Tilhengere av den flerkulturelle ideologien insisterer på at vi blir kulturelt beriket av innvandrere. Du verden så fattige og enfoldige vi må ha vært tidligere. Er det rart Ola og Kari blir forbannet?
Mange som den senere tid har gått ut mot Kent Andersens og Christian Tybring Gjeddes kronikk Drøm fra Disneyland, har åpenbart kjent et behov for å erklære sin lojalitet og kjærlighet til norsk kultur.
Tanken er at det flerkulturelle samfunnet ikke på noen måte truer denne kultur, som vi alle er glad i. Det flerkulturelle innebærer tvert om en berikelse av “det norske”, hevdes det, på linje med berikelser vi har mottatt utenfra siden tidenes morgen.
Tankemessig rot
Alle land er flerkulturelle, bemerket utenriksminister Støre i en kort TV-debatt med kronikkforfatter Tybring Gjedde (TG), kanskje bortsett fra Nord-Korea. Underforstått: Så hvorfor skulle ikke Norge være det?
Dette er et tankemessig rot som dessverre er alt annet enn salig.
Dette er et tankemessig rot som dessverre er alt annet enn salig. Tilhengere av TGs synspunkter kan nå innvende mot Støre at dersom alle land (bortsett fra Nord-Korea) er flerkulturelle, så er Norge det også, har alltid vært det og trenger i hvert fall ingen innvandring fra Asia og Afrika for å bli det.
Tilhengere av den flerkulturelle ideologien har en lei tendens til å insistere på at vi blir KULTURELT BERIKET av innvandrere fra andre verdensdeler. Du verden så fattige og enfoldige vi må ha vært tidligere. Er det rart at Ola og Kari blir forbannet?
Dersom Norge, et av verdens mest kjønnslikestilte land, berikes av vestasiatisk og nordafrikansk islam, det vil si noen av klodens mest patriarkalske kulturer, så måtte den etterlengtede berikelse bestå i en nødvendig motvekt mot så overdreven likestilling. For på dette punkt er det FLERKULTURELLE mest slående.
Men det var kanskje ikke poenget? Hva var poenget?
Det kulturdeterminerte menneske
Det handler her om en impuls fra romantikken som har vokst seg retorisk stor og mektig, men som faktisk ikke er så mektig i praksis (mer om det nedenfor). Det handler om kulturalisme, en ideologi som insisterer på at mennesker “organisk” hører hjemme i sin opprinnelige kultur.
Kulturalisme multiplisert med én gir klassisk nasjonalisme, kulturalisme multiplisert med flere gir flerkulturalistisk ideologi.
Ja, hvem kan unnslippe innflytelsen fra sitt morsmål, som vi notorisk ikke velger, men vokser inn i? Tenker man lenge nok i slike baner, kan individet til slutt fortone seg som et spesifikt uttrykk for en kultur, det vil si felles språk, tradisjoner, historier, historiske erfaringer også videre.
Herders folkeånd
Den viktigste tenker bak den opprinnelige kulturalismen (nasjonalromantikken), er tyskeren Gottfried Herder (1744-1803), som gjerne knyttes til uttrykket folkeånd (Volksgeist). Herder hadde mye å fare med, og skal ikke ha skylda for senere, aggressiv tysk nasjonalisme. Herder var for eksempel ikke rasist.
I dag er det vanskelig å forestille seg den lave status menneskerettigheter ble tillagt på 1800-tallet.
Men Herder var svært opptatt av ulike folks ulike tradisjoner. For ham gjaldt det å fremheve nasjonenes særegenheter. Det som passer for franskmenn, slikt som modernitet og menneskerettigheter, passer ikke nødvendigvis for tyskere.
Og nå kan man spørre: Hvorfor skulle det i dag passe for verdens muslimer?
