Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Lars Hellberg plagierer igjen. Det er tredje gangen. Hvor lenge kan Aftenposten leve med dette?

Jeg har to ganger tidligere skrevet om den journalistiske metoden som Lars Hellberg, kommentator i Aften, fra tid til annen benytter seg av, nemlig plagiatet. Han tar en aktuell sak omtalt i en annen avis, endrer et ord her og der og føyer til et par setninger med egne konklusjoner, og vips, så er dagens arbeid gjort. Forrige gang jeg kommenterte dette var juni fjor, og tidligere i desember 2008.

Denne gangen har Hellberg i likhet med meg fattet interesse for Klassekampens artikkel fredag om innvandrernes levekår i Grorud bydel. Men i motsetning til meg, som laget en mediekritikksak om dette lørdag, har ikke Hellberg gått til kilden for å se om det Klassekampen skriver er riktig og representativt. Isteden har Hellberg i dagens kommentar på side 2 i Aften skrevet av Klassekampens artikkel. Til og med (den misvisende)  ingressen er ordrett gjengitt.

Nedenfor har jeg gjengitt hele Hellbergs artikkel. Delene hentet direkte fra Klassekampens artikkel er uthevet, også når han har endret et lite ord her og der – som at høyere er blitt til større o.l. De relevante passasjer i Klassekampens artikkel er gjengitt under, så kan dere sjekke selv.

Forrige gang jeg påpekte Hellbergs metode svarte han fagbladet Journalisten at han anslo at omkring halvparten av artikkelen var hans eget originalarbeid. La oss se om vi får samme svaret denne gangen.

**

LH ingress: Det er ikke innvandrerne som trekker Grorud ned på levekårsstatistikken.

KK ingress: Det er ikke innvandrerne som trekker Grorud ned på levekårsstatistikken.

LH: Dalføret Groruddalen nordøst for Oslo Sentrum har de siste månedene vært gjenstand for rikspolitisk debatt. Dalen, som i innbyggertall er på størrelse med Stavanger by, har gjennom årene fått et negativt søkelys på seg. Etnisk norske barn er blitt i mindretall på enkelte skoler.

KK: Dalføret Groruddalen nordøst for Oslo Sentrum har de siste månedene vært gjenstand for rikspolitisk debatt. Dalen som i innbyggertall er på størrelse med Stavanger by, har blitt beskyldt av Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde for å ”rive norsk kultur i filler”, fordi etnisk norske barn er blitt i mindretall på enkelte skoler.

LH: Men integreringen har gitt resultater. Virkeligheten ser annerledes ut enn mange forestiller seg. Drabantbyer i våre naboland, Rosengård utenfor Malmø og Gellerup i Århus, holdes frem til skrekk og advarsel som hva vår hjemlige Groruddal angivelig er i ferd med å bli.

KK: Drabantbyene i våre naboland holdes frem til skrekk og advarsel om hva vår hjemlige Groruddal angivelig er i ferd med å bli. (Rosengård og Gellerup trekkes frem i artikkel, så heller ikke det har Hellberg suget av eget bryst).

LH: Aften, Vårt Land og Klassekampen har i den senere tid kunnet offentliggjøre data fra bydelsutvalgets faktahefte basert på tilgjengelig tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå, statistikk fra Oslo kommune samt relevante rapporter fra forskningsstiftelsen Fafo og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

KK: Bydelsutvalget i Grorud ville gjøre noe med dette, og lagte for et drøyt halvår siden et faktahefte om innvandrere, levekår og integrering basert på siste tilgjengelige tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå, statistikk fra Oslo kommune samt relevante rapporter fra forskningsstiftelsen Fafo og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

LH: Det tilgjengelige materialet tegner et helt annet bilde enn skremslene fra Fremskrittspartiet. Hovedfunnet er at det i Groruddalen er mindre forskjeller mellom innvandrerbefolkningen og etniske nordmenn enn man har trodd.

KK: Hovedfunnet i rapporten er at det er mindre forskjeller mellom innvandrerbefolkningen og etniske nordmenn når det kommer til levekår enn det man skulle tro. (Henvisningen til FrP som Hellberg bruker, fremgår altså tidligere i Klassekampens artikkel).

LH: Ser vi på yrkesdeltakelsen blant menn, så er 70 prosent av de ikke-vestlige mennene i arbeid. Det er den samme prosentandelen som for menn totalt i bydelen. Andelen sysselsatte blant etterkommerne etter første generasjons innvandrere er på 78 prosent, uavhengig av kjønn, noe som er omtrent på samme nivå med tilsvarende gruppe uten innvandrerbakgrunn.

KK: Ser vi bare på yrkesdeltakelsen blant menn, så er 70 prosent av de ikke-vestlige mennene i arbeid, som er den samme prosentandelen som for menn totalt i bydelen. Andelen sysselsatte blant etterkommerne av ikke-vestlige innvandrere er på 78 prosent uavhengig av kjønn, noe som er på omtrent samme nivå som tilsvarende aldersgruppe uten innvandrerbakgrunn.

LH: Det er verdt å merke seg at skillene mellom etniske nordmenn og personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er mye større i bydelene i indre øst i Oslo, hvor 80 prosent av etniske nordmenn er i jobb, mens bare 50 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne er i jobb.

KK: Det er verdt å merke seg at skillene mellom etniske nordmenn og personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er mye høyere i bydelene i indre øst i Oslo, hvor 80 prosent av de etnisk norske er i jobb, mens bare 50 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne er i jobb.

LH: Forskjellen skyldes trolig at innvandrerbefolkningen i Groruddalen skiller seg fra de andre bydelene fordi de har lengre botid. Srilankesere og pakistanere utgjør den største landgruppen. Mange av dem bodde tidligere i trange leiligheter i indre by, men flyttet til Groruddalen etter å ha lagt seg opp penger. Her får de større leiligheter til en lavere pris. Mens innvandrerne i Gellerup og Rosengård bor i billige utleieboliger, er en stor del av innvandrerne i Groruddalen selveiere.

KK: Innvandrerbefolkningen i Grorud skiller seg fra de andre bydelene ved at de har lengre botid enn landsgjennomsnittet. Srilankesere og pakistanere utgjør den største landgruppa. De kom hit som arbeidsinnvandrere på 70-tallet. Mange av dem bodde tidligere i trange leiligheter i indre by, men flyttet til Groruddalen etter å ha lagt seg opp penger. I Groruddalen får de større leiligheter til en lavere pris. Mens innvandrerne i Gellerup og Rosengård bor i billige utleieboliger, er en stor del av innvandrerne i Groruddalen selveiere.

LH: Fire innvandrergrupper i Grorud bydel markerer seg med å ha større sysselsettingsgrad enn befolkningen generelt. Det er filippinerne, bosnierne, srilankeserne og vietnameserne.

KK: Fire innvandrergrupper i Grorud bydel markerer seg med å ha høyere sysselsettingsgrad enn ibefolkningen generelt, og det er filippinerne, bosnierne, srilankeserne og vietnameserne.

LH: Faktum er at størstedelen av innvandrere i Groruddalen finner seg vel til rette og lar seg integrere i det norske samfunn.

Twitter: @jasnoen