Skal muslimer bli en del av det europeiske og norske samfunn, må de tåle den samme form for satire som kristne, politikere og andre har måttet tåle gjennom årene.
I den polariserte islamdebatten synes to posisjoner å dominere, noe debatten under lanseringen av Samtiden mellom Nanzeen Khan-Østrem og Per Edgar Kokkvold delvis illustrerte. På den ene siden står multikulturalister av typen Khan-Østrem, som mener hovedproblemet ikke er islam eller muslimers forhold til liberale verdier, men den såkalte islamofobien, med påfølgende stigmatisering av unge muslimske menn. Den andre posisjonen fremholder islam (og muslimer) som selve problemet, der de fleste begivenheter tolkes inn i et anti-islamsk paradigme. Eksponenter for dette ståstedet er typisk document.no og Human Rights Service, samt flere av dem som jevnlig dukker opp i Minervas kommentarfelt, som ser spøkelser på høylys dag. I deres øyne eksisterer det knapt et problem som ikke skyldes muslimers inntog i Europa. Men i motsetning til Khan-Østrems forsøk på stempling, så hører ikke Kokkvold hjemme i dette selskap. Man behøver ikke hete Christian Tybring-Gjedde for å mene at islam har en utfordring i møte med ytringsfriheten.
Kokkvold vs Khan-Østrem
Nanzeen Khan-Østrem hadde i forkant av tirsdagens debatt gjort sitt ytterste for å klistre Kokkvold til fremmedfiendtlige elementer. Kokkvold var visstnok både fordomsfull og anti-muslimsk, anklager hun gjentok tirsdag. Kokkvold, som i liten grad ville svare utfyllende på Khan-Østrems angrep før debatten, pulveriserte etter min mening høyskolelektorens argumentasjon. Dette gjennom å vise hvor selektivt Khan-Østrem hadde gått til verks. Ta for eksempel sistnevntes påstand om at ”Kokkvold aksepterer George Bush sin krigsretorikk uten forbehold”. Sannheten er det motsatte. Den tidligere Arbeiderbladredaktøren (dette må jo Khan-Østrem ha fått med seg) uttalte seg mot Irakkrigen, og mente denne ville skape flere terrorister, ikke færre.
Etter å ha blitt irettesatt, forsvarte Khan-Østrem seg med at dette uansett var ”inntrykket” man satt igjen med etter karikaturstriden: At Kokkvold var anti-muslimsk og at den samlede oppførsel under nevnte strid knapt var innenfor mandatet til presseforbundets leder. Det er kanskje behagelig å henfalle til ”inntrykk” når påstandene blir avkledd som løgn. Jeg tror uansett (i motsetning til hva ordstyrer Lena Lindgren hevdet) at svært få deler inntrykket av at Kokkvold har opptrådt utenfor sitt mandat, når han konsekvent har stått oppreist for ytringsfriheten i møte med islamistiske trusler. At Khan-Østrem synes dette er problematisk får så være, men nå er det heldigvis ikke hun som ansetter presseforbundets generalsekretær.
Utfordringen
I likhet med Kokkvold føler jeg meg ikke hjemme blant de ytterliggående islamkritikerne, like lite som jeg føler meg hjemme blant multikulturalistene. Jeg synes det er sterkt beklagelig at flere europeiske land ønsker å bruke lovverket for å innføre forbud mot minareter, burka/hijab og på andre måter uttrykker mistillit mot europeiske muslimer.
Særlig provoserende er debatten om hvorvidt en moské skal bygges i nærheten av ground zero. Flere muslimer har tjenestegjort for USA i Irak og Afghanistan. At disse nå blir møtt med xenofobisk skremselspropaganda, gjør at jeg skammer meg over mine (konservative) venner i USA. Jeg er sterk tilhenger av norske muslimers rett til å utøve sin religion – også i det offentlig rom. Muslimer er og vil være en del av det norske samfunn, med påfølgende rett til å vise sin tilhørighet. Men ikke under noen omstendighet betyr det overnevnte at vi kan kompromisse med klassiske liberale verdier, ei heller ytringsfriheten. Hovedproblemet er ikke den såkalte islamofobien eller stigmatisering av muslimer, selv om det også er et problem, hovedproblemet er at europeiske redaktører synes skremt til selvsensur, hvor åpenbare journalistiske kriterier ofres til fordel for tilbakeholdenhet, grunnet trusler fra voldelige muslimer. Det er denne selvsensuren som er det største problemet i denne debatten, ikke stigmatisering av muslimer.