Opplysning vs romantikk
Folkeåndenes mangfold er den opprinnelige multikulturalismen. Dagens varianter står klart i denne romantiske tradisjonen, som i utgangspunktet motsetter seg opplysningstidens universalisme.
I dag er det vanskelig å forestille seg den lave status menneskerettigheter ble tillagt på 1800-tallet. Av sentrale ideologer ble de oppfattet som foreldet tankegods, et typisk eksempel på opplysningstidens håpløse trang til abstraksjon.
Edmund Burke, Jeremy Bentham og Karl Marx avviste alle idéen om slike rettigheter, selvsagt med ulike begrunnelser.
I dag lever opplysningstid og romantikk side om side, tilsynelatende greit nok: man bekjenner seg til både menneskerettigheter og kulturelt mangfold.
Underlig tvangsekteskap
Dette samlivet er faktisk ikke så greit. De som peker på problemer, gjør det gjerne på romantikkens premisser, som når likestilling og høyaktelse av menneskerettigheter presenteres som vesentlige elementer i NORSK KULTUR.
Men dette er nettopp ikke nasjonalt definerte verdier. Det er ikke tale om en avansert folkeånd i Europas nordvestre hjørne, påvirket av andre avanserte folkeånder i geografisk nærområder.
Idealet om det flerkulturelle er et underlig tvangsekteskap mellom universalisme og kulturalisme. Den undertrykte tredjepart: individet. Det blir en universell sannhet at individet må forstås ut fra sine opprinnelige kulturtradisjoner, og at hver enkelt bør leve med basis i sin kultur.
Andre koder bør respekteres
Divergerende tradisjoner finnes unektelig, og drivkraften bak fiendskap mellom mennesker kan noen ganger være ulike kulturelle koder. Som da jeg kom i skade for å la meg provosere av en svært så ivrig teppeselger i Istanbul for mange år siden.
Han erklærte med unorsk patos av vi (kjøper og selger) var så inderlig gode venner. Jeg, med økende irritasjon: I’m not your friend! Au. Det burde jeg ikke ha sagt. Det var mildt sagt uhøflig. Her dreier det seg om verbale koder som bør respekteres.
Når en nordmann begir seg inn på et tyrkisk teppemarket, bør han ta hensyn til tyrkiske kjøpmannskoder. Eller? Ville det være bedre om nordmannen bidro til det flerkulturelle Tyrkia ved å berike teppemarkedet i Istanbul med norske koder?
Det er ikke slik at innvandrere svikter sin plikt til å berike Norge dersom de blir mer norske enn sine foreldre.
Plikt til å berike?
Tilsvarende: når tyrkere, somaliere eller pakistanere besøker Norge, eller bosetter seg i Norge, bør de ta hensyn til norske koder.
Hva om de i stedet får høre av landets myndigheter at de bør holde fast ved sine gamle, for på den måten å berike det norske samfunnet? Det har de fått høre i årevis.
Det komiske i situasjonen er at ideologien om det flerkulturelle i virkeligheten ikke blir tatt særlig alvorlig av landets makthavere. Det er i praksis en selvfølge at innvandrere til Norge tilpasser seg norske koder – fordi det kreves på arbeidsmarkedet og dessuten innebærer religionsfrihet og individuell rett til å utvikle sin individualitet, kanskje på tvers av familiære tradisjoner.
Det er ikke slik at innvandrere svikter sin plikt til å berike Norge dersom de blir mer norske enn sine foreldre.
Muslimsk Ex.Phil.?
Multikulti-ideologiens tomhet blir tydelig når alvorlige konflikter erkjennes. Paradeeksempel: omskjæring av jenter. Den norske stat forbyr praksisen. Hva om den hadde tatt multikulti på alvor?
Eller, fra min egen arbeidsplass, Ex.Phil. ved Universitetet i Oslo. Her er ett pensum obligatorisk for alle studenter. Aldeles monokulturelt. Hva med et alternativt, muslimsk definert pensum? Det gjeldende er jo sterkt preget av Athen og Roma, hedenskap og kristendom?
