Carl I. Hagen mener Ian Smith burde fått flere år på å avvikle rasistregimet i Rhodesia. Og hvilken side støttet han egentlig på Den Himmelske Freds plass i 1989?
Tittelen på Carl I. Hagens nye debattbok – Klar Tale – er ikke tilfeldig valgt, akkurat som Hagens memoarer fikk tittelen Ærlig Talt. Også ved lanseringen i går snakket Hagen ”rett fra levra”. For noen lesere blir kanskje litt plagsomt med Hagens idioti-, tøv- og sprøyt-betegnelser på politikk han ikke er enige i og på politiske konkurrenter, enten det er handlingsregelen, tilskuddssystemet for sykehjem, Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen eller skriftlig sidemål.
Om Al Gore skriver han: ”Al Gore virket både sleip og arrogant. Han hadde en holdning som gikk ut på at man var en idiot hvis man ikke var enig med ham.” Vel, det kan jeg jo være enig i. Men er det bedre når Hagen skriver rett ut at Raymond Johansen og Heikki Holmås egentlig ønsker alle over 67 døde, slik at de kan spare penger på statsbudsjettet? Tror Hagen virkelig på dette selv?
Problemet med et selvbilde i opposisjon til ”elitene” og ”ekspertene” er at det blir unødvendig med ”solid bakgrunn for egne meninger”. Det er nok at det høres rimelig ut – for Hagen, fru Eli og hans velgere. En og annen referanse til fagfolk og utredning kan saktens være til nytte når det passer, men Hagens stil er åpent anti-akademisk. Forakten for ”skredder- og vever-økonomene”, det vil si de aller fleste med samfunnsøkonomisk utdannelse, er typisk.
Den idiotiske handlingsregelen
Hans og FrPs forslag om et eget utenlandsbudsjett, for å komme rundt handlingsregelen, er avvist av de aller fleste økonomer. Når man leser Hagen skulle man tro at det skjer uten argumenter.
I et langt kapittel om handlingsregelen, der han for øvrig går inn for å flerdoble merforbruket av oljepenger i forhold til det FrP har foreslått de senere år til 50 milliarder i året, argumenterer Hagen som om press i økonomien skulle være den eneste begrunnelsen for regelen. Men statens langsiktige balanse er også en viktig grunn, og usikkerheten omkring landets fremtidige inntekter er stor.
Men for Hagen har oljefondet ingenting med pensjoner, altså statens langsiktige forpliktelser, å gjøre. Han betegner derfor navneskiftet til Pensjonsfondet som et ”rent bedrageri”, hovedsakelig fordi det ikke finnes noen formell øremerking av pengene. Men utgiftene kommer de, Hagen. Da er det greit med pæing på bok.
Fikse ideer
Selv om Hagen gjennomgående er en klar forsvarer av markedsøkonomi og konkurranse har han alltid lekt seg med noen økonomiske ideer som jeg, i pakt med Hagens oppfordring om klar tale, forsiktig vil betegne som ”eksentriske”. En av dem, som han ikke gjentar i denne boken, var tanken om selvfinansierende delbudsjetter. Det gjaldt blant annet arbeidsledighetstrygden. Dersom arbeidsledigheten økte, måtte man øke trygdepremien for å dekke de økte utbetalingene. Eller sagt på en annen måte – i dårlige tider gjør man det mindre attraktivt å jobbe.
En annen fiks idé gjentas her, nemlig å sette prismekanismen til side når det gjelder bensinprisen. Den skal holdes fast, uavhengig av tilbud og etterspørsel og råoljepris. Bensinavgiften skal justeres for å nesten eliminere prisendringer. Hagen har alltid ment at dette er ”genialt”, og kan ikke forstå hvorfor ingen andre har sett lyset. Men det var disse skredder- og veverøkonomene da. Til beste for det norske folk burde Hagen kanskje også fastsette prisene på alle andre varer i dette landet og holde dem stabile i all fremtid? Det sier boken ingenting om.