Skal muslimer bli en del av det europeiske og norske samfunn, må de tåle den samme form for satire som kristne, politikere og andre har måttet tåle gjennom årene. De må, til Khan-Østrems tilsynelatende fortvilelse, tåle alt i ytringsfrihetens navn, uten å ty til vold. Der finnes INTET kompromiss. Dette er hva karikaturstriden i sin essens dreier seg om – og som Kokkvold har stått og står oppreist for. Ære være ham for det.
- Eirik Løkke (f. 1980) er medlem av Minervas redaksjonsråd.
Mot slutten av debatten mellom Kokkvold og Khan-Østrem ble det dessuten klart at Khan-Østrem var intellektuelt begeistret og fascinert av Ulrike Meinhof – og fant ingen betenkeligheter med det.
I praksis illustrerte det (for meg i alle fall) at vi ofte gjør disse debattene om radikal islam og terrorisme mer etnisk-religiøse enn nødvendig er. Det handler sjelden om norsk vs muslim, eller vestlig vs. muslim – men om liberale og demokratiske verdier satt opp mot et mer totalitært verdensbilde.
Der ytringsfrihet er et grunnleggende element og prinsipp for det ukrenkelige menneskeverdet på den ene siden (Kokkvold), blir ytringsfrihet på den andre siden bare ett av mange våpen i kampen for en ønsket politiske utvikling (Khan-Østrem). Ytringsfrihet har i Khan-Østrems verdensbilde bare verdi så lenge den er nyttig i kampen for det politiske hun holder høyest.
Det “etniske” slagget i disse debattene bidrar bare til å tilsløre de ulike verdensbildene debattantene representerer. Ekstrem islamisme er først og fremst ekstremt totalitær, ikke først og fremst islam.
Jeg er imidlertid enig med Khan-Østrem i at det tilbakevendende kravet om at muslimer skal ta avstand fra islamistiske terrorister, er veldig urimelig. Det som allikevel forundret meg under debatten på Litteraturhuset denne uka, er hvordan Khan-Østrem og likesinnede insisterer på selv å rammes og krenkes av kritikk som rettes mot de mest ekstreme, de mest radikale og de mest anti-demokratiske kreftene – som tilfeldigvis bekjenner seg til islam.
God utfyllende kommentar Pål. Jeg er også enig i at kravet om at muslimer skal ta avstand fra terrorister er urimelig. Jeg bare påpeker, som Kokkvold, at de burde se sin egeninteresse i å markere avstand i offentligheten, når personer bruker islam som begrunnelse for terror.
Du kan selvfølgelig ha rett i at “ekstrem islamisme er først og fremst ekstremt totalitær, ikke først og fremst islam” – men synes ikke det er uinteressant å diskutere om selve religionen islam (definert slik den tolkes og tilhengerne handler) kan være deler av årsaken eller årsaken til vold/terror. Jeg sier ikke at den er det, jeg sier bare at det ikke er en uinteressant debatt. Og om sistnevnte er tilfelle – så er det i så fall en utfordring som såkalt moderate muslimer må ta tak i og sørge for at islamske autoriteter bruker sin autoritet til å ta avstand fra voldelig handlinger.
Man ser jo hvordan det går med andre trosretninger og ideologiers frihet der islam får frihet til å utfolde seg. Den går såklart ned, eller forsvinner helt.
Dette ser det ut til å være fryktelig vanskelig for mange av Minervas skribenter å forholde seg til.
Det er svært positivt at Minerva står på de klassiske liberale verdier side i denne saken, og at man tydeligvis ikke har tenkt å vike for trussler. Det er verdier som kommer til å bli stadig sterkere utfordret.
Mitt utgangspunkt overfor islam ca 1989 var positivt som f.eks presentert av Robert D. Kaplan “Soldier of God” fra den afghansk-sovjetiske krigen, men har måtte revidere den oppfatningen flere ganger. Dette både som følge av studier, spesielt innen jihadismen og dets avskygninger, men også via uttalelser fra islamske lærde.
Det hadde vært beroligende om det var islamistene og ikke islam som var problemet. Det er for meg en påstand, som trenger emperisk belegg, om jeg skal akseptere den.
When Islam Abandoned Reason: A Conversation with Robert R. Reilly
http://www.document.no/2010/08/when_islam_abandoned_reason_a.html
Boken er ikke lest, men jeg legger inn et utdrag av intervjuet;
“BSP: In its broad outline, this view of God is quite compatible with that of Christianity, isn’t it?