Selvsagt har ingen foreslått et islamsk alternativ. Men dersom man hadde tatt multikulti på alvor – hva da?
Verdsetter fremmedfrykt
Jeg tror ikke TG har rett i at “drømmen fra Disneyland” kan komme til å “rive landet vårt i filler”. Han og hans meningsfeller tar feil fordi den flerkulturelle ideologien ikke er så sterk som politiske makthavere gir inntrykk av.
Romantikkens triumf lærer innvandrere å verdsette sin fremmedfrykt, det vil si frykt for norske koder.
Men makthaverne bør nå slutte på å gi inntrykk av slik styrke. Fortsetter de som før, vil bekymringen tilta, og med god grunn. Vi har en viss grunn til å bekymre oss over romantikkens retoriske triumf, som både tilslører og motvirker den integrering og assimilering som skjer i praksis.
Romantikkens triumf lærer innvandrere å verdsette sin fremmedfrykt, det vil si frykt for norske koder.
Kulturterrorisme
Thomas Hylland Eriksen sa det treffende allerede for 17 år siden, i pamfletten Kulturterrorismen:
“Den flerkulturelle ideologien skaper altså sin egen kulturterrorisme; sin egen besvergende bruk av kultur og sin egen variant av ropene om grenser og renhet. Mange medlemmer av minoriteter ville foretrekke ikke å gå kontinuerlig omkring som minoritetsmedlemmer, men i samfunn preget av kulturrelativisme og flerkulturell ideologi får de ustanselig høre at de har en kultur og en tradisjon, og de har værsågod å være stolte av den!”
Dette ble publisert i 1993. Dessverre like aktuelt i dag.
- Kjell Madsen (f. 1949) er filosof og førstelektor ved IFIKK, Humanistisk Fakultet, Universitetet i Oslo.
Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest/hørt såkalte høyreliberale tale, er at de har kjøpt kebab og tenkte “jøss dette er topp, dette må vi ha mer av, i tillegg får vi billigere gartner og hushjelp”.
Det burde være et krav at for å delta i debatten om det nye vi, så burde man ha bodd minst 5 år i en av de mest “berikede” bydelene i Oslo. Det blir feil når mennesker som bor på vindern skal belære folk i groruddalen om multikultur.
Kristen Clemet sa bare at det var en debatt hun ikke ville ta når hun ble stilt til veggs, og det reflekterer vel egentlig hvordan størsteparten av “eliten” ter seg i denne debatten.
Flott innleeg som hadde fortjent et større publikum enn bare Minervas lesere!
For meg blir det litt for lettvint å skrike opp mot Andersens og Tybring Gjeddes kronikk så lenge man ikke faktisk er for fri innvandring og åpne grenser. Strengt tatt sier de bare ting rett ut.
Realiteten er – dvs hvis man forholder seg til virkeligheten (ulikt det kritikere av multikulturalismen gjør). Virkeligheten viser at det er minoriteten (innvandrene) som blir utsatt for majoritetens kulturelle hegemoni noe som er positivt).
Det vil si frykten om at norsk kultur (som innvandrerkritikere ikke greier å definere) vil forsvinne er uberettiga. Det som skjer er at innvandrere flest – jo flere generasjoner som går, vil indirekte eller direkte assimilieres i den norske kulturen.
Den påståtte “flukten” fra Groruddalen som etniske norske foretar er ikke en flukt som er basert på at norsk kultur er under trussel i Groruddalen – men en sosioøkonomisk “flukt”. Det vil si den norske middelklassen har mer penger å rutte med enn før, ergo etniske nordmenn flytter fra Groruddalen fordi de kan “unne” seg å bo bedre og mer sentralt.