Derimot mener Hagen at man ved å justere Markagrensa kan redusere boligutgiftene i Oslo ”radikalt”, og stiller i utsikt Svolværpriser på Oslo-villaer. Ja, jeg er enig i at Vestkant-Høyres insistering på Markagrensa øker prisene i Oslo, og er til fordel for de veletablerte. Men at prisene skulle synke ”radikalt” på Frogner, Røa og Bjølsen dersom man bygget noen tusen boliger i Sørkedalen er det vel bare Hagen som kan tro på.
Hagen er også på tynn is når han forsøker å forklare den amerikanske finanskrisen. Ved siden av flere relevante forklaringer peker han på opphevelsen i 1999 av Glass-Steagall-loven, som hadde hindret investeringsbankene fra også å være sparebanker og ta innskudd. Noen, blant annet Per Olav Lundteigen, mener denne lovendringen spilte en rolle. De Hagen vanligvis er enige med i økonomiske spørsmål avviser det – se for eksempel Marius Gustavsons utredning. Når Hagen knytter konkursen i Lehman Brothers, som utløste raset, til Glass-Steagall tar han ganske enkelt feil. Lehman Brothers var en ren investeringsbank, og brukte derfor ikke ”vanlige bankinnskudd til spekulative investeringer”, slik Hagen later til å tro. Det samme gjaldt de andre investeringsbankene som tidlig kom i trøbbel, som Bear Stearns og Merrill Lynch.
Sunt folkevett
Boken har en del eksempler på sunt folkevett. Eller kanskje det bare er Hagens og mine fordommer som er sammenfallende? Yrkesutdanningen er for eksempel blitt unødig teoritung etter Reform 94, og OPS – Offentlig Privat Samarbeid er i statlig sektor ”et vikarerende forslag for å bruke mer penger i strid med handlingsregelen”. Krekar må sendes ut, selv om han risikerer dødsstraff.
En annen sak som etter hvert er i ferd med å bli ansett som sunt folkevett, og derfor en tapersak for de rødgrønne, er valgfrihet og konkurranse også i helsevesenet og eldreomsorgen. Hagen bruker mye tid på dette i innledningskapitlet, som han selv betegnet som det viktigste, og som fremstår som det mest gjennomarbeidede. Her har han og FrP alltid ligget i forkant.
Jammen, nå er det jo kaldt!
Det er ikke bare i debatten om handlingsregelen at Hagen har liten tålmodighet med fagmiljøene. I klimakapitlet viser han til at det finnes mange klimaskeptikere blant forskerne. Det har han rett i, men det er et faktum at tyngdepunktet av forskerne ligger et helt annet sted enn der Hagen ville ha hatt dem.
Han gjør et stort poeng av at ”så vidt jeg har fått opplyst”, står CO2 for ”rundt to prosent av den atmosfæriske drivhuseffekten, mens vanndamp og skyer står for 96 prosent”. Det er riktig at vanndamp er den viktigste drivhusgassen, selv om prosentandelen er vesentlig lavere. Men det er likevel irrelevant. Det handler om at de menneskeskapte utslippene forstyrrer en naturlig balanse, og da er ikke prosentandelen avgjørende, selv om det høres tilforlatelig ut.
Hagen kan heller ikke dy seg for følgende bevisføring: ”Forrige vinter, som var veldig kald, etterlyste jeg litt av denne klimavirkningen for å få det varmere. Kan ikke si at det hjalp”.
Hagen fremfører også et merkelig resonnement om at det skulle være juks å fremstille IPCC som FNs klimapanel, og at det i realiteten er regjeringer som oppnevner folk til panelet. Men hvordan tror Hagen at FN setter ned sine ekspertgrupper? Og til påstanden om at IPCC ikke har noe med FN å gjøre: Panelet er altså nedsatt av UNEP (FNs Miljøprogram) og WMO (Verdens Meteorologiske Organisasjon, som er et FN-organ).
