasjon etterhvert. Vi får bare nyte at vi ser ute til å være i en lang “to skritt fram” periode.
Hvorfor inneholder ikke denne artikkelen noen kildehenvisninger? Den fremfører nemlig kritikk mot det som er vitenskapelig konsensus, samt endel “original research” (for å si det på en høflig måte), men noe belegg for påstandene uteblir fullstendig.