Det er ikke fordi det er for mange “svartskaller”, “pakkiser” eller “muslinger” i Groruddalen men fordi Ola og Kari Nordmann har fått en større lommebok det siste tiåret og Groruddalen har blitt et “springbrett” inn i det bedre livet.
Istedenfor å diskutere abstrakte og irrasjonelle temaer som det innvandrerkritikere og den ytterste høyresiden gjør, så burde man diskutere reelle utfordringer med integreringen i Norge og virkelighetsnære problematikk.
Konklusjonen man kan trekke er følgende: Den norske kulturen blir ikke utsatt for trussel fordi flere spiser lamb tikka eller chick curry….
Fra ovenstående innlegg: “Det vil si frykten om at norsk kultur (som innvandrerkritikere ikke greier å definere) vil forsvinne er uberettiga.”
@Mohamed: Kan du definere f.eks somalisk, kurdisk, tamilsk og kosovoalbansk kultur?
Hvis ja, hvordan definerer du selv, ut i fra de samme kriteriene, norsk kultur?
Hvis nei, hvorfor skal vi bry oss om innvandreres kulturelle tilhørighet når dette uansett er noe udefinerbart og relativt?
Mohammed:
det som står i andre avsnittet ditt er sant hvis en har en mye strengere innvandringspolitikk. Altså det frp vil ha. Hvis en derimot holder på som nå vil ikke innvandrerne assimileres/integreres inn i den norske kulturen like enkelt.
Beskrivelsen din av flukten fra Grorud er for enkel. Ja, den gjelder sikkert for noen, men for hvor stor prosentandel?
Og hvem er det egentlig som diskuterer abstrakte problemstillinger? TG & co har tatt opp en sak som er viktig for veldig mange innbyggere. Ingen etniske norske barn i en grunnskole i Oslo er da ikke abstrakt? Hva har venstresiden gjort? Støre kom med et svar som ikke jeg ble mye klokere av. Resten av banden, det vil si media, forfattere og politikere, har diskutert spillet om regjeringssamarbeid og kommet med personangrep. Ingen har svart på spørsmålene som TG stilte i originalartikkelen.
Folk er vel generelt drittlei at denne typen hendelser fremstilles som “kulturell berikelse”.
http://www.document.no/2010/09/farlig_busslinje.html
Av politikere som sitter i fine villastrøk på skattebetalernes regning.
I sannhet kvalmende.
Og reagerer man, så er man selvsagt reaksjonærrasinazifist ellerno.
Kjell Madsen
Du trekker frem kjoennslikestilling som en del av den norske kulturen. Kjoennslikestilling er et godt eksempel paa at kultur ikke er noe statisk, siden norsk kultur opp til 70-80 tallet var veldig kvinnefintlig. Hvem fikk stemmerett foerst, menn eller kvinner??
Hvis en mener at kultur er statisk saa er den kjoennslikestilingen vi har naa et angrep paa norsk kultur og noe vi boer bekjempe.
Hva slags tøv er det at norsk kultur var kvinnefientlig?
Halvard,
“Veldig kvinnefiendtlig” var den nok ikke, allmenn stemmerett for kvinne ble tross alt innført i 1913. Det er vel ingen som mener at kultur er statisk. Kultur-ordet er jo forferdelig diffust og mangetydig. Politikken har lagt beslag på det, i dag et ord på linje med “næringsliv” og “samferdsel”, Opprinnelig betydning: dyrking, jmf kultivering av planter. Senere en tilknytning til estetikk. Så her kan vi se hvor lite statisk språket er. Greit nok. Det som ikke er greit, er at noen politiske makthavere driver likestillingstenkning til absurde høyder og forteller oss at “alle kulturer er like mye verdt” (en SV-politiker i mai i år.) Noen syns de må si dettte, for de tror det følger av at “alle mennesker er like mye verdt.” Det følger riktignok av doktrinenen om det kulturdeterminerte mennesket.