Hagen har moro av å trekke frem de andre partienes klimamålsettinger fra 1989, som de selvsagt har brutt så det suser. Det er en betimelig påpekning. Men jeg tror Hagen selv vil få problemer i historiens lys. Han er overbevist om at i 2020 vil det være ”allmenn enighet om at menneskeskapt CO2-utslipp ikke har noen virkning på klimaet”.
Hm, har vi ikke hørt dette før? FrPs stortingsrepresentant Peter N. Myhre spådde i 1990 at om 10-15 år ville det ikke være noen som snakket om drivhuseffekten lenger.
Orden fremfor alt
Det er ikke mye overraskende i boken. Andre anmeldere vil sikkert henge seg opp i kapitlet om innvandring, men jeg fant ingenting nytt der. Selv synes jeg det mest oppsiktsvekkende er kapitlet om at ikke alle land er klare for demokratiet. Hagen mener her at avkoloniseringen i verden, på grunn av press fra ”venstresiden og kommunistene”, gikk for fort, og burde tatt tredve år til.
Det er interessant og skuffende å se at Hagen fremdeles plasserer seg i tradisjonen til Anders Lange, som helhjertet støttet Ian Smiths rasistregime i Rhodesia. Man burde lyttet til Ian Smith og tatt det mer med ro, skriver Hagen. Heldigvis tror jeg dette kapitlet vil utløse en del brydde kremt i FrPs nåværende partiledelse.
Det er selvsagt riktig at Rhodesia har utviklet seg til et sorgens kapittel, i likhet med mange land i Afrika. Men Smith-regimet var ikke bare moralsk bankerott. Det var, akkurat som kolonialismen, umulig å opprettholde selv med en opptrapping av den sterke undertrykkelsen. Selv det sør-afrikanske apartheid-regimet hadde trukket tilbake sin støtte. Et overgangsstyre under biskop Muzorewa, som Hagen later til å ha glemt, mislyktes i å samle nok støtte og legitimitet, mye fordi Smith hadde sittet for lenge og brukt uakseptable metoder. Det er liten tvil om Mugabe hadde folkelig støtte de første årene, da menneskerettighetssituasjon ble forbedret i forhold til Smiths regime.
Hagens unnskyldninger for illiberale regimer er ikke bare et ekko fra apartheid-striden. Han høres ut som Morits Skaugen og Stein Erik Hagen nå i disse Nobel-tider, når han forsvarer det kinesiske regimet.
Hagen skriver at han har stor sans for den pragmatiske Deng Xiaoping, som “åpnet opp for markedskreftene, men samtidig holdt igjen når det gjaldt sosiale og demokratiske forhold”. Videre må demokratiet og friheten komme gradvis, for å unngå at staten går i oppløsning. Hagen advarer mot at landet skal ”bli påført” et demokrati over natten.
Hagen vil sikkert benekte at han med dette stiller seg på det totalitære regimets side, i tanksen som knuser opposisjon, ikke sammen med mannen i plastposen foran tanksen. Og ikke tror jeg at Hagen støtter drap på opposisjonelle. Men argumentasjonen er skremmende lik den som ble brukt av den konservative fløyen i det kinesiske kommunistpartiet, med selvsamme Deng i spissen, da de slo ned demokratiforkjemperne på den Himmelske Freds plass i 1989. Disse hadde utvilsomt urealistiske håp om å innføre demokrati, og ingen klar felles agenda – kaos og sammenbrudd truet altså.
Hagen kaller i tillegg Singapores Lee Kuan Yew ”en positiv diktator” som styrer landet ”med fast hånd av én mann” og har fått orden på søppelproblemet. Det er fristende å erte Hagen med at Singapore var først ut i verden med et omfattende veiprisingssystem.
Fareed Zakaria tok i sin bok Future of Freedom: Illiberal Democracy at Home and Abroad (2003) til orde for at rettstat og frihet må ha forrang foran flerpartisystemer og valg. Legger man godviljen til, kan man lese Hagen i lys av dette.
