Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Friedrich List har de siste årene fått en renessanse som en foregangsfigur for moderne økonomisk nasjonalisme. Men proteksjonismen som List sto i spissen for er lite gjennomførbar, og basert på en manglende forståelse av Adam Smiths teorier.

Lists arbeid er en av hjørnesteinene innen det Craig Murphy og Roger Tooze[i] har beskrevet som den internasjonale politiske økonomiens ”tredelte pedagogiske rammeverk” -  liberalisme, økonomisk nasjonalisme og marxisme. List er en av de fremste representantene for den kanskje minst kjente av disse retningene: økonomisk nasjonalisme, hvor oppstartsbeskyttelse spiller en sentral rolle. List mente også at økonomisk utvikling i områdene han kalte ”temperate zones” (utviklingsland) skulle gjøres gjennom proteksjonistiske tiltak. Denne debatten har preget mye av politikken siden UNCTAD ble etablert i 1964, og blant annet Erik Reinert har forsøkt å bringe denne tenkningen frem igjen i Norge. Friedrich Lists økonomiske nasjonalisme har overlevd fordi den står som et klart alternativ til liberalismen, som av noen er uglesett som en teori som vil gjøre de rike rikere og de fattige fattigere.

Den største utfordringen til teoriene som ble fremført av List i hans verk Das Nationale System der Politischen Ökonomie (1841) er at de i liten grad utforsker og redegjør for det politiske og økonomiske fundamentet. List skrev sitt verk med ett formål – nemlig at land som slet med industrialisering i det 18. århundret skulle få muligheten til å industrialiseres uten innflytelse eller påvirkning fra andre (mer dominerende) land. Det før-industrialiserte Tyskland måtte beskyttes mot industrialiserte Storbritannia og deres Pax Britannica. List mente at Tyskland ikke kunne utvikle seg i skyggen av Storbritannias laissez-faire-politikk og frihandel. List ønsket også å belyse hva han mente var en klar dobbeltmoral i den britiske politikken, som promoterte laissez-faire-politikk og fri handel, mens også de hadde hatt sin økonomiske utvikling under proteksjonistiske tiltak.

Det er i senere tid blitt trukket paralleller mellom dagens utviklingsspørsmål og situasjonen List beskrev. Forsvarere av List mener at mange utviklingsland er bundet til urettferdige globale økonomiske strukturer dominert av neo-liberale organisasjoner som IMF, World Bank og WTO. Disse organisasjonene er igjen ”styrt” av mektige land som har bygget opp sin nasjonale økonomi gjennom en proteksjonistisk økonomi. Mange akademikere bruker List som eksempel på kreativitet og nytenking innen økonomisk teori, og han er også kjent som en av forfedrene til den tyske økonomiske skolen. Ukjent for mange er dog at Wilhelm Roscher, som var leder av den gamle tyske historiske skolen, kritiserte List sine verk for å være overfladiske og mangle respekt for gode akademiske debatter[ii]. Gustav Schmoller, leder av den nyere tyske historiske skolen har uttalt av List er ”en agitator, ikke en professor”.[iii]

Det er forståelig at mange faller for argumentene til List og trekker paralleller til dagens situasjon. Jeg har likevel ett stort problem med argumentene hans; han har ingen tilfredsstillende politisk-økonomisk begrunnelse for disse påstandene.

Det er en gåte at mange sidestiller List med store tenkere som Smith, Ricardo, Mill, Marx og Keynes. Hovedgrunnen til forkjærligheten for List er, i tillegg til de nasjonalistiske argumentene han fremfører, hans drepende kritikk av Adam Smith, hvor han faglig og personlig diskrediterte Smiths tanker rundt økonomi, handel og utvikling.

Leser man kritikken hans kan man begynne å lure på om han i det hele tatt leste noe av Adam Smith. William Otto Henderson, som skrev biografien om List, kan bekrefte at Lists siteringspraksis var mangelfull. De gangene han faktisk siterte var siteringen upålitelig[iv]. Joseph Shield Nicholson[v] har til og med gått så langt som å si at ”List had never read Adam Smith himself, but had taken for granted the Smithianismus bandied about the popular pamphlets”

List kritiserte Smith for blant annet det han kalte ’Død Materialisme’, ’Grenseløs Kosmopolitanisme’ og ’Oppløsende partikularisme og individualisme’[vi]. Går man gjennom denne kritikken får man en endelig bekreftelse på at List dessverre leste lite av Smiths verk, men heller baserte seg på bøker om Adam Smith.