Et eksempel på realistiske utfordringer:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article504514.ece
Minner om at det ikke var allmen stemmerett for menn før 1898. Kvinnen har historisk sett hatt en sterk posisjon i nord-europa.
Mohamed,
Du skriver: “Det vil si frykten om at norsk kultur (som innvandrerkritikere ikke greier å definere) vil forsvinne er uberettiga. Det som skjer er at innvandrere flest – jo flere generasjoner som går, vil indirekte eller direkte assimilieres i den norske kulturen.”
Jasså… Gjelder det i Libanon? Hvordan står det til med “urbefolkningen” i Egypt? Gjelder dette i Bosnia? Sistnevnte plass fremstod muslimer som en egen gruppe i krigen… Og det til tross for at det har vært muslimer der i noen hundre år. Kosovo fikk de til og med løsrevet og har blitt et muslimsk land der de brenner ned gamle kulturminner som kirker og klostre.
Ja, men i prinsippet har du rett… Tar man tiden til hjelp blir man mer eller mindre assimilert. Problemet er bare at man har et veldig dårlig utgangspunkt når man i islam har bortimot en religiøs plikt til å ikke bli assimilert. Det gjør at det tar mye lengre tid enn å “assimilere” en svenske. Når det i tillegg kommer tusentalls, så danner man parallellsamfunn som mange har advart mot i mange år, og ingen politiker ser problemer med dette. Men hvordan går det med assimileringen da?
Med dagens assimileringstakt og myndigheter som aktivt motarbeider assimilering som om det skulle vært noe man fryktet, så er ikke dagens innvandrerbefolkningen assimilert i majoritetskulturen før de er en majoritet selv.
Det er fremdeles bare et spørsmål om tid med dagens utvikling.
Vel, bosniakene hadde vel ikke akkurat noe valg når katolikkene og de ortodokse var mer enn glade nok til å knerte de. Religiøse galninger klarer ikke å glemme konverteringer fra deres egen religion.
Mohamed. I ditt innlegg 3.9 viser du til enda et eks. på at en innvandrer (eller “person med innvandrerbakgrunn”) har vondt for å få jobb hun er kvalifisert til. Ja, dette er et alvorlig problem. Også Norge taper stort på det. Tror du mer multikulti er løsningen? Faktisk har multikulti-ideologien vært med på å forsterke problemet, noe mange ennå ikke makter å innse. Tenk deg en sjef som leser en søknad av en person som hun har vondt for å uttale navnet på. Anta at sjefen ikke er rasist eller fiendtlig innstilt til utlendinger av andre grunner. Sjefen kunne godt tenke seg å ansette søkeren med det vanskelige navnet, bare det ikke krever altfor mye å gjøre vedkommende fortrolig med forholdene på arbeidsplassen. Hvorfor skulle det kreve for mye? Nå slår bevissthet om multikulti inn i sjefens hjerne. Det er sant, vi lever i et samfunn hvor innvandrere oppfordres til å holde fast på sin opprinnelige kultur- ja ja, slik blir vi så kulturelt beriket. Men, hvem vet hvordan denne personens opprinnelige kultur er – sjefen er nemlig farmasøyt, ikke sosialantropolog og har beskjedne kunnskaper om all verdens kulturer. Etter at mulitkulti har slått inn i hennes hode – blir hun mer eller mindre tilbøyelig til å innkalle søkeren til intervju? Hva tror du? Hvor er feilen? At sjefen ikke er villig til å vektlegge kulturelt mangfold i bedriften? Hvorfor i all verden skulle det være en prioritering?? Mennesker er ulike nok også innenfor samme nasjonale kultur. Kan det tenkes at situasjonen ville bli atskillig bedre hvis multikulti forsvinner fra bildet? Jeg tror det. Det som trengs, er en liberal innstilling til andre mennesker, uansett kulturell bakgrunn. Da vil sjansen øke for at faglig kompetanse og intet annet teller, slik at innvandrere får jobber i henhold til kvalifikasjoner.