Refleksjoner om de blåblå
Det mest aktuelle kapitlet i boken handler om et blåblått regjeringssamarbeid. Hagen ønsker seg en tipunktserklæring fra de to partiene før valget, og at begge skal forplikte seg til at det største partiet får statsministeren. Han får nok ingen av delene.
Han skriver også at alle vet at i en koalisjonsregjering må man gi og ta, og at man bør være ærlig på dette. Partiene bør derfor ikke skjule hva de har vunnet og hva de har tapt. Det lyder som sunt folkevett i mine ører.
FrP vil ha behov for å forklare for sine velgere hvorfor det ikke kommer til å skinne av eldreomsorgen fra dag 1, eller at innvandringspolitikken ikke blir riktig så stram som mange håper. FrP har aldri vært i regjering. Det er en av flere grunner til at skuffelsen for en del velgere kommer til å være uvanlig stor. Skal en blåblå regjering overleve, må FrP tillates slike lynavledere.
På den annen side kan ikke dette gå så langt at FrP er både utenfor og innenfor regjeringen, slik SV av og til har fremstått. Det er grense for hvor langt FrP i regjering kan skylde på Høyre for alt som er vondt og vanskelig.
Twitter: @jasnoen
[...] This post was mentioned on Twitter by André Lorentsen, Ingrid Sande Larsen and Ole Irgens, Jan Arild Snoen. Jan Arild Snoen said: Jeg skriver om Hagens bok: Idioti, Rhodesia, Deng Xiaoping og fikse økonomiske ideer. http://www.minerva.as/2010/10/26/ordning-reda/ [...]
Merklig så ivrig snoen er etter å skrive negativt om FRP da. Ser dette som en del av et større mønster. Det er vel ikke personlig agenda ute og går vel?
@Tom K: Hva med å kritisere noe av det som skrives, om du har noe konkret å sette fingeren på?
Nå støtter ikke jeg Hagens uttalelser om Rhodesia og Ian Smith. Det er dog et faktum at afrikanere generelt hadde det bedre i Rhodesia enn det som er tilfelle i Zimbawe under marxisten og SV-vennen Mugabe. Men når Snoen er så opptatt av apharteid burde han kanskje kaste et blikk på stater hvor dette svineriet fortsatt er praksis.
Hva med kastesystemene i f.eks India og Pakistan, er ikke det apharteid av verste slag? Det er muligens ikke politisk korrekt å trekke frem disse faktum all den tid denne form for apharteid ikke har Vestlig opphav?
Snoen påpeker bare at Hagens politikk for en stor del er stråmenn (om handlingsregelen), kunnskapsløs (om klima) og til dels selvmotsigende (om statens rolle, fx bensinprisene). Hagen får tåle at argumentasjonen hans får en reality check.
Til Snoen:
Takk for en god analyse av Hagens ideer fra et konservativt ståsted. Det mangler ofte et kritisk blikk fra et konservativt og kunnskapsmessig ståsted, spesielt fordi Frps argumenter så ofte møtes av følelesesladede angrep fra ytterste venstre fløy. Du setter ord på en rekke av de problemene konservative borgere har med deler av FrPs og Hagens synspunkter. Takk for et innsiktsfullt og kritisk innlegg.
Når det gjelder kapitlet om handlingsregelen så foreslo Hagen en
grunnlovsendring som hadde gjort boka vesentlig tynnere dersom vedtatt. Og partiet ville hatt vesentlig færre petromilliarder til å strø utover land og folk. Forøvrig en god analyse av Jan-Arild som tar på det alvor som er nødvendig og går inn i argumentene hans. Noe ulikt de tabloide vinklingene som andre medier står for.
Litt gøy å se at enkelte som åpenbart er av Frp-ætt snakker om den store konspirasjonen – et større mønster. Før var det mest kommunister og venstreradikale som tenkte slik. Aner jeg et mønster….?
