Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Carl  I. Hagen savner seg selv i politikken så mye at han har sagt ja til å være Oslo FrPs ordførerkandidat. Jeg tror ikke Oslos velgere savner Hagen nok. OPPDATERT m. ny måling.

På det personlige planet er det lett å ha sympati med Hagen. Etter så mange år i rampelyset er det åpenbart et savn for et så politisk menneske som Hagen at pressen ikke ringer så ofte, og at andre har tatt over skuta. På den annen side har Hagen oppnådd det han ville, etter mye strid og problemer (og jeg var en periode en del av problemet): Å kunne overlate sitt livsverk i god stand til noen han kunne stole på.

Når han nå ønsker comeback kan det tyde på at dette ikke var nok. Det ville være fint å avslutte karrieren med en anerkjennelse både fra velgerne og fra det politiske miljøet. Hagen la aldri skjul på sin skuffelse over at han ikke ble stortingspresident i 2001. Ordførervervet i Oslo kan ses på som en kompensasjon.  Jeg er av dem som mener Hagen burde blitt stortingspresident, ikke minst fordi han er en kløpper på prosedyre og formalia. Han ville ha trivdes i den rollen. Men ordførerrollen er langt mer utadrettet. Ordføreren er hele folkets mann, mens stortingspresidenten først og fremst er politikernes mann.

Vil han trives?
Her ligger det første problemet med Hagens kandidatur. Er han virkelig i stand til å endre rolle fra politisk slugger og ”Folkets Røst” til jovial borgermester, slik rollen i Oslo i mange tiår har blitt definert av Høyrefolk – fra Nordengen via Ditlev-Simonsen til Stang? Hagen har nok blitt blidere og rundere i kantene de senere årene, noe som kan tilskrives alder og livsvisdom, men også at det har gått bra for hans parti. Men jeg tviler på at det er nok. Vil Hagen virkelig trives med snorklipping og representasjon?

Hagen skal drive valgkamp i god gammel konfronterende stil, for så å svitsje til borgermester dersom han blir valgt. Men det er en utfordring også Rune Gerhardsen må takle, dersom han skulle bli nominert og valgt. Stang er i en litt annen situasjon. Som kandidat må han ta et skritt frem i partipolitisk profilering i løpet av valgkampen, men han både kommer fra og skal tilbake til borgermesterrollen. Dette er en vanskelig utfordring for Stang, som vil trenge all den hjelp han kan få ved at byrådsleder Stian Berger Røsland og de øvrige byrådene tar jobben med den politiske profileringen.

Og vil Oslos borgere trives?
En vanlig innvending mot Hagens kandidatur er at en ordfører i Oslo må være samlende, og Hagen og FrP vekker negative følelser blant innvandrerbefolkningen. Problemet begrenser seg på ingen måte til denne befolkningsgruppen og denne saken. En Hagen som ordfører mobiliserer nok sterkere antipatier på Oslos venstreside enn en SVer ville gjøre på høyresiden. Jeg tror faktisk man nesten måtte fått Erling Folkvord som ordfører for å se noe lignende.

Oslo FrP – og Hagen – sliter med Folket
Kan Hagen bli valgt? Det er sterkt avhengig av valgresultatet. Den siste målingen fra Oslo, publisert 23. juni, ga Høyre over 31 prosent og FrP 14,5 prosent. Siden den gang har Høyre hatt ytterligere fremgang på landsmålingene, mens FrP heller har gått litt tilbake. FrP håper at Hagen som spydspiss vil gjenreise oppslutningen i Oslo. Jeg tror ikke det, selv om jeg har tatt feil om slike ting før.

En indikasjon på Hagens nåværende velgertekke er målingen som ble tatt opp da Hagens kandidatur først ble luftet på vårparten. Junimålingen viste at 42 prosent av Oslos velgere ville ha Stang som ordfører, bare 9 prosent, betydelig færre enn FrPs egne velgere, foretrakk Hagen. Partigrunderen har alltid lagt vekt på det folket forteller gjennom meningsmålinger. Han burde ha lyttet til denne.

Dersom junimålingen blir valgresultatet er Hagen sjanseløs. Alt ligger da til rette for at dagens mindretallsbyråd og Fabian Stang fortsetter. Jeg har ikke fantasi til å forestille meg hva som skulle få sentrumspartier på vippen til å stemme inn Carl I. Hagen som ordfører.