Med innvandring fra ikke-vestlige land og muslimer er vi blitt beriket med følgende:
- analfabetisme
- et førkristent menneskesyn
- klanvesen
- tvangsekteskap
- kjønnslemlestelse
- bigami
-undertrykkelse av kvinner
- svart arbeid
- kriminalitet
- juks med trygd og sosialhjelp mm
Det er ikke kulturelt høytstående personer som taler flere spåk og er utdannet ved de beste universiteter som kommer til Norge.
De som kommer i stort antall er analfabeter fra landsbygden- og de har ingen forutsetnigner for på klare seg selv i Norge.
Konsekvensen er at vårt velferdssamfunn ikke lenger er bærekraftig.
Regjeringens svar på det er å kutte opparbeidede trygderettigheter for norske skattebetalere samt øke skatten for pensjonister.
Det rette svar må være en øyeblikkelig og konsekvent stans i all innvndring fra ikke-vestlige land.
Torgunn:
Det rette svar må være en øyeblikkelig og konsekvent stans i all innvndring fra ikke-vestlige land.
—–Dette skjer når det blir færre konflikter på vår klode, ergo færre flyktninger. Når globaliseringen har “endt”. Når FN slutter å pålegge Norge (på grunn av den menneskelige solidariteten) å ta imot en bestemt flyktningskvote. Når norsk fødselsrate har økt. Når hvite nordmenn begynner å vaske doer, kjøre kollektivtrafikken og ta de jobbene som ingen andre vil ha. I en STØRRE grad enn det de gjør idag.
Jeg “forstår” godt at alle disse mørkhudede menneskene som mange av dem til og med har gjenomgått ekstreme utfordringer for å komme til Norge, er med å ødelegge din hvite virkelighet. Din blendahvite virkelighet. Du er vel skremt over alle disse navnene du ikke kan uttale? Og du føler en eller annen form av avmakt? Du innbiller deg at ditt land går til ad undas?
Man trenger ikke innvandrere for å ødelegge den norske velferdsstaten – det holder med at FrP sitter ved makta i noen par år. Til og med Thatchers merittliste (thatcherismen) vil være småtteri, sammenlignet med hva FrP kan finne på. Sakte men sikkert så vil den norske velferdsstaten demonteres og privatiseres.
Det er en ting å diskutere de reelle utfordringene som finnes med norsk innvandringspolitikk. Det er noe annet å tro at svart arbeid kom til landet når den første mørkhudet kom til Norge. Svart arbeid har eksistert siden tidens morgen. Kvinnesynet du snakker om har ikke alltid vært slik som du prøver å fremstille det. Det finnes (sterke) krefter som tilhører høyresiden eller som sympatiserer med høyresiden som hadde sendt Norge tilbake når det kommer til likestilling – hvis de hadde hatt mulighet. Kvinnelig stemmerett er ikke 100 år gammelt engang. Selvbestemt abort er ikke 40 år. Skal jeg fortsette?
Den formen av kulturell arroganse som du utøver er bare med å bekrefte at du ikke har noe kjennskap til ditt eget lands historie eller kultur.
Du nevnte høyt utdannede mennesker? Det finnes mange mennesker i vårt samfunn som er høyt utdannede mennesker (ikke bare etniske norske) og som har innvandrerbakgrunn. Mennesker som har doktorgrader og mastergrader som ikke får jobb på grunn av sin etnisitet eller hudfarge. Er dette rettferdig ifølge deg? Er det gunstig at Norge kaster bort så mye kompetanse fordi en eller annen arbeidsgiver lider av fremmedfrykt?
FN kan ikke pålegge Norge å ta imot flykninger. De kan anbefale, men vi er et suverent land.