Takk til TEE, men “konservativ” vet jeg nå ikke om jeg vil ha sittende på meg
Tom K: Du skal ikke lete lenge på Minervas sider før du finner like kritiske artikler fra mitt tastatur om Høyre, KrF, Venstre, SV osv. Det er nok til alle!
Hvorfor så sur, Snoen? Du kan bedre enn dette.
Greit at du gir Hagen en “reality check”. Det har Hagen og det parti han fortsatt representerer (i likhet med alle andre) bare godt av. Så får det heller være at Hagens karakteristikk av Al Gore faktisk er forbilledlig nøktern.
Men aner vi at Snoen fortsatt bærer på en aldri så liten residual post-Bolkesjø animositet?
Greit nok, og fullt forståelig om noen ønsker å bære nag til Hagen – selv om det er over 16 år siden…
Men ikke fullt så greit når Snoen går løs på “tradisjonen fra Anders Lange”. Anders sa mye rart – endatil om Rhodesia(!), men han var et barn av sin tid. For oss som møtte ham, var han først og fremst redaktøren som hadde som devise at “Du skal like andres meninger i din avis!”.
En mann kan etterlate seg et verre ettermæle.
Mvh,
Odd Gunnar Skagestad.
Herregud, det er vel heller OG Skagestad som ikke klarer å glemme. Eller er alle Bolkesjø-”ofre” for evig og alltid dømt til å bli stemplet som bitre hvis de kritiserer Carl Ivar?
At Hagen skriver det han skriver om Rhodesia, er ganske enkelt ikke bra. Det går an å mislike Mugabe uten å like Smith.
Dette skjønte jeg ikke, Odd Gunnar. Med tradisjonen fra Anders Lange viser jeg spesifikt til hans Rhodesia-støtte. Mulig at Lange kan unnskyldes med at han var “et barn av sin tid”, men det gjelder jo ikke for Hagen, og det er nettopp derfor jeg synes dette er skuffende. Eller mener du at Lange hadde og Hagen har rett i denne saken?
Forøvrig har jeg mange meninger om Lange, både positive og negative, men det handlet ikke om dette her.
Knut J.: Slik jeg ser det, er det ingen motsetning mellom å båndlegge bruken av oljefondet gjennom grunnlovsendring og å bruke mer oljepenger. Forslaget går ut på å begrense bruken av avkastningen og midlene som er plassert i fondet. Men det sier ingenting om at man ikke kan bruke de løpende oljeinntektene før de er plassert i fondet. Man kan altså saldere offentlige budsjetter med petroleumsinntekter før det som blir igjen settes i en mer “lukket ordning”.
Snoen,
Et lite tips du bør sjekke opp ang. CO2 osv er CERNs CLOUD eksperiment. I motsetning til de fleste selvoppnevnte “klimaeksperter” som reveforskeren Pål Presterud, jernbaneingeniøren Rajendra Pachauri osv, så er CERN forskere i ordets rette forstand. Hele miljøet er fokusert på forskning, og de skal ha gjennomført et eksperiment nylig for å teste ut Henrik Svensmarks hypotese om at Sola driver hele greia og at CO2′n ikke har noen innvirkning av praktisk betydning.
I henhold til Jasper Kirkby ved CERN, så sier han at Henrik Svensmarks modell antakelig forklarer 50-100% av “klimaendringene” hvis eksperimentet bekrefter det Svensmark påstår. Når resultatene blir offentliggjort, vites ikke, men de sier at de behandler dataene nå. Jeg tror det er mange miljøorganisasjoner som kan grine sine bitre tårer i tiden som kommer, for i motsetning til CERN, så virker IPCC og miljøvernere fullstendig religiøse og har beviselig hatt en ganske løs omgang med det som kalles vitenskap.
Så ikke rop for høyt ennå, Snoen… Vent til CERN legger frem sine resultater.
“Selv synes jeg det mest oppsiktsvekkende er kapitlet om at ikke alle land er klare for demokratiet.”
