Forskning skal visstnok ha påvist at innvandrerne deltar like mye på dugnad i borettslag. Men den sier egentlig noe ganske annet.
Rapportene om manglede dugnadskultur blant innvandrere er mange – fra idrettslag, i Aslak Nores bok Ekstremistan, på nyhetene de siste dagene og sist gjentatt i Politisk Kvarter denne morgenen. Siden jeg i noen år har bodd i to borettslag med stor andel fremmedkulturelle, kan jeg på anektodisk vis bekrefte dette inntrykket.
Men fra den optimistiske siden, for eksempel Civitas Kristin Clemet, vises det gjerne til en spørreundersøkelse utført av Senter for forsknings på sivilsamfunn & frivillig sektor, som har kartlagt frivillig sektor i Norge, sist med tall for 2009. På s. 48-51 i rapporten drøftes minoritetsbefolkningens svar. Blant dem med bakgrunn fra Afrika/Asia svarer 36 prosent at de har deltatt i frivillig arbeid sist år, mot 49 prosent i majoritetsbefolkningen. For yngre mennesker er forskjellene mindre. Ganske bra, altså, særlig fordi slike spørreundersøkelser tyder på at frivillig innsats i Norge er uvanlig høy. Riktignok er forskjellen noe større når man ser på hvor mange timer som ytes, men rapporten er ikke lett å lese på dette punktet.
Ulike typer frivillig arbeid
Men også denne undersøkelsen bekrefter at andelen i idrettslag er betydelig lavere (9 prosent mot 20 prosent).
Ser man på hvilke typer organisasjoner de to gruppene engasjerer seg i, finner vi klare forskjeller. Innvandreres deltakelse er mindre enn halvparten av majoritetsbefolkningens innen idrett, kultur, hobby og fritid og velforeninger. Den er betydelig høyere innenfor utdanning, rettighets- og støtte-arbeid, internasjonalt arbeid, religion og livssyn. Det er et mønster i dette. Majoritetsbefolkningen deltar sterkere i frivillig arbeid som jeg vil beskrive som allment, selv om man sikkert kan diskutere om det å beskrive idrettslaget, musikkorpset og velforeningen som ”allment” speiler min etnosentrisme, mens minoritetsbefolkningen i langt større grad deltar i arbeid som har spesielle interesse for akkurat denne gruppen. Unntaket er muligens utdanning, men det er uklart for meg hva denne kategorien består i. Dreier det seg om koranskole, morsmålsundervisning etc. er det ikke lenger noe unntak.
Minst aktive innvandrergruppe ikke med i undersøkelsen
Det er god grunn til å ta slike undersøkelser, der vi selv rapporterer hvor flinke og snille vi er, med en klype salt. Men er det grunn til å tro at minoritetsbefolkningen i større grad enn etniske nordmenn juger seg snille? Det har jeg ingen holdepunkter for å si. Men selv om det ikke skulle være slik, kan tallene være misvisende.
Det er nemlig bare dem som har bodd i Norge i minst fem år som er spurt, og dem som har tilstrekkelige språkkunnskaper til å fylle ut skjemaet. Det er rimelig å tro, og forskerne trekker selv frem dette, at de med kort botid og dårlige språkkunnskaper er mindre integrerte og derfor mindre aktive i sivilsamfunnet. På den annen side er minoritetene konsentrert i byene, som har lavere andel aktive også blant majoritetsbefolkningen.
Misvisende om borettslag
Men der det virkelig skurrer i denne undersøkelsen er i borettslagene, det andre området ved siden av idretten der det klages mest på at innvandrerne ikke tar sin rimelige del.
Her er andelen som sier de har deltatt i frivillig arbeid 7 prosent for begge grupper. Så er vel alt i orden da? Alle historiene som tyder på det motsatte er bare anekdoter og ikke representative?
Vi vet at en langt større andel av innvandrere fra Afrika og Asia bor i borettslag enn majoritetsbefolkningen. Ved samme innsats burde de derfor ha en høyere prosentandel aktive. Forskerne nevner dette, men oppgir ingen tall og gjør ikke noe stort poeng av det.
Ifølge tall fra folke- og boligtellingen 2001 bodde snaue 25 prosent av innvandrerbefolkningen fra Afrika og Asia i eiet bolig i borettslag (eller aksjeselskap, men det er svært få), mens ytterligere snaue 18 prosent leide av kommunen og drøye 5 prosent av boligselskap. Selv om jeg mangler data for dette, er det grunn til å tro at en vesentlig del av disse, særlig de som leier fra kommunen, faktisk bor i et borettslag. Min erfaring, som jeg tror jeg deler med mange, er at de som bor i kommunale leiligheter i borettslag i svært liten grad deltar i dugnadsarbeid o.l.
Tilsvarende tall for majoritetsbefolkningen var snaue 12 og drøye 1+1 prosent. Det er altså minst dobbelt så stor andel, kanskje så mye som tre ganger så stor andel av denne innvandrergruppen som faktisk bor i et borettslag, i forhold til majoritetsbefolkningen.
Selv om vi tar for god fisk opplysningen om at 7 prosent deltar i frivillig arbeid i borettslagene, må vi trekke fra noe for dem som ikke er spurt - de som har bodd mindre enn 5 år og de som ikke behersker norsk. Baserer vi oss på folke- og boligtellingen, er innvandrerne altså sterkt underrepresentert på dugnad.