RRR: It sounds very familiar to us. And when reading Abd al-Jabbar, one is struck by how similar it is to Christian apologetics, or to what we might call Natural Theology. In fact, his arguments for the existence of God are very much the same as those we find in Christian Natural Theology. This should not surprise us, as they were influenced by the same Greek sources.
BSP: But this is entirely unlike what we would associate with modern Muslim theology. What happened?
RRR: Not all of this went over well with the more traditional Muslims. Out of this opposition arose another school of theology that came to be known as the Ash’arites, after its founder al-Ash’ari. They denied, point by point, everything the Mu’tazalites said. They claimed God isn’t reason but pure will and power. He can do anything He wants — He’s not restrained or constrained by anything, including His own word. There is no way one can know what is good or evil through reason, but only through revelation.Al-Ghazali, the great Ash’arite theologian, said that “no obligations flow from reason, but from the Sharia.” So nothing you can know through your reason can guide you in your life as to what is good or just. There is no moral philosophy.”
Da er det ikke sikkert at Khan-Østrem utsagn er så merkverdige – hun holder seg til det som er dogma i islam og viker ikke, uansett hva som evt slår tilbake.
“Eksponenter for dette ståstedet er typisk document.no og Human Rights Service, samt flere av dem som jevnlig dukker opp i Minervas kommentarfelt, som ser spøkelser på høylys dag. I deres øyne eksisterer det knapt et problem som ikke skyldes muslimers inntog i Europa.”
Jaha, ja… Det betyr ihvertfall at vi er registrert. Man kan jo ikke klage på det? Jeg skal ikke gi islam skylda for alt som er galt i samfunnet, men det hadde helt åpenbart vært bedre uten islam i Europa. Det hadde gjort seg bedre på statsbudsjettene, det hadde gjort seg bedre på voldsstatistikkene osv osv. Jeg skal ikke ramse opp alt her, men det er åpenbart en lang rekke problemer knyttet til islam og nå er det så vidt man pirker borti overflaten på det. Selv om våre politikere veit at det er mer problemer knyttet til islam i Europa, og at de også veit at de egentlig ikke har oversikten, så FORTSETTER de å grave oss ned i denne utopien. Folk flest har øyne og ører… De ser ut av vinduet, og det er ikke alle som bor på Vindern og er nabo til Støre… Bor man i Groruddalen, så kunne man like gjerne vært i Karachi. Folk flest ser dette, og det ser dere vel i kommentarfeltene også… Dette er ikke noe fenomen for Minerva aleine. Alle steder flyter det over av frustrasjon over en syk ideologi kalt multikulturalismen. Om folk visste hvor alvorlig kursen var, hadde vi hatt opprør for lenge siden.
Har lest Robert R. Reillys bok “The Closing of the Muslim Mind”, og kan virkelig anbefale boken. Lite hat der i gården. Kun sakling opplysning om en intern teologisk kamp innen sunni-islam. Når mainstream imamene innen sunni-islam avviser fornuften, hvordan skal det da være mulig å få til noen konstruktive løsninger?
Vil spesielt anbefale redaksjonen i Minerva å lese boken, og komme med en anmeldelse av den. Den gamle Minervakretsen med Lars Roar Langslet tok teologien på alvor. På tide dagens Minervakrets gjør det samme!
Takker RuneT for tipset og skal lese den. I mellomtiden kan dere jo kose dere med min gamle og lange artikkel om islamismen i lys av Bernard Lewis m.fl.
http://www.minerva.as/2009/03/20/radikal-islam-opphav-og-uttrykk/
En annen bok du og resten av Minervakretsen kan føre på deres leseliste – når du er lei av å lese besserwissere og orientalister som Bernard Lewis er følgende bok:
“Who Speaks For Islam?: What a Billion Muslims Really Think” by John L Esposito
http://www.amazon.com/Who-Speaks-Islam-Billion-Muslims/dp/1595620176/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1283527888&sr=1-1
Det er ikke godt – heller ikke sunt – å gå rundt og skamme seg. Så jeg vil gjerne få lov til å klarne opp en liten misforståelse som går artikkelforfatteren på.
