Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å nekte gravide å ta seg et glass vin til maten eller en pils med venninnene i ny og ne.

Dagsavisen trykket tidligere i sommer flere artikler basert på at 40 prosent av gravide kvinner ikke er totalt avholdende fra alkohol under svangerskapet. Det mangler ikke på påstander om at forskningen viser at selv små mengder alkohol er skadelige for fosteret. Dette er bakgrunnen for at norske myndigheter anbefaler totalavhold, og ønsker at alle leger skal fortelle sine pasienter det samme. I 2008 ble det attpåtil satt i gang en kampanje med dette budskapet.

Jeg har sett litt nærmere på denne forskningen. La meg først kvittere ut at forskningen er tilnærmet entydig når det gjelder stort alkoholforbruk. Det er utvilsomt skadelig for fosteret.

Hvordan finner vi frem i forskningen?
Jeg skriver av og til om den politiske relevansen av forskning, som effekten av legalforskrivning av heroin, og effekten av mindre klassestørrelse på elevenes resultater. Da forsøker jeg å få en god oversikt over den mest relevante forskningen. Presse, politikere og aktivister er dårlige kilder.

På den annen side foreligger det som regel alt for mye forskning, og en del av den er på perifere emner, små grupper, har dårlig kvalitet eller er lite tilgjengelig. Det er umulig for en legmann/journalist å sette seg inn i alt dette i detalj. Min fremgangsmåte er da følgende: Jeg ser først etter meta-analyser, der man altså sammenstiller ulike relevante forskningsarbeider, skreller av eller justerer for arbeider med metode-svakheter, og forsøker å finne et mønster. Meta-analyser er sterkt å foretrekke siden man på de fleste områder vil finne forskning som peker i ulik retning. Da kan det bli fristende for mange å peke på enkeltstående arbeider som passer egen agenda.

Helst skal disse meta-analysene være publisert i fagfelle-vurderte vitenskaplige publikasjoner, men jeg viser også til andre sammenstilinger gjort av kvalifiserte forskere. Til nød kan jeg bruke sammenfatninger gjort av offentlige utvalg eller organer. Problemet med de siste er at det kan være grunn til å trekke i tvil den faglige nøytraliteten, siden de gjerne inngår i en politisert kontekst, og kan være påvirket av slike føringer.

Til slutt ser jeg etter nyere forskning enn den som er tatt med i meta-analysene. Kanskje er gamle resultater reanalysert, kanskje har helt ny forskning kommet til?

Meta-analyser
Og så til vårt tema: Definisjonen av lavt og middels alkoholforbruk varierer fra studie til studie, men generelt kan man si at en alkoholenhet (en øl, et lite glass vin) to-tre ganger i uken er lavt, mens en om dagen er middels.

Jeg kjenner til tre slike vitenskapelige meta-analyser. Den første er en litteraturstudie for perioden 1973-2000 som dreier seg om mental utvikling ved ulike dosestørrelser (Testa et al., 2003). Ved 6 måneders alder fant forskerne ingen signifikant effekt. Når relevante kovariabler tas med, finnes heller ingen signifikant redusert utvikling for lav og middels alkoholbruk på 12-13 måneders-nivået. For 18-26 måneder fant de en signifikant positiv effekt ved lavt forbruk, ingen signifikant effekt ved moderat forbruk og en klart negativ effekt ved høyt forbruk.

En nyere meta-analyse utført ved Oxford-universitetet omfatter 46 relevante forskningsartikler publisert i tidsrommet 1970-2005 (Henderson et al., 2007). Disse vurderer effekten av lav til moderat alkoholforbruk – inntil 10,4 enheter pr. uke, på ulike helseparametre – fødselsvekt, dødfødsel, ufrivillig abort, misdannelser osv. Hovedkonklusjonen er:

At low–moderate levels of consumption, there were no consistently significant effects of alcohol on any of the outcomes considered.

Legg merke til at det her ikke bare er snakk om at negative effekter ikke er signifikante, men at det er funnet både positive og negative effekter:

Small amounts of alcohol appeared to have a mildly protective effect for several of the outcomes, including stillbirth, IUGR and birthweight,

Når Henderson et al på sedvanlig vitenskapelig vis dekker seg med å konkluderer med at man ikke kan være sikker på at alkohol ikke er skadelig, selv i små doser, er det korrekt. Men fra deres egen artikkel følger det like naturlig at alkohol i små doser kan være gunstig for fosteret.