Tja, man kan selvfølgelig la være å like det, men i mange kulturer har de hverken tradisjon eller noe direkte ønske om demokrati. De fleste vil nok bare ha det best mulig for seg og sine og ser i mange tilfeller løsningen i form av en sheik/diktator/etc som tar grep. Å prøve å dytte på dem denne samfunnsformen før et land er sivilsert nok i kultur og infrastruktur, kan føre til det totale kollaps. I så måte må det vel være bedre med en diktator som ikke er altfor uregjerlig.
Ng+
Bare gammalt agg. Forsåvidt forståelig men en plager ikke andre med egne lidelser så lenge etterpå. Steken og leken
Men at gode Snoen ikke har fatta klimabløffen ennå står ikke i stil til standard teft. Men vi har alle rett til feil ; det er bare en kvittering på en en treffsikker og oppriktig forøvrig.
Herved er første punkt på ønskelista klar for min del.
[...] synes Jan Arild Snoen har gjort en noe grundigere analyse av Hagens postulater i Minerva. Han kjenner jo både partiet og Hagen godt og var en av de som [...]
[...] Det gjør Jan Arild Snoen på en fremragende måte, og jeg kan ikke annet enn å anbefale hans gjennomgang av Hagens nye debattbok. Men den gjennomsnittlige reaksjonen på Hagens kandidatur i politiske kretser [...]
Nei, Jan Arild, jeg mener bestemt ikke at Hagen har rett i utsagnet “Man burde lyttet mer til Smith og tatt det mer med ro”!
Snarere kan det med adskillig rett – og ikke minst med etterpåklokskapens klarsyn – hevdes at nettopp Smith-regimets feil skulle bli en vesentlig årsak til at Zimbabwe nå er bebyrdet med Mugabes vanstyre.
Mitt poeng var heller å peke på den gjennomgående syrlige tonen i din anmeldelse av Hagens bok. Kan hende er boken faktisk så ille som du fremstiller den som (og i så fall bør man kanskje ikke ta bryet med å lese den selv, – det blir ikke særlig lystbetont å gi seg i kast med noe som man allerede i forveien har fått forståelsen av at er et skikkelig makkverk…).
Anders Lange hadde, som du nevner, både positive og negative sider. Hans begrensede innsikt mht. den politiske utviklingen i det sydlige Afrika på 1960-70-tallet kom til uttrykk i naive utsagn som det er lett å latterliggjøre idag. Likevel litt trist at det først og fremst er dette som i vår tid gjerne trekkes frem og som skygger over ettermælet til en person som også hadde andre, rausere og mer sympatiske egenskaper.
Synes det er greit å minne om dette, jfr. sitatet fra titelhodet på avisen hans.
Jeg tror Hagen har helt rett i at mange land aldri kan bli demokratiske. Islam og demokrati er i praksis uforenelige størrelser, og forskning viser at en befolkning med lav IQ vanligvis fører til et autoritære styresett. Videre er multietniske stater ofte autoritære for å henge sammen, og da har vi egentlig utelukket store deler av verden. Demokrati er unntaket, ikke regelen. Når vi da også igjennom masseinnvandring og islamisering i rasende fart fjerner grunnlaget for demokrati i Europa og delvis USA, er det enda mer absurd å påprakke stater på andre sider av verden denne styreformen.
[...] ikke kan investere i Norge. Da ville Cappelen Damm ligget veldig tynt an. De har jo nettopp utgitt boken til klimafornekteren Carl I. Hagen og dermed styrket hans økonomi og gitt legitimitet til politikere som vil ødelegge [...]
Snoen kommenterer mange emner. Jg vil her bare kommentere klimabløffen.
Harold Warren Lewis er tidligere Professor i fysikk ved University of California, Santa Barbara.