Forbudene mot diverse symboler og bygninger de siste årene må ses i forhold til den ideologiske krigen som raser mellom islamismen og Vesten. Den er bare i sin spede begynnelse, og alle skulle jo ønske at den slett ikke var i gang, så det er tilgivelig at man ikke har fått det med seg. (Noen hemmelighet kan det dog ikke være tale om etter ni år med utstasjonerte soldater.)
Når man ikke ser tingene i krigens perspektiv er det klart at forbudene lett blir tolket som rettet mot sakesløse religiøse. Men man skylder vel egentlig f.eks. det franske parlamentet å spørre seg selv: Hvorfor skulle en hel nasjonalforsamling se seg gale på noen borgeres private tro? Hvorfor skulle de franske feministene tvinge sosialistpartiet til ikke å stemme imot forbudet? Hvorfor skulle en flertall av sveitserne over natten bli redde for private bønner i fred og ro? Kan det ha noen sammenheng med terroren som utføres i navn av denne religionen? Kan det være at blodbadene er det som sitter på folks netthinner, og ikke den stille kontemplasjonen ingen har hørt om eller sett noe til? Kan det være at truslene om nye mord, ville økseangrep på satiretegnere, bombinger av busser og tog er lenger fremme i bevisstheten hos folk enn ydmyke salmer i bønnens tjeneste?
Slike spørsmål er etter min mening ganske elementære; de bør komme tidlig i analysen. I Norge er de komplett fraværende. Og det er så vidt jeg kan se den egentlige forklaringen på ubehaget. Det føles simpelthen ikke riktig i lengden å innbille seg selv og andre at denne konflikten handler om privat spiritualitet. Kroppen protesterer mot selvbedraget.
OIC, eller 57 medlemsland i FN, anerkjenner ikke Menneskerettighetene. De anerkjenner ikke at alle mennesker i verden har de samme rettighetene. De mener at menneskeheten skal deles i to: Noen er innenfor, altså “ekte mennesker”; resten er utenfor. De har ikke noen rettigheter i det hele tatt, de er det man på tysk kalte “untermensch”. Denne ideologien blir aldri kritisert av norske liberale. Motstanden mot Menneskerettighetene blir i stedet omfavnet. Ved å selge ut av Menneskerettighetene kan man sikre den økonomiske stabiliteten. For næringslivet er dette bra. Men rettighetskapitalen er svært begrenset. Når trusler om terror mot Norge forsvares ved hjelp av Ytringsfriheten – en tolkning som i seg selv er et brudd på Menneskerettighetserklæringen – nærmer det seg slutten. For næringslivet vil det ikke være bra. Heller ikke for resten av samfunnet. Uten demokratiet vil fattigdommen stå i døren om kort tid.
Den største trusselen mot trosfriheten er ikke motstanderne av GZ-moskeen. Det er den ideologien som bekjemper Menneskerettighetene med alle midler; væpnet (Taleban, Al Qeida), politisk (OIC) og ideologisk (islamister, vestlige ekskommunister, nynazister). Vil man gi et bidrag til alle religiøse i Vesten er det derfor dén ideologien man skal bekjempe. Men det er ikke sikkert man da kan bli sittende like trygt midt inne i sentrum, lengst borte fra alle valg og konsekvenser.
Document.no-lesere ser spøkelser på høylys dag og motstand mot Ground zero-moské er xenofobisk? Dette blir for drøyt. En kan vanskelig argumentere mot forbindelsen mellom terror og islam. Dette er ikke å se “spøkeleser på høylys dag”.
Problemet med islam er og blir at det er en ekstremt autoritær ideologi. Den krever total underkastelse for “Allahs vilje”. Indoktrineringen starter i ung alder på madrasaer verden over. Disse menneskene blir lydige redskaper for de imamer og mullaer som forklarer dem hva som er Allahs vilje. Sammen med at islam har en direkte fiendtlig holdning til ikke-muslimer – vi er urene og vantro og moralske regler gjelder ikke ovenfor oss – blir dette en farlig miks som nærmeste garanterer uro og konflikter.
Hva gjelder motstanden mot Cordoba-moskeen er det mange av de etterlatte etter 11.9-katastrofen som står for den. Jeg synes du er ufølsom og ufin mot dem når du kaller dem xenofober – liksom at det er det motstanden handler om.
Per, nei en kan ikke benekte forbindelsen mellom terror og islam. Og det kan hende at det er selve religionen islam som er problemet her. Mitt poeng, eller inntrykk er at en del mennesker anser ALLE problemer i dette samfunnet forbundet med islam, og muslimer som hovedforklaring. Enten det gjelder vold, økonomiske utfordringer, velferdsstat, kultur, det finnes knapt en eneste forklaring som ikke på en eller annen måte kan linkes til islam – det kaller jeg å se spøkelser på høylys dag.