Henderson et al viser også til en meta-analyse av effekten på ufrivillig abort, dødfødsel og for tidlig fødsel fra 1988 (Polygenis et al). Her er grensen for hva som regnes som ”moderat” alkoholforbruk vesentlig høyere enn i deres egen analyse. Sjansen for abort var 35 prosent over det normale, for dødfødsel tilsvarende under det normale, mens effekten på for tidlig fødsel var minimal.

Juks bestilt av Helsedirektoratet
En norsk ekspertgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedirektoratet la i 2005 frem en rapport som konkluderte med at forskningen nå entydig viste at ”selv små mengder alkohol kan ha en langvarig negativ innflytelse på atferd og kognitiv utvikling hos barnet.”

Denne konklusjonen er imidlertid dårlig fundert. Den er basert på en gjennomgang foretatt av det nederlandske helserådet samme år, og foregir å gjenta resultatene derfra. Problemet er at resultatene fra den nederlandske rapporten forsterkes når de skal oppsummeres – ja forsterkes er et for svakt begrep – de forfalskes. Sjekk side 28 og 29.

I tabellen oppsummeres konklusjonene fra den nederlandske rapporten om hva forskningen sier om sammenhengen mellom alkoholforbruk og opp til 13 ulike uønskede effekter. Resultatene av lavt alkoholforbruk – inntil syv glass pr. uke, oppsummeres det med en ”mulig” effekt på et eneste av de 13 områdene, nemlig psykomotorisk utvikling. I fotnoten defineres ”mulig” som: ”Det er muligens en effekt. Resultatene er ikke konsistente, eller det er bare påvist effekter av én eller noen få studier.” I tabellen finnes også alternativet ”sannsynlig”, som altså er en sterkere konklusjon, men dette er ikke brukt om effekten av lavt alkoholforbruk.

Men i brødteksten som utlegges som en oppsummering av den samme tabellen, og som utgjør det politiske budskapet fra denne rapporten, heter det: ”Et økende antall studier indikerer at det er en sannsynlig sammenheng mellom meget lavt inntak av alkohol i svangerskapet og endret føtal atferd, økt intrauterin dødelighet og forsinket psykomotorisk utvikling.”

Dersom vi går videre til dem som drikker litt mer – 1-2 enheter om dagen, viser tabellen ”sannsynlig” når det gjelder negativ påvirkning på den motoriske utviklingen, en ”sikker” effekt (fosteret stopper å puste etter 1. glass i 3. trimester – derimot er det ikke forklart hvorfor dette skulle påvirket fosteret eller det fødte barnet negativt) og syv ”mulige”. I den såkalte oppsummeringen heter det: ”Ved et noe høyere gjennomsnittlig inntak kan en også påvise effekter på føtal vekst og varighet av svangerskapet.” Men tabellen viser at disse to effektene ved 1-2 enheter fremdeles bare er ”mulig” – noe som er noe helt annet enn ”påvist”. For å komme til ”sannsynlig”, som med noe velvilje kanskje kan bety ”påvist”, må man helt til den høyeste kategorien, nemlig 6 enheter eller mer pr. dag når det gjelder redusert føtal vekst.

Dette er rett og slett juks. Oppsummeringen i den nederlandske rapporten er i samsvar med tabellen, men den norske gruppen har ”lagt på litt”. Forskningen sier en ting – den politiserte oppsummeringen noe annet.

Muligens vil forfatterne påberope seg at de med ”noe høyere gjennomsnittlig inntak” mente 2-6 alkoholenheter om dagen, men det er i så fall også juks. Et slikt inntak faller utenfor kategorien ”moderat” i forskningslitteraturen. Det handler ikke her om hvorvidt det er OK for gravide å drikke en halvflaske vin hver eneste dag, men om det er greit å ta en pils eller tre i løpet av uka.

Professor Ann-Mari Brubakk ved NTNU er ansvarlig for denne rapporten. Jeg forstår ikke hvordan hun kan være bekjent av slik manipulering.

Det er verdt å merke seg at Helsedirektoratet fremdeles viser til denne rapporten når de skal begrunne sin tilrådning om totalavhold.