Kjell Madsen
Takk for svar. Selv om kvinner fikk stemmerett i 1913 saa var de ikke likestilt. African American sluttet aa vaere slaver etter den Amerikanske borgerkrigen, men de var ikke likestilt. Pakistan har hatt en kvinnelig president, men i store deler av landet saa er ikke kvinner likestilt. Det samme kan sies om deler av Amerikansk kristen kultur.
Spoersmaalet er: skal noen paa venstresiden med lite gjennomtenkte synspunkter naar det gjelder kultur automatisk foere til svar som er like lite gjennomtenkte. Selv om noe er dumt saa betyr ikke at det stikk motsatte er riktig (PS, dette er ikke ment til deg men som et inlegg om debatten).
Hvor mange nordmenn som bor store deler av aaret i Spania eller andre land snakker det lokale spaaket og lar seg intigrere? Og hvor mange av dem er kritiske til innvandrere i Norge?
I mitt nabolag bor det stort sett utlandinger (meg inkludert) og bare et faatall Amerikanere. Men det ser ikke ut som det er et stor problem.
mvh
Halvard
Til Mohamed:
Dine ytringer er svært vanlig når man skal bortforklare de store vanskene med integrering vi har i det norske samfunnet.
Jeg vil svare deg som følger:
1. Konfliktene i verden er påfallende ofte knyttet til islam. Hva kan vi gjøre med islam? Kanskje verden blir bedre dersom muslimer slutter å forfølge kristne? Folk som trenger beskyttelse trenger ikke reise til Norge- de som kommer til Norge er resultat av menneskehandel og som økonomiske “flyktninger”. Det er den norske velferdsstaten som lokker.
2. Vi tar i mot kvoteflyktninger- men dessverre har flere av disse også vist seg å være meget kriminelle og en fare for vårt sikkerhet.
3. Fødselsraten holder seg godt i Norge- også blant nordmenn. Vi kan klare oss lenge med innvandringen fra nærliggende områder i Europa.
4. Vasking mm er alltid utført av nordmenn. Det nye er at analfabeter fra ikke-vestlige land har overtatt dette arbeidsmarkedet- fordi det er det eneste de kan utføre. Når ikke-vestlige innvandrere overtar jobber som ikke krever spesifikk utdannelse- ser vi at kvaliteten av arbeider går ned samt at lønns- og arbeidsforhold sterkt forringes.
5. Segeregering har intet med hudfarge og etnisitet å gjøre.
Afrikansk ungdom med kristen bakgrunn klarer seg helt utmerket i Norge.
Det er “kaukasiske” muslimer som ikke ønsker integrering- men danner parallelle samfunn preget av pendling til opprinnelsesland.
6. Det er ingen tvil om at det er den norske velferdsstaten som trekker analfabeter hit. Det er kun analfabeter som har noe å vinne i det norske arbeidsmarkedet. Det kommer at vårt lønnssystem- hvor alle tjener omtrent det samme uavhengig av utdannelse. Godt utdannede personer tjener ikke på å komme til Norge- deres lønnsbetingelser er bedre andre steder i verden.
Det er likevel en grense for hvor mange arbeidsplasser som kan tilbys analfabeter eller folk som ikke kan funksjonelt norsk. Derfor er alle ikke-vestlige innvandrere som ikke har forutsetninger for å klare seg i Norge store brukere av offentlige velferdstjenester- i den grad at velferdsstaten ikke lenger er selvbærende. Det er meget alvorlig.
7. Kvinnesynet innen islam er det stikk motsatte av vårt vestlige kvinnesyn knyttet til kristendom og humanisme/sekulær kristendom.
Det viser seg ved bruk av bigami, tvangsekteskap, barneekteskap, kjønnslemlestelse, steining av kvinner, jenters mangel på skolegang osv.
I muslimske land mangler det flere millioner kvinner. Jentebarn blir drept ved fødsel. Kun gutter har verdi.