Hva gjelder 11.september og moske. Har du sett reklamen?? Den er dypt xenofobisk, det er fint mulig å argumentere på grunnlag av sensitivitet etc og være motstander av moskeen, men måten denne reklamen, godt hjulpet av rabiate stemmer, kaller jeg intet annet enn xenofobisk. Og er en skam med hensyn på alle dem muslimene som har tjenestegjort i USAs væpna styrker. Og bli møtt med den type agitasjon som takk, er ikke veldig hyggelig.
Finnes det noen som i det hele tatt tror på klisjeen “Islam betyr fred”?
For det første betyr ikke Islam fred det betyr underkastelse, for det andre så er den “xenofobiske” kritikken som fremmes mot Islam og feks
Cordoba moskeen basert på faktiske hendelser, ikke innbilte vrangforestillinger eller rasisme. (det finnes utvilsomt rasister blant disse motstanderne, for desverre finnes rasisme over alt)
Betyr det at man skal tolerere det man på nynorsk kaller bigotry? Naturligvis ikke men med tanke på Islams totalitære natur, så kan man annerkjenne samt ta på alvor den frykten folk har for denne kompromissløse og totalitære religionen. Folk flest er ikke dumme, de ser på nyhetene og leser aviser. De danner seg et bilde ut i fra hendelser, og hvis dette kun var rasisme ville dette ha rammet hinduer og budhister….noe det ikke ser ut til å gjøre.
Problemet med diskusjonen her til lands, er at man bruker begrepet “innvandrer”, når man egentlig skulle ha brukt begrepet muslim.
@ErikLøkke: Jeg har et annet inntrykk av document.no enn deg. Temaene som går igjen der er ytttringsfrihet, som du også er opptattt av, og koblinger mellom opptøyer i Malmø/Danmark/Frankrike/Belgia og islam. Dette ble dysset ned på Nrk og tv2 så der er de en viktig bidragsyter. De bruker også å koble islam og voldtekter og selvfølgelig islam og terror. Dette kan du ikke me rimelighet kalle “spøkelser på høylys dag”.
Hva gjlder rights.no har de mer fokus på kvinner og barns rettigheter kontra islam. Jeg har inntrykk av at de som skriver der er ærlig og oppriktig engasjert i disse temaene og jeg forsår ikke hvorfor du mener du må ta avstand fra de som leser disse sidene.
Jeg vet ikke hvilken reklamefilm mot Cordoba-moskeeen du snakker om. De beste innleggene mot denne moskeen har jeg hørt av en irsk og ateistisk stand-up komiker som heter Pat Condell. De ligger ute på Youtube hvis du gidder å se.
@TomK: “Islam er fred” kan vel også tolkes slik at om du ikke velger islam blir det ufred. Litt som “beskyttelse” fra mafiaen.
“Xenofobi” er en frykt for fremmede mennesker. Ikke en frykt for et fremmed lovsystem. Det er like rasjonelt som det er legitimt å være skeptisk innstil til et lovsystem som fører krig mot Menneskerettighetene. Det er likledes leigitmt å være skeptisk overfor mennesker som åpent erklærer at de ikke anerkjenner Menneskerettighetene. Og endelig er det fullkomment legitimt å være skeptisk til mennesker som ser verden delt i to mellom “ekte mennesker” på den ene siden og “u-mennesker” (kafirer) på den andre – når man selv altså tilhører den siste gruppen. Faktisk er det vel en anelse irrasjonelt (hvis ikke perverst) å omfavne en slik oppdeling hvis man befinner seg i den rubrikken. Til gjengjeld er det slik at uenighetene stort aldri handler om det prinsipielle men om virkelighetsbeskrivelsen. Eirik Løkke mener kanskje ikke at Rauf går inn for sharialoven; men det gjør han. Eller han kan mene at sharialoven er kompatibel med Menneskerettighetene; det er de bare ikke.
Å se spøkelser på høylys dag betyr vel å ta noe subjektivt fantasifullt for å være objektivt eksisterende. Spørsmålet er hvem den beskrivelsen passer best på. De som tror at islamister bruker ordet “fred” i samme betydning som liberale kulturkristne gjør seg vel også godt fortjent til den.