Nyere forskning peker i mindre negativ retning
Det svenske folkehelseinstituttet utga høsten 2009 en rapport som oppsummerte forskningen på effekten av gravide mødres alkoholkonsum på den mentale helsen til barn fra 3 år og oppover. De fant bare seks studier, med i alt åtte analyser, som tilfredsstilte deres meget strenge krav.

Bare tre av disse studiene er av nyere dato (etter 1994). Til gjengjeld baserer de seg på et svært bredt datamateriale. Av disse viser en ingen signifikant effekt – (Rodriguez et al, 2009).

En annen, som tar for seg mødre i Queensland, Australia er klassifisert på samme måte – ingen effekt (O’Callaghan et al, 2007). Disse australske forskerne viser for øvrig til seks studier som gir samme resultat, og to som viser en negativ effekt.

Imidlertid har det nylig kommet en lignende studie på effekten på adferdsproblemer, basert på datamateriale fra Western Australia. Den omfatter et par tusen barn som er undersøkt hvert 2-3 år frem til 14 års alder. (Robinson et al, 2010). Lav og moderat drikking (7-10 enheter pr. uke) er assosiert med positiv adferd, når man justerer for sosioøkonomiske variabler. (For dem som vil ha en grei journalistisk oppsummering har Reuters intervjuet prosjektlederen her). Og dersom man graver seg litt lenger ned i O’Callaghan (s. 5-6 og 9), finner man jammen noe av det samme der. Barnas lærevansker er størst for dem med avholdsmødre og de som drikker over en enhet om dagen, og mindre for dem som drikker mindre, men forskjellene er uansett små.

Den tredje studien, Sayal et al 2007, viser en signifikant negativ effekt, slik svenskene sier, men bare for jenter. Også her er det senere gjort forskning på lignende datamaterialet som gir et annet resultat. Denne andre britisk studien av omkring 9000 barn handler om effekten på adferdsproblemer og mentale problemer for treåringer (Kelly et al, 2009). Den viser at barn født av mødre som drakk 1-2 enheter i uken kom best ut, mens de som drakk moderat (3-6 enheter pr. uke) kom ut omtrent som avholdsmødrene. New Scientist skrev om forskningen her.

Svenskene har sett bort fra Kellys arbeid fordi mødrene er spurt om sitt alkoholforbruk i etterkant, og ikke under graviditet (ved 18. uke), slik som i Sayals studie. Svenskene antar at det er en tendens til økt underrapportering av forbruket når den skjer i etterkant. (Kelly et al drøfter spørsmålet, og er uenig med svenskene. De viser blant annet til forskning av norske Astrid Alvik, en av dem som er intervjuet i Dagsavisens artikler og som er tilhenger av totalavholdsbudskapet). Men det er uansett ikke åpenbart for meg hvordan eventuell underrapportering kan forklare resultatet. En del av dem som påsto at de var totalavholds drakk muligens litt likevel. Men det forklarer ikke at barna til dem som faktisk oppga at de drakk litt, kom bedre ut enn gruppen bestående av dem som faktisk ikke drakk, og dem som jugde på seg avholdenhet.

Svenskene har altså i utgangspunktet tre negative resultater og tre uten effekt. Selv om dette er et veldig lite grunnlag, kan man kanskje si at det peker mot at effekten trolig er svakt negativ. Tar man med Robinsons og Kellys nyere studier, er ikke lenger denne konklusjonen gyldig. Vi kan altså ikke si at vi vet at effekten av litt alkoholinntak enten er null eller negativ. Den kan også være positiv. Det samme fremkommer i meta-analysene nevnt innledningsvis. Og dermed bortfaller grunnlaget for entydige råd.

Informasjon, ikke propaganda
Colin Gavaghan skrev i British Medical Journal i fjor om de etiske utfordringene når vår viten er usikker, og hvorfor rådet om totalavhold under henvisning til føre-var-prinsippet ikke er holdbart.

Where the available evidence does not permit of a straightforward, unambiguous answer to a question like ‘‘how much is it safe to drink during pregnancy?’’, an honest response would be one that communicates that uncertainty. (…) So what is the problem with telling pregnant women this? If this is the current state of knowledge, then a commitment to honesty and accuracy involves explaining this to the patient.

Norske gravide fortjener ærlig informasjon fra sine leger og fra myndighetene. Isteden får de moralistisk propaganda.

En kronikk basert på samme gjennomgang av forskningsmaterialet er publisert i dagens Aftenposten. Ingressbilde: Jon Sullivan.