Mens Høyre bader i høye meningsmålinger, sniker Bård Vegar Solhjell seg inn og stjeler klærne deres. Snarere enn å prøve å ta dem tilbake, kan det være på tide å kjøpe nye.
Bård Vegar Solhjell åpner idag for private aktører i helse og omsorg. Det er bra for landet. Etter valgnederlaget i 2001 ble Arbeiderpartiet skudderedde for nytenkning og reformer av velferdsstaten. New Public Management (NPM)-tankegangen kom i miskreditt blant mange i partiet, og ikke minst blant de senere regjeringskompanjongene i Senterpartiet og SV. Motstand mot at staten skulle betale private for å utføre velferdstjenester ble ideologi, og har vært et viktig skille mellom de rødgrønne og de borgerlige partiene de siste ni årene.
Noe av kritikken mot både NPM og konkurranseutsetting hadde noe for seg. Det finnes for eksempel tilfeller der kostnadene og vanskene ved å spesifisere, innhente anbud på og inngå kontrakter med private aktører, og overvåke og måle arbeidet de gjør, er så høye at de overstiger nytten av privat initiativ, incentiv og innovasjon. Men det er samtidig helt åpenbart at det er mange tilfeller hvor bruk av private kan være fornuftig, enten det er ideelle organisasjoner eller kommersielle aktører. Det er i stor grad et faglig spørsmål hva som er best i hvert enkelt tilfelle, og utover utbredt politisk ”group think” er det ingen spesiell grunn til at synet på slike faglige spørsmål over lang tid skal følge partigrenser. Det er ikke – eller burde ikke være – et i hovedsak ideologisk spørsmål. Derfor har jeg lenge regnet med at det er et tidsspørsmål før de rødgrønne ville avideologisere og justere politikken på dette feltet.
Det kan nå altså se ut som den tiden er kommet. Det er altså bra for landet; men er samtidig en utfordring for de borgerlige partiene, og kanskje særlig for Høyre. De siste årene har et av Høyres viktigste angrepspunkter mot de rødgrønne vært nettopp motviljen mot bruk av private. Høyres argument om at det er meningsløst å la folk vente i helsekø når det er ledig kapasitet hos private, har hatt gjennomslag hos mange. I den grad Høyres fremgang det siste året kan forklares i politisk saker, kan det se ut som at partiet har hatt troverdighet på å gi en bedre organisering av velferdsstaten – men i mye mindre grad forsøkt eller lyktes i å få frem behovet for en mindre velferdsstat.
Om den rødgrønne regjeringen virkelig justerer sin politikk på dette feltet – vi får avvente og se hvor stor motstand LO-apparatet og venstresiden i Ap og SV yter – betyr det at dette skillet mellom de borgerlige og de rødgrønne partiene blir mindre viktig. Da vil det bli klarere at de borgerlige på mange viktige politikkområder ikke har et reelt alternativ til dagens kurs.
Erna Solberg advarte i helgen mot abstrakt ideologisering og understreket betydningen av virkelig tiltak for virkelige mennesker. Jeg er selvsagt enig i at politikk må være for virkelige mennesker. Men nedtoningen av ideologi innebærer at man er avhengig av å ha en politisk motstander som lider av en ideologisk blindhet som gjøre dem ute av stand til å ha virkelig politikk for virkelige mennesker.
Den tiden kan nå gå mot slutten: Arbeiderpartiet og SV kan endelig ha sett at flere og flere ønsker praktiske løsninger i velferdsproduksjon, og bryr seg mindre om hvem som produserer enn hva som blir produsert. For annen gang på 25 år er det en fare for at de stjeler Høyres klær mens partiet bader seg i gode meningsmålinger.
Jeg tror ikke det hjelper Høyre vesentlig på sikt å kjøpe nye par av de gamle klærne. Å komme på fest med like klær er alltid pinlig, og Høyre har ingen tradisjon for å komme godt ut av slike møter. Høyre burde i stedet bli flinkere til å understreke og utvikle politikk der det er, eller burde være, reelle ideologiske forskjeller. Da må man argumentere for at staten på noen områder skal gjøre mindre, ikke bare at den skal outsource virksomheten. Jeg har skrevet om dette tidligere i forbindelse med debatten om skatt og eldrebølge.