Lewis var medlem av American Physical Society. I 2010, etter 67 års medlemskap, trakk Lewis fra American Physical Society , fordi American Physical Society mottar penger fra regjeringen for å fronte klimasvindelen. Lewis hevder at American Physical Society har endret seg fra en organisasjon som søker ytterligere vitenskapelig kunnskap, til en organisasjon som undertrykker vitenskapen i sitt forsøk på å skaffe ytterligere midler fra offentlige etater. Hans brev beskriver detaljert hvordan American Physical Society støtter det han kalte «global oppvarming svindel”, som Lewis hevder årlig generer millioner av dollar i støtte til vitenskapelige organisasjoner, og at tapet av at finansieringen vil være ødeleggende for disse organisasjonene.
Les Harold Warren Lewis brev til American Physical Society.
http://thegwpf.org/ipcc-news/1670-hal-lewis-my-resignation-from-the-american-physical-society.html
Litt mer om klimasvindelen.
I to tiår nå har IPCC stått i spissen for å overbevise verdens regjeringer om at menneskeskapte CO2-utslipp utgjør en trussel mot likevekten i den globale temperaturen, og dermed en trussel mot selve sivilisasjonen. IPCCs rapporter, som er produsert av hundrevis av klimaforskere og byråkrater, er vidt sitert som bevis for det akutte behovet for drastiske tiltak for å “redde planeten.”
For eksempel hevdet at IPCCs mye siterte fjerde hovedrapport i 2007 at breene i Himalaya ville være borte innen år 2035. Påstanden var fullstendig ubegrunnet, men IPCC siterte det som bevis på menneskeskapt global oppvarming.
Antagelig var ikke påstanden om at breene i Himalaya ville smelte, noen feil i det hele tatt. Basert på den uredelige historien, fikk IPCCs styreleder Rajendra Pachauri tildelt 310,000 pund av Carnegie Corp., og brorparten av 2,500,000 pund i EU-tilskudd finansiert av europeiske skattebetalere. Så historien om de smeltende isbreene var ikke en feil, men et vellykket forsøk på svindel.
Enda mer ødeleggende for IPCC er en prognose fra 2007 – som IPCC hevder å ha “høy tillit” til – sier at global oppvarming kan føre til en 50 prosent reduksjon av matproduksjonen i Afrika.
En slik dramatisk nedgang i matproduksjonen i et allerede fattig kontinent ville være en skremmende mulighet, og utvilsomt føre til sult for millioner. Men også denne påstanden fra IPCC bygget på hear-say og sladder.
Forøvrig viste det seg at også på denne løgnen tjente IPCCs styreleder Rajendra Pachauri millioner.
Se http://www.telegraph.co.uk/comment/columnists/christopherbooker/7231386/African-crops-yield-another-catastrophe-for-the-IPCC.html
Alt dette kommer på toppen av fjorårets avsløring av “Climategate” e-poster, som viste en slurvete forskningspraksis (men til gjengjeld en veldig hardhendt praksis for å undertrykke enhver kritikk) av forskere ved Climatic Research Unit ved University of East Anglia. Dette universitetet er den viktigste kilden for data som visstnok beviser de mest alarmerende påstander om global oppvarming.
Al Gore og mange andre klimahysterikere (Gro Harlem Brundtland er en av dem) har insistert på at “debatten er over” – at vitenskapen var “avgjort.” Denne påstanden er nå filleristet – selv om bevilgningene er fortsatt flyter, og talsmenn fortsatt håper at den amerikanske kongressen vil godkjenne en versjon av “cap and trade” lovgivningen som vil være økonomisk ruinerende for den amerikanske industrien.
Hva sitter vi igjen med? Den menneskeskapte globale oppvarmingen er bare en hypotese som har blitt blåst opp av både overdrivelser og regelrette forfalskninger, drevet først og fremst av tildelingen av fete stipendier og lønn til vitenskapsmann som produserer “riktige” resultater.
Climategate epostene avslører at vitenskapsmenn som fronter global oppvarming er en sammensveiset gruppe av likesinnede forskere og byråkrater som gir hverandre jobber, publisere hverandres papirer – og konspirerer for å stenge ut alle synspunkter som strider mot deres ideologi.
Man burde forsøke å finne ut i hvilken grad norske politikere og norske såkalte