Knallharde blåblå forhandlinger
Derimot er det en reell mulighet for at Høyre og FrP får flertall alene. Arne Strand skriver i dag i Dagsavisen at i en slik situasjon blir Hagen ordfører. Punktum. Det kan hende, og får FrP omkring 20 prosent av stemmene, holder jeg med Strand. Slik sett hviler Hagens skjebne langt på vei i hans egne hender.

Men jeg tror et mer sannsynlig valgutfall er at Høyre blir dobbelt så stort som FrP. Et Høyre på 34 prosent og FrP på 14 prosent ville på basis av dagens opinionsstemning ikke være noen sensasjon. Da vil Høyre sette mye inn på beholde ordførerposten. Fabian Stang har vokst inn i ordførerrollen nettopp slik Høyre vil ha den. Skal han så kastes til fordel for den svekkede rabagasten Hagen?

Husk at Oslo Høyres nåværende leder Michael Tetzschner i sin tid trakk seg fra politikken fordi han ikke ville slippe et sterkt innvandringskritisk FrP inn i Oslo-byrådet. Tetzschners kalde skulder til Hagens merkelige utspill om felles valgplattform og valgkamputvalg er helt som forventet.

I en situasjon med blåblått flertall og FrP i intervallet 14-18 prosent står vi overfor veldig trøblete forhandlinger. Det var mye frem og tilbake etter valget i 2007 før FrP til slutt støttet Fabian Stang. Forhandlingene kan lett ende med at FrP forlater byrådet, særlig dersom kommunevalget generelt blir en nedtur for partiet og presset for kraftigere egenmarkeringer dermed øker.

Høyre vil gjerne unngå et slikt formelt brudd, siden det skaper usikkerhet rundt budsjettene. På den annen side er det ingen hemmelighet at Oslo Høyre har vært lite imponert over flere av FrP-byrådenes innsats de senere år, og Høyre har hatt små problemer med å styre byen gjennom ulike mindretallsbyråd helt siden 1997.  

Vi kan altså ende opp med et blåblått flertall i Oslo, men fordi FrP svekkes og Hagen personlig er fornærmet, så brytes det viktigste slike samarbeidet som faktisk finnes i Norge. Det ville svekke utsiktene for en blåblå regjering i 2013, og vil gjøre det ekstra vanskelig for Høyre å akseptere Hagen som statsråd dersom noe slikt skulle bli etablert.

Frister skjebnen
Det er i dette lyset jeg mener at Hagens beslutning er hasardiøs. Sjansen for å vinne er tilstede, men det er samtidig en stor risiko for at resultatet blir at Hagen forsvinner ut av norsk politikk med et valgnederlag som avskjedspresang, og at han samtidig har bidratt til å ødelegge for sitt partis uttalte ambisjon om regjeringsmakt.

Den britiske politikeren Enoch Powell er aktuell i FrP-sammenheng for tiden, siden hans beryktede ”Rivers of Blood”-tale, i stil og delvis innholdt ligger nært opp til Aftenposten-kronikken fra lederen i Oslo FrP, Christian Tybring-Gjedde. Det andre Powell er kjent for er utsagnet ”all political lives end in failure.”

Inntil Hagens beslutning om å forsøke seg på comeback hadde han unngått Powells forbannelse. Nå frister han skjebnen.

OPPDATERT 9. september.

Aften offentliggjør i dag en ny ordførermåling for Oslo, tatt opp i etterkant av Hagens lansering. I forhold til juni har Hagen gått fra 9 til 11 prosent, mens Stang har gått fra 42 til 47 prosent. Det er rimelig å anta at etterhvert som valgkampen tetner til, vil de fleste av FrPs velgere foretrekke Hagen, men appellen utenfor eget partis velgere er nærmest ikke-eksisterende. Jeg vil anta at Aften i morgen over helgen også offentliggjør en partimåling for Oslo. Basert på ordførermålingen og rikstrender ligger det an til at Høyre går ytterligere frem fra 31 prosent i juni. Muligens kommer vi svært nær det scenarioet for valgresultatet på 34-14 som jeg beskrev ovenfor. Men det er uansett lenge til valget.

OPPDATERT 15. september

Og der kom partimålingen også. Høyre trekker nå 32,5 prosent av velgerne, FrP bare 13,1 prosent. Det mangler altså litt på blåblått flertall og samlet går de ikke frem fra juni.

• Min eks-kollega fra FrP, Per Aage Pleym Christensen har en noe annen analyse.

Twitter: @jasnoen