Det står ikke i motsetning til virkelig politikk for virkelige mennesker: Mer personlig ansvar innenfor rammen av grunnleggende trygghet gir mange virkelige mennesker annerledes – og bedre – muligheter for å bygge og skape og prøve og feile og leve sine liv. Det er en litt annen virkelighet enn dagens, men ikke på noen måte så annerledes at det er en abstrakt utopi. Men hvis noen skal stemme frem den virkeligheten, må politiske partier på et eller annet punkt begynne å argumentere for den.
Høyre kler sjelden politikken sin inn i ideologisk og verdibasert argumentasjon. Som en konsekvens blir også større deler av politikken uten noen klar forbindelse til den liberale konservatismen.
Høyre-politikere kler seg rett nok fortsatt jevnlig i blå klær på tv-skjermene. Men i motsetning til historien om keiseren er jeg redd for at hvis Høyre ikke kjøper nye klær, vil noen til slutt finne ut at Høyre er naken.
- Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Han kan følges på Twitter.
Mmm. Jeg tror vi trenger et bedre begrepsapparat også. La oss tenke oss tre typer bedrifter: I) en heloffentlig, II) en privat aktør som driver f.eks. sykehjem med ~ 100 % offentlig finansiering, og III) en helt privat aktør som selger en tjeneste på et åpent marked. Da er det min påstand at i de fleste relevante henseender (effektivitet comes to mind) vil type II-bedriftene være mer lik type I enn type III. Debatten om “privatisering” dekker dermed over det egentlig viktigste spørsmålet, finansieringen, til fordel for en temmelig opphetet men lite ideologisk og økonomisk interessant debatt om man skal bruke kommunene eller Velferd AS som underleverandør.
For å være helt frank så trenger Høyre en ny partileder. Erna Solberg duger rent enkelt ikke. Etter min mening kunne hun like gjerne stilt på listen til AP. Det er nok fornuftig å være litt forsiktig med retorikken når det kommer til nedbygging av velferdsstaten, da konseptet betyr såpass mye for så mange. Store deler av Norge føler seg gode og varme av dette begrepet, kanskje fremfor alt føler de seg bedre enn de kyniske kapitalistene over fjorden i USA, nesten som små, provinsielle, moralske supermennesker. Men man må kunne tørre å levere et ideologisk alternativ til Aps sosialistiske/byråkratiske pengesluk. Hva med individets frihet? Jeg vet at det er nok av dem som er lei av å bli herset med og umyndiggjort av askegrå mørkemenn. Hva med eiendomsretten? Det er nok av eksempler på horrible ekspropriasjons beslutninger.
Kanskje er det ikke Erna, kanskje er det selve partiet det er noe galt med. Kanskje det ikke finnes et ideologisk grunnlag selv på grasrotnivå… Utenom skattelette for de rike. Dette har i hvert fall blitt messet så mye og så høyt fra sosialistisk hold at Erna selv tror på dette. Jeg glemmer ikke partileder debatten foran forrige valg. Hvor Jens Stoltenberg bastant kunne fastslå at lavere skatt ikke ville føre til høyere vekst i økonomien. Denne myten var avkreftet for lenge siden sa han. Dermed var følgelig ethvert skattekutt usosialt og for de rike. – Dum som jeg var forventet jeg at Erna skulle gå til kraftig motangrep, mannen kom med blank løgn. Jeg skulle likt å se hvilket beviser han hadde for denne påstanden. Men Erna krevde ikke beviser, ikke sa hun stort heller om dette som burde være Høyres kjernesak. Hun senket hodet og mumlet noe som like gjerne kunne være en innrømmelse. Dette sammen med det faktum at hun ikke klarte å levere et klart borgerlig alternativ tilsier for meg at hun burde gått av like etter valget.
Jeg tror ikke folk stemmer på Høyre. Det brede lag stemmer i protest mot AP, og da særlig den delen av Ap som står nærmest SV. Jeg tror Høyre har en gyllen mulighet til å fange velgerne for godt nå når de har oppmerksomheten rettet mot seg. Men dersom de ikke kan levere det folk ønsker så tror jeg gleden blir kortvarig. Det folk ønsker er selvfølgelig det samme som de alltid har ønsket seg; de vil ha noe å tro på, de vil bli overbevist. De ønsker en ideologi, Erna.
Jeg ser ikke store forandringer med Høyre i regjering, i hvert fall ikke med Erna “jeg synes sharia er flott” Solberg ved roret. Derfor går min stemme til FrP. Om ikke annet for at alle de kvasi-intellektuelle moralistene, som gråter for arbeiderne, men avskyr alt de står for (FrP-politikk), får lære seg at verden ikke går under av å kjøpe øl fem over åtte. At det å avstå fra å fylle sin egen båt med forliste til den kantrer, ikke er det samme som å slå de druknende i hel mens de kaver i overflaten.