(i)     Død Materialisme
På dette punktet mener mange at List hadde en velfundert kritikk av Adam Smith, ved at han viste til svakheter i Smiths analyse. List trakk frem kjøpmannsteorien til Smith, som sa at en nasjon tjente på å sirkulere kapital gjennom å kjøpe varer fra det billigste markedet og selge hvor prisen var høyest. List argumenterte med at dette reduserte prosessen med utvikling av kapital til en operasjon for private investorer[vii]. Dette synet kom frem gjennom handelsmannsliknende kalkuleringer og sammenlikninger av hvordan verdien av eksport og import fluktuerer.[viii]. Det stemmer at Smith mente at ved å være bevisst hvor man kjøper og selger kan man bedre sine økonomiske forhold, og han beskrev også Storbritannia på den tiden som et land av handelsmenn. Men det første problemet med analysen til List er at han angivelig siterer direkte fra Wealth of Nations, uten at det han siterer faktisk finnes i boken. Det andre problemet er at Smith også kritiserte den britiske politikken på dette området, fordi det ledet til ”exclusive trade” og ”maintenance of (commercial) monopoly”[ix].

(ii)   Grenseløs Kosmopolitanisme
Lists kritikk går i hovedsak ut på at Smith er en grenseløs kosmopolitt som ikke tar hensyn til individets utvikling og moral. Her kan det se ut til at List har basert seg på McCullogh sin presentasjon av Adam Smith, hvor han antok at Smiths økonomiske teorier var sterkt adskilt fra hans moralske teori[x]. Nicholson har dog bemerket i sin introduksjon til Lists National System at fra et britisk standpunkt er Adam Smith en større nasjonalist enn List .”From a British standpoint Adam Smith is indeed more Nationalist than List himself”[xi].

I Smiths verk The Theory of Moral Sentiments gjør han det klart at det kun er under spesielle omstendigheter at mennesket kan forestille seg mellomenneskelige relasjoner over landegrensene. Slik jeg forstår Smith mener han at nasjonen representerer den ytre grensen for samhold.

”The state or sovereignty in which we have been born and educated, and under the protection of which we continue to live in ordinary cases, the greatest society upon whose happiness or misery, our good or bad conduct can have much influence. It is accordingly, by nature, most strongly recommended to us. Not only ourselves, but all the object of our kindest affections, our children, our parents, our relations, our friends, our benefactors, all those whom we naturally love and revere the most are commonly comprehended within it: and their prosperity and safety depend in some measure upon its prosperity and safety. It is by nature, therefore, endeared to us not only by all our selfish, but by all our private benevolent affections.”[xii]

Det er med andre ord ikke når det gjelder marked at Smith kan betegnes som en nasjonalist, men i den forstand at han snakker om nasjonalfølelse.

(iii)  Oppløsende partikularisme og individualisme
List mener at Smith generaliserer ut fra enkelthendelser og individer. Smith mener at ”jeg-et” formes gjennom tilbakemeldinger fra andre mennesker, og skrev mye om dette i sine verk. Han er likevel nøye med å velge sine ord med omhu, og skriver ofte at ”were it possible” når han viser til menneskelig handling. Gjennom samhandling med samfunnet mener Smith at mennesket utvikler egenskapen sympati, og at gjennom å handle sympatisk vil mennesket oppnå størst mulig sosial aksept. Lists kritikk er problematisk fordi han antar at Smiths teori (som fokuserer på individet) fokuserer på den moralske preferansen for individualisme.

Det er uheldig at List sine tanker om Smith blir brukt når politiske økonomer forsøker å presentere Adam Smith.

