Nationen kan melde at nordmenn ”egentlig” vil bo på landet. Men forteller ikke at det er Ole Brumm de har spurt.
I dagens utgave av Nationen er toppoppslaget at ”fire av ti oslofolk vil flytte fra byen”. Budskapet ble gjentatt på NRK-nyhetene i morges.
Slik beskrives resulatetene av Synovates meningsmåling:
Det er særlig befolkningen i landets større byer som vil komme seg ut og vekk. 37 prosent av Oslos befolkning ønsker ikke å bo i en storby, og blant innbyggerne i norske byer med over 50.000 innbyggere vil 27 prosent egentlig bo i et tettbygd strøk, på et småbruk eller i et øde område.
Journalist Anders Schiøtz Worren har velvilligst gitt meg hele spørsmålsstillingen: “Om du kunne velge helt fritt, helt uten økonomiske eller andre hensyn, hvor ville du helst bodd?”
Ingen steder i presentasjonen av resultatene nevnes denne forutsetningen – “helt uten økonomiske eller andre hensyn”. (Oppdatering: Jeg baserte meg på nettversjonen. I papirversjonen finnes en “faktastolpe” som gjengir hele spørsmålsstillingen.) Hva som menes med “andre hensyn” er uklart for meg. Her kan respondenten tolke inn hva som helst. Men det viktige er at man eksplisitt blir oppfordret til å se bort fra økonomiske hensyn.
Når Nationen skriver at 37 prosent av mine byborgere egentlig vil “komme seg ut og vekk”, gjelder det altså i en fantasiverden, der økonomi ikke finnes. Og nå er det vel ikke det samme å si at man aller helst ville bo i en mindre by, som å ønske å “komme seg ut og vekk”?
Undersøkelsen har sin verdi i det den viser at mange ser store kvaliteter ved å bo andre steder enn i storbyene, men en slik frakobling fra økonomien burde tilsi mye større varsomhet med å konkludere med hva folk “egentlig” vil.
Det som karakteriserer byen, og særlig Oslo, er det store tilbudet av jobber her, og gjerne godt betalte jobber – et veldig viktig økonomisk hensyn. På den annen side er det jo også dyrt å bo i Oslo. Det er ikke tilfeldig at jobbmuligheter og lønninger jevnt over er høyere i byene. Det skjer nettopp fordi byene fungerer som økonomiske motorer – de er økonomisk effektive enheter. (Råvareutvinning o.l. kan også være en motor i de tilfeller der det er betydelig grunnrente å hente, men det er mer unntaket enn regelen i et moderne samfunn).
Når 18,4 prosent av Norges befolkning sier at de helst ville bo på et småbruk, er det altså grunn til å ta det med en meget stor klype salt. Jeg lurer på hvor mange av disse som faktisk kjenner til livet på et småbruk? Hva er det de tror de skal gjøre der? Mate hønene, fore opp et par sauer og rote litt i grønnsakshagen, og ri koselige kveldsturer på Blakken mens de mottar en månedlig overføring fra Onkel Stat? Slik går det vel når man oppfordres til å glemme økonomien.
I virkelighetenes verden er det jo slik at flyttestrømmen går til byene, ikke motsatt. Jeg legger mer vekt på hva folk gjør, enn hva de sier de ville gjøre basert på urealistiske og urealiserbare forutsetninger.
Twitter: @jasnoen
Ingressfoto: Konrad Summers. Commons/CC



[...] This post was mentioned on Twitter by Per Frost, Jan Arild Snoen. Jan Arild Snoen said: Nationen forteller at nordmenn helst vil bo på landet. De har spurt Ole Brumm. http://is.gd/dxT9U [...]
Man burde vel også få som alternativ å bo i et stort, sentrumsnært townhouse i et helt stille område, med stor hage med epletrær, i en supermoderne arkitekttegnet 500-kvadrats ved markagrensen eller i den fine gule bygningen midt i Slottsparken – all den tid økonomi ikke spiller noen rolle likevel?
Det er egentlig mer overraskende at hele 60% fra Oslo vil fortsette å bo i en storby selv om de skal se bort fra økonomien. Og en ting jeg ikke tror de har tenkt på, er at en del av de som svarte muligens tenkte seg et annet sted enn Norge når de sa de ville flytte til mindre befolkede steder…
Hvis jeg ikke skulle ta hensyn til økonomi, hadde jeg uten tvil flyttet et eller annet sted i USA og leve som en konge. Så jeg kunne jo svart på Sentio sin undersøkelse og oppgitt “storby” og ment noe helt annet enn Oslo…
Folk bor som oftest der de “helst vil bo” når man tar hensyn til alle forhold, dette bør da ikke komme som noen overraskelse, det er de veldig få nordmenn som har boplikt og flytteforbud…
Derfor for å få noe annet resultat enn, “jeg bor der jeg vil bo” – må man gjøre endringer i forutsettingene som i dag finnes, og dermed opprette en “fantasiverden” – Hvordan kan dette på noen som helst måte være oppsiktsvekkende…
Det er mulig at “eller andre hensyn” inkluderer teleporter…
For meg er Nationens undersøkelse hverken skandaløs eller frivoløs. Hva som er grunn til hva spiller heller ingen rolle, men at fler og fler ønsker å flytte ut oppfatter jeg seg helt synkronisert med virkeligheten.
Oslo er fullstendig skakkkjørt. En befolkningsvekst den ikke klarer absorbere kombinert med alt for mange innvandrere, alt for mange sigøyner-tiggere, alt for mye narkotikatraffik og negative ting generellt sett. Dette gjør at både jeg og mange jeg kjenner ønsker seg bort et annet sted. Vi ser alle hvor utviklingen går. Det foregår masseflukt av Nordmenn ut av bydeler hvor det nå finnes omtrent kun fremmedkulturelle, og de rød-grønne (samt Høyre folk som Clemet) applauderer.
Er det rart folk ønsker seg bort?
Med dagens bevilgninger over statsbudsjettet kunne man ved å øke kontantoverføringer lettere få økonomien på et småbruk til å gå rundt. 27 mrd til barnehager betyr 100 000kr pr barn i året i subsidier ( fordelt på ca. 270 000 barn).
Dersom kontantstøtten tilsvarte 100 000 i året i 5 hele år, så ville det stimulere til en viktig befolkningsvekst siden flere barnefødsler ville bli lønnsomt. Og den beste arbeidskrafta kommer som kjent fra landet, iflg. industrien, og her vil byene høste fruktene i neste generasjon. 50 000 i året er heller ikke dårlig, men da må det betales like lenge som middelklassens barnehageplasser får subsidier…
Og flytt ut statlige arbeidsplasser fra storbyene. Mellomstore byer kan avlaste Oslo, Bergen og Trondheim, og ikke minst studentene vil høste billigere og bedre hybler. Og det private vil få bedre plass til sin virksomhet i Oslo…