Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Får de statlige sunnhetstantene det som de vil, må du snart ha resept for å få kjøpt en kotelett, og kommunekokka kommer hjem til deg for å lage fiskemiddag med masse deilige grønnsaker til.

Annechen Bahr Bugge fra Statens Institutt for forbruksforskning har hatt en travel dag. I både Aftenpostens morgennummer og aftennummer er hun meget bekymret for at de ulydige barna – unnskyld, forbrukerne – ikke gjør som Tante Stat sier. ”Hun er bekymret for at nordmenn ikke tar helsemyndighetenes anbefalinger på alvor”. (…) ”Hardt stekt kjøtt er ikke anbefalt fra helsemyndighetene, sier forskeren”.

Og skylda for at vi ikke gjør som hun sier, må deles mellom de fæle markedskreftene og dumme fattigfolk som ikke vet sitt eget beste.

I morgennummeret sier Bugge: ”Kjedene plasserer produktene i butikkene på en slik måte at forbrukerne oppfordres til å gjøre det helsemyndighetene sier at de ikke skal gjøre. Man fristes.” Tenk det – man FRISTES av en lekker grillkotelett. Med dette særegne Blinderns-språket som mange har tilegnet seg avslutter hun med at dette er et ”godt eksempel på hvordan strukturelle barrierer hindrer forbrukerne i å spise mer fisk og grønnsaker”.

Vel, jeg har ikke vært innom noen dagligvarebutikk i det siste der fisk og grønnsaker er låst ned eller gjemt vekk i en krok – “strukturelle barrierer”. Faktisk er det som oftest slik som Anders Moe i Rema sier til Aftenposten, at grønnsakene er det første du kommer forbi i butikken. Det er vel som med stakkars Bent Sofus Tranøy, som på en eller annen mystisk måte, og helt uten å ville det selv, plutselig står der med løkpølsa i hånden, mens han egentlig ville ha rugbrød.

I aftenummeret er fokuset på ”sosiale forskjeller i kjøleskapet”, som på godt norsk betyr at dumme fattigfolk er aller minst i stand til å ta vare på seg selv. ”Vi ser at det er mer vekt på helse og sunnhet i gruppen med høy utdanning, mens de med lavere utdanning i større grad vektlegger at det skal være bilig og gi metthet”, sier Bugge.

Nå tuter jo landbruksinteressene ørene våre fulle med at vi bruker stadig mindre av vår inntekt på mat. Så det er vel ikke det at vi ikke har råd til fisk og grønnsaker? (Sist jeg sjekket var ikke kjøtt overveldende billig i Norge).

Morgennummeret går spesielt til angrep på dagligvarekjedendes pågående grillkampanjer – den såkalte ”grillkampen”. Artig nok har Aften-nummeret, på samme side som Bugges formaninger, en halvsides annonse for Bunnpris som nettopp er en del av denne ”kampen”. Markedskreftene er i sannhet over alt!

Laksen koster 29,90 for 400 gram, kylling til grill 69,50 for 580 gram, svin indrefillet 144,50 for kiloen. Så det er vel ikke prisen som gjør at vi spiser lite fisk da? De usunne bufallovingene koster riktignok bare 49,90 for 1,5 kg. Det er billig, selv om det går bort ganske mye i bein her.

Bugge forsker nå, betalt av de samme idiotene som ikke vil gjøre som hun sier, på hvordan godtfolk kan hjelpes av staten. For folket selv er det jo umulig å stole på. ”Det er altfor mye fokus på den enkeltes ansvar,” sier Bugge.

Vi har allerede fått tobakken låst ned i automater for å reduseres fristelsene. Kanskje vi skulle gjøre det samme med kotelettene? Vi har allerede regler som skal gjøre kjøttet mindre fristende, ved at det vakuumpakket fremstår som grått istedenfor rødt. Og røde pølser er jo ren tvangt til kjøp, og derfor forbudt i Norge. (Jaja, jeg vet at påskuddet er at fargestoffet skal være farlig for oss, men det kan jo umulig være farligere enn risikoen for hjerteinfarkt ved å hisse seg opp over folk som Bugge?)

Men dette holder nok ikke – folk er dumme, late og vil rett og slett ikke lære. I mange kommuner praktiseres en ordning der helsesøster kommer hjem til foreldre med spebarn for å sikre at de har det bra. Kunne vi ikke utvide denne ordningen til alle? En litt ferm middelaldrende dame som kommer innom rundt middagstider, gjerne med noen grønnsaker i bæggen, og lærer oss hvordan vi lager god mat av mager fisk og gulrøtter. Ja, nabokjerringa du vet – hun som ligner litt på Gro.

Litt drastisk, sier du? Vi kan i hvert fall begynne med TV-reklame etter mønster av han som ringer på døra og leverer tilbake det søppelet som du ikke har kildesortert riktig. Tenk på barna! Tenk på miljøet! (Kjøtt gir større utslipp av klimagasser). Tenk på helseutgiftene! (Never mind at usunn livsførsel snarere sparer staten for penger. Du blir stygg og feit! (Akkurat den kunne kanskje virke på noen).

New Yorks borgermester Bloomberg har forsøkt å oppdra sine bysbarn ved å tvinge alle serveringssteder til å oppgi kaloriinnholdet i det de serverer. Det er forsket på virkningen av tiltaket og New York Times oppsummerte i fjor:

It found that about half the customers noticed the calorie counts, which were prominently posted on menu boards. About 28 percent of those who noticed them said the information had influenced their ordering, and 9 out of 10 of those said they had made healthier choices as a result.

But when the researchers checked receipts afterward, they found that people had, in fact, ordered slightly more calories than the typical customer had before the labeling law went into effect, in July 2008.

Folk juger litt for å tilfredsstille tantene, men fortsetter som før – ja kjøper kanskje litt ekstra fries bare på trass. Bra! 

Og ja – pubertalt trassig som jeg er, tok jeg i dag frem en pakke grillpølser og satte til livs fire av dem. Billig, enkelt og ikke så aller verst godt.

Twitter: @jasnoen