Erik Reinert er en av dem som tar List sine argumenter til inntekt for økt proteksjonisme i det List kalte ”temperate zones” (utviklingsland). Marius Doksheim sin artikkel ”økt handel og ikke proteksjonisme” peker på at Reinert sin forkjærlighet for proteksjonistiske tiltak sjelden har ført til at utviklingsland har fått en stabil og bærekraftig økonomisk utvikling. Mange peker på de asiatiske tigrene som gode eksempler på land som bygget en robust nasjonal økonomi før de åpnet markedene sine for import og eksport. Doksheim peker korrekt på at ’proteksjonister lenge har hevdet at alle land som har blitt rike, har beskyttet sin egen industri i ”oppstartsfasen”’. Spørsmål blir da hvorfor noen har lykkes, mens andre ikke har lykkes? Problemet med proteksjonismen, slik List presenterer det, og slik andre har videreutviklet argumentene hans, er at de virker å være universelle anbefalinger. Dette uavhengig av om man befinner seg i ”temperate zone” eller ”hot zone”.

Det er verdt å merke seg at List ikke mente at proteksjonisme var noe som skulle brukes til enhver tid. List mente at for at Tyskland skulle oppnå et tilfredsstillende utviklingsnivå, måtte de først få til en økt økonomisk utvikling basert på proteksjonisme, men deretter skulle Tyskland delta i det internasjonale markedet, hvor frihandel og laissez-faire var nøkkelordene.

Betingelsen for at List skulle støtte frihandel, nemlig et tilfredsstillende utviklingsnivå i alle land, er i overskuelig fremtid dog såpass urealistisk at man vanskelig kan si at han var en forkjemper for laissez-faire-politikk og frihandel.

At mange i dag trekker frem List som en av de store forfedrene for den økonomiske nasjonalismen er en gåte.

Denne artikkelen er bygget på forelesningen i økonomisk nasjonalisme av Professor Matthew Watson ved University of Warwick høsten 2009 og hans artikkel ’The implications for IPE of Friedrich List’s Eccentric Adam Smith Historiography’. Artikkelen er under publisering.

• Maria Upendo Østerhus Lobo (f. 1982) er praktikant i Civita og masterstudent i internasjonal politisk økonomi ved Warwick University.
• Les også Jan Arild Snoens beskrivelse av den empiriske forskningen på infant industry-argumentet i hans bok Åpen Verden (Civita, 2003), s. 93-98.

[ii] Watson (2010) pp.: 6

Roscher, Wilhelm (1842) ‘Rezension von Friedrich List Das Nationale System der Politischen Okonomie’ Gottlingische Gelehrte Anzeigen, andre utgave, nummer 118, Gottingen, University of Gottingen.

[iii] Watson (2010) pp.: 6

Scmoller, Gustav (1888) ‘Zur Litteraturgeschichte der Staats- und Sozialwissenschaft Betreffend, Gotingen: J.F. Rower

[iv] Watson (2010) pp.: 6

Henderson, William Otto (1983) ‘Editors Introduction’ in Friedrich List (1983 (1837)) The Natural System of Political Economy, oversatt og redigert av W.O. Henderson, London: Frank Cass and Company

[v] Nicholson, Joseph Shield (1901)’Introductory Essay’ i Friedrich List (1977 [1844]) The National System of Political Economy, Fairfield, NJ:Augustus M. Kelley.

[vi] Watson (2010)

List, Friedrich, (2005 (1841)), pp 70, National System of Political Economy – Volum 2: The Theory, New York: Cosimo Classics

[vii] Ibid: pp 202

[viii] Watson (2010)

List, Friedrich (2005 [1841]) National System of Political Economy – Volum 3: The Systems and the Politics, New York: Cosimo Classics

[ix] Smith, Adam (1981 [1776]) An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations, The Glasgow Edition of the Works and Correspondence of Adam Smith, redigert av Roy Hutcheson Campbell og Andrew Skinner, I: Liberty Fund.

[x] Harlen, Christine Margerum (1999) pp 735, ’A reappraisal of Classical Economic Nationalism and Economic Liberalism’, International Studies Quarterly, 43 (4), 733-744.

[xi] Op. Cit Smith, Adam

[xii] Adam Smith, The Theory of Moral Sentiments, ed. D.D. Raphael and A.L. Macfie, vol. I of the Glasgow Edition of the Works and Correspondence of Adam Smith (Indianapolis: Liberty Fund, 1982). Chapter: chap. ii: Of the order in which Societies are by nature recommended to our Beneficence