8. Utenlandsk utdannelse er ikke alltid relevant og sammenlignbar med norsk utdannelse. Det er også mange nordmenn som ikke alltid får arbeid innen det yrket de er utdannet i- med de arbeider likevel og forsørger seg selv. Selv om personer fra utlandet er godt utdannnet- er det ikke alltid de behersker norsk godt nok. Det kan gjøre kommunikasjon på arbeidsplassen vanskelig. Det samme gjelder store kulturforskjeller.
Mange arbeidsgivere har erfaring med at ikke-vestlige arbeidtakere ikke er til å stole på. Det er faktisk ganske vanlig- og trolig knyttet til kulturforskjeller.
Konklusjonen er at innvandrere selv må begynne å innse realitetene knyttet til deres opphold i Norge- realiteter som er langt fra gunstige for et samfunn.
Den nordiske modellen for velferd på overføres til land i den tredje verden.
Det er den eneste gangbare måte å bedre levekår til ikke-vestlig befolkning på.
Det er ingen løsning at alle fattige kommer til Norden.
Sosial utjevning må skje også blant muslimer mm. der de bor.
Filosofer skriver også interessante ting. Men ofte er de ikke i tilstrekkelig kontakt med den empiriske virkeligheten. (dette vet jeg litt om, har selv en mastergrad i analytisk filosofi og fulgte forskningsmiljøet ved institusjonen min tett gjennom de årene – selv om jeg jo er klar over at alle filosofer ikke er like)
Så er det også her. De prinsipielle og teoretiske poengene kan jeg skrive under på 100%. Problemet er dette: Beskrivelsen av Norge som et “multikulturalistisk” land stemmer bare ikke. Det er svært lenge siden dette var offisiell norsk politikk. I stortingsmelding 49 fra 2004 tok man et tydelig, eksplisitt oppgjør med multikulturalismen, og også i stortingsmelding 17 fra 96-97 ble det understreket at folk skulle behandles som individer.
Og hvis man ser på den offentlige debatten? Så er det jo masse snakk om “norske verdier”, om innvandring og verdier, om ikke-vestlig kultur osv. Skjer det noe som bryter med norske moralske normer ropes det opp om at “imamene må ta ansvar”. Vi har handlingsplaner mot kjønnslemlestelse, mot vold i nære relasjoner, med mer. Ikke akkurat noen multikulturell aksept for slike ting der i gården.
Såvidt jeg kan se er et sitat fra Støre det eneste Madsen anfører som støtte for sin tese om at Norge er styrt av en multikulturalistisk ideologi. Det er for enkelt.
Denne artikkelen av Torkel Brekke her på Minerva er en grei innføring til debatten om dette:
http://www.minerva.as/2008/08/11/en-kulturnytral-stat/
Man kan også lære mye i Cora Alexa Døvings bok fra i fjor, “Integrering – teori & empiri”, der det står mye om denne debatten.
Apropos berikelse, så er beriker blitt et uttrykk som brukes både på norsk og tysk om utenlandske voldtektsmenn og voldsforbrytere…
Dette var svakt, Olav. At filosofer ikke interesserer seg for empiri, er en floskel som filosofer ikke bør henfalle til. Leser du innlegget en gang til, med analytisk blikk, vil du oppdage at jeg skriver om “multikulti-ideologiens tomhet” og gir et par eksempler på at den ikke blir fulgt i praksis, noe du tydeligvis tror jeg ikke er klar over. Betoningen av “norske verdier” er på sin side en annen variant av kulturialisme og ikke et godt alternativ til multikulti. Norge er i dag ikke styrt av multikulti-ideolgien, riktig, men forhindrer det at “det flerkulturelle” stadig vekk dukker opp som en selvbevisst markør av toleranse og vidsyn i politisk retorikk? Ser du ingen empiri i den retning?
Kvinnene skal holde seg hjemme ved kjøkkenbenken. Dette fremragende kulturuttrykk må vi verne om og ta vare på. Her har vi virkelig noe å lære.