Til slutt vil jeg nevne at spørsmålsstillingen i undersøkelsen kan oppfattes ulikt. Med deltakelse i frivillig arbeid i borettslag kan noen respondenter sikte til styreverv etc., andre kan svare basert på deltakelse i dugnad en gang i året. Forskerne peker på at vi vet, gjennom Enhetsregisteret, at 98,6 prosent av styremedlemmene i borettslag er etniske nordmenn eller har bakgrunn fra Europa. Til sammenligning er altså nesten 9 prosent av beboerne i borettslag ikke-vestlige.
Forskerne tolker dette velvillig til at minoritetene derfor må være mer aktive i dugnadsarbeid, så dette blir for dem et tegn på at etniske nordmenn sitter og styrer, mens innvandrerne deltar i ”relativt stort omfang” i drittarbeidet. Jeg tror ikke veldig mange i norske borettslag kjenner seg igjen. Vi har som erfaring med styrearbeid, vet også at dette er svært mye mer arbeidskrevende enn å delta i en skarve dugnad.
Oppdatering 7. september
Marte Michelet skrev i Dagbladet i går at: ”Andelen innvandrere som gjør frivillig arbeid i borettslag er like høy som andelen majoritetsnordmenn”. Teknisk sett riktig, men det er altså relativt sett langt flere innvandrere som bor i borettslag, så sammenligningen er misvisende.
Michelet skriver også at en større andel innvandrerungdom enn majoritetsungdom gjør frivillig arbeid for idrettslagene. Jeg vet ikke hva som er kilden til denne opplysningen, men konteksten peker mot den omtalte rapporten. Jeg finner ingenting slikt i den, og har via Twitter bedt Michelet oppklare.
Twitter: @jasnoen
Minner meg om medienes “analyser” av Tea Party, hvor de fastslår at Tea Party er hvitere enn befolkningen ellers, og at man kan raskt trekke andre konklusjoner basert på det. Man tar aldri med at ca. 95% av svarte stemte for Barack Obama i 2008, og at over 90% av dem stemmer jevnt og trutt på Demokratene. Tar man det med i analysen, er det faktisk flere svarte i Tea Party enn det man burde forvente, ut ifra politisk syn.
Konklusjon: statistikk er gøy!
George:
Med uttalelsen “ca. 95% av svarte stemte på Barack Obama i 2008″ kommer du med ett svært godt eksempel på tvilsom statistikkbruk.
Hva sikter du til Markus? CNNs exit poll sier nettopp dette – at 95% av svarte velgere stemte på Obama.
http://www.cnn.com/ELECTION/2008/results/polls/#USP00p1
Forøvrig er Georges kommentar godt på siden av det denne artikkelen handler om.
Kristin Clemet er jo en varm forkjemper for masseinnvandring for å knuse velferdsstaten, så det er jo ikke overraskende at propagandaverk tas i bruk for saken. Selvsagt vet også forfatterne av denne “rapporten” det Snoen sikter til, men man må huske på at premissleverandørene for den flerkulturelle statsideologien er kommisærer, de har en jobb å gjøre. Dissidenter har ikke plass i slike miljø.
Jan Arild: Du hadde med det lille stikkordet “velgere”. Man vil kanskje argumentere med at det er da opplagt at de som stemmer er velgere. Men hvis 95% av svarte (selv stemmeberettigede) hadde stemt Obama hadde seieren hans vært betydelig større. Dessuten hadde det vært et oppsiktsvekkende høyt valgoppmøte. En ubetydelig nyanse i én sammenheng – en snubletråd i statistikkbruk i en annen.
Markus, en ting du må lære, er at jeg har nærmest feilfri hukommelse når det gjelder tall og sitater. For å få det inn med en teskje: 95% av de svarte som stemte ved valget stemte på Barack Obama. Man kan anta at det er tilsvarende stemning blant de svarte som ikke stemte. Derfor er det urimelig å forvente at andelen svarte blant en politiske bevegelse som er imot Obamas politikk skal bestå av samme andel som befolkningen ellers.
Anyways, statistikk er gøy!
George, ikke at jeg aner noe om den etniske fordelingen i Tea-Party bevegelsen, men man må jo ta med i beregningen at andelen hispanics er større enn andelen afro-amerikanerei USA, og det kan jo hende at disse er underrepresenterte selv om man tar hensyn til deres relativt klare preferanse for demokratene.
Poenget mitt er bare at “ekstra hvit”, ikke bare har med andelen sorte å gjøre.
I integreringsdebatter har Clemet henvist til resultater fra landsdekkende prøver som viser at elevene i Oslo, hvor innvandrerandelen er høyest, er blant de beste i landet. Dette tas som et tegn på vellykket integrering. I latskapens navn har jeg ikke satt meg inn i bakgrunnen for disse resultatene. Er det noen som vet hvordan datagrunnlaget for skoleresultatene er? Er det f.eks. utsiling av elever med dårlige norskkunnskaper eller andre faktorer som spiller inn og påvirker Clemets argumenter?
RS: Jeg har spurt skolebyråden om akkurat dette i forhold til de siste kartleggingsprøvene i regning, omtalt i Dagsavisen. Han svarte følgende: “Fritak gjelder kun elever som av ulike årsaker ikke er i stand til å gjennomføre prøven. Prosentandelen for fritak på Oslonivå er 3,2 %. Når det gjelder påstander om at Osloelever gjør det bra på nasjonale prøver fordi mange fritas – så er dette tilbakevist i flere rapporter, sist i en forvaltningsrevisjon som er foretatt av Kommunerevisjonen.”