Men mest av alt stemmer jeg FrP i protest mot Erna Solberg og Høyres manglende fotfeste i det konservative verdigrunnlag. – i det faktum at staten er for individet og ikke omvendt.
” Om ikke annet for at alle de kvasi-intellektuelle moralistene, som gråter for arbeiderne, men avskyr alt de står for (FrP-politikk),”
Er det noen som er moralister så er det heller Frperne, som mener at det er “umoralsk” å skattlegge de rike siden skatt er tyveri, og det derfor er moralsk å la de fattige ha det jævlig uavhengig av alle mer utilitaristisk baserte argumenter. Er det en ideologi som virkelig bruker moralisme i sin argumentasjon, så er det sannelig liberalismen. Det har vel ikke vært en eneste seriøs liberalist som har argumentert på annet enn moralsk grunnlag siden Von Mises?
PeeWee sa “Er det noen som er moralister så er det heller Frperne, som mener at det er “umoralsk” å skattlegge de rike siden skatt er tyveri”
Har du en kilde på det eller er begrunner du det i antagelser? Det samme kan jeg forøvrig spørre når det gjelder din påstand om at FrP mener det er moralsk å la folk gå fattige.
Min forståelse av skatteprinsipper er at lavere skatt fører til høyere vekst. Da pengene forblir i private hender, og det er private som står for verdiskapningen, i det minste om ikke staten legger seg i veien. Alt likt vil statens “tap” innledningsvis jevne seg ut da skattegrunnlaget da har vokst seg større. Etterhvert vil staten ha større inntekt av å senke skattene. I dette regnestykket tar man forøvrig ikke til etterretning eventuell kapital som tiltrekkes av dette skattenivået, og kapital som ellers ville flagget ut.
Jeg forstår ikke hva som er moralsk med dette. Det er ren skjær logikk.
Forøvrig finnes det mange liberalister som jeg ikke akkurat vil betegne vsom useriøse. Jeg kjenner riktignok ikke til så mange rent akademiske hvis det er det du er ute etter. Men George Soros studerte en tid under Karl Popper, og han kan vanskelig betegnes som annet enn en liberalist. Hans tidligere partner Jim Rogers kan vel vanskelig beskrives som annet enn en libertarianer. Men svært seriøs er han når det kommer til hans fag økonomi.
Hele den konservative rørsla i Statene er vel også liberalister. Man må vel kunne anta at det finnes noen skarpe hoder også blandt dem?
De kommer ikke alle fra sosialøkonomi på Blindern vet du, ihvertfall ikke de som faktisk tjener penger i tråd med den kunnskapen de utgir seg får å besitte.
Nå leste ikke Even_S hva jeg skrev. Jeg hevdet ikke at ingen liberalister var seriøse, MEN at alle seriøse liberalister idag argumenterer utifra moral. den konservative bevegelsen i USA er jo ypperlige eksempler på moralsk argumentasjon i og med at man stadig viser til “natural rights”, den amerikanske grunnloven og “founding fathers”. Grunnen til denne moralisme er nok at liberalister stort sett er psykopater som ikke tror på egen argumentasjon selv engang.
Når det gjelder ideen om at senkte skatter fører til økt vekst blitt gjort til latter. Hadde det vært sant hadde ikke USA sittet med den enorme gjeldsbyrden de gjør idag.
Et annet problem med liberalisme er at veksten blir så ujevnt fordelt, samfunnet så mer usikkert, forholdene i arbeidslivet mer autoritære og andre faktorer som fører til at den total nytten synker. Nytten av mer vekst synker også dess rikere landet er fra før av. Det er nettopp derfor økonomer som forsvarer liberalismen ikke burde taes seriøst. Nettopp fordi de kun argumenterer utifra mest mulig økonomisk vekst, uten å argumentere for at den ekstra økonomiske veksten er verdt kostnadene på andre områder.
“Grunnen til denne moralisme er nok at liberalister stort sett er psykopater som ikke tror på egen argumentasjon selv engang”
Jeg tror du avskrev deg selv fra en noenlunde seriøs debatt der PeeWee.
Men jeg vil avslutningsvis oppfordre deg til å studere tall på Amerikansk vekst i etterkrigstiden sett mot de store Europeiske landenes vekst i samme tidsrom. Et særlig relevant tall er for meg utviklingen i disponibel inntekt. En liten titt på de forskjellige lykkeindeksene som florerer burde også kunne bidra til å kaste et tiltrengt lys over de sosiale forholdene i USA.
Fakta > Påstander
Når det gjelder liberalister, så er det jo en ganske kjent en som mener at skal man tolke liberalismen konsekvent så har foreldre rett til å grille sine egne babyer i mikrobølgeovnen. Hadde liberalister trodd at egen ideologi faktisk var til de flest sitt beste så hadde de ikke basert sin argumentasjon på dette naturrettighetstullet.
Når det gjelder amerikansk vekst, så begynte USA å utvikle seg raskere enn Europa allerede like etter den amerikanske borgerkrigen, og det var lenge før man fikk noe klart systemskille. Veksten har vel heller jevnet seg noe ut over tid etter at systemene ble mer ulike, og ønsket fra vanlige folk om å utvandre til USA fra Vest Europa falt ganske dramatisk med introduksjonen av velferdsstaten. Et annet moment er jo at mye av utviklingen i USA, som utvikling av jetfly, romprogrammet, datamaskiner og forgjerne til internett tok til allerede under “blandingsøkonomien” fra Roosevelt tilomged Carter.
“Jeg tror du avskrev deg selv fra en noenlunde seriøs debatt der PeeWee.
Men jeg vil avslutningsvis… bla bla bla”
Dette fremstår bare som påtatt indignasjon for å slippe billig unna diskusjonen. Spesielt med tanke på at dine egne innlegg i denne tråden inneholder mange useriøse utsagn og grove overdrivelser. Eksempelvis kaller du Arbeiderparti-politikere for “kvasi-intellektuelle moralister”, og du refferrerer til Erna Solberg som “Erna “jeg synes sharia er flott” Solberg”. Nok til å avskrive deg som seriøs debattant etter din egen standard.
Så flott at du melder deg i debatten Anonym. Men det hadde vært enda flottere om du kom med noen argumenter fremfor et dårlig forsøk på å fornærme meg.
Jeg skrev ikke noe om at AP-politikere er kvasi-intellektuelle moralister, for selv om jeg nok ofte forglemmer meg så gjør jeg så godt jeg kan for å unngå slike generaliseringer. Det er dermed ikke sagt at de ikke finnes flere av dem i partiet. Dem jeg siktet til var den tilsynelatende endeløse rekken av akademikere, politiske kommentatorer, og representanter som virker til å finnes i alle partier og som messer den samme gamle salmen om FrP som useriøse, populistiske, sløsende, fremmedfiendtlige og listen fortsetter. Disse sannhetene har blitt gjentatt så mange ganger over tiden at det nærmest virker utenkelig å forsvare påstandene med fakta. Dette var vel for øvrig utenkelig fra starten av også lag. Til stadighet kan man lese i en leder for eksempel at “dette lukter FrP politikk”, et helt vanlig utsagn, og like stadig har lederens utgangspunkt ingenting med FrP politikk og gjøre . Dessverre har denne holdningen også spredd seg bland et bredt av befolkningen
Den gruppen som har inntatt nevnte holdning kaller jeg for ”kvasi-intellektuelle moralister” ja. Av den grunn at de våger å anse seg selv som såpass intellektuellt og moralsk overlegen det som på det største har vært opp mot en tredjedel av befolkningen, at man ser seg forhøyet over å ta diskusjonen med dem.
Når det gjelder Erna “jeg synes sharia er flott” Solberg så var dette delvis humoristisk og useriøst formulert. Men det finnes også et snev av alvor også. For det er faktisk slik at Erna Solberg har stilt seg positiv til innføring av sharia på et nivå ikke ulikt den ordningen som finnes i England. Dette syntes jeg er alvorlig. Og et klart brudd på de holdninger jeg ser etter i et konservativt parti.
Vel, nå har jeg gjort mitt beste for å utdype mine grove og useriøse påstander. Siden du Anonym har tatt for deg å snakke på PeeWees vegne så kan kanskje du forklare litt nærmere hva som menes med at “alle liberalister er psykopater” og at som en konsekvens av liberalismen ”så har foreldre rett til å grille sine egne babyer i mikrobølgeovnen.”
Kanskje du også kan gi meg noen tips på hvordan jeg, som for øvrig er liberalist, skal forholde meg til dette og argumentere med/mot slike påstander på en noenlunde saklig måte. For du har rett, der kommer jeg til kort. Men jeg er slett ikke indignert.
Link til Erna vil ha sharia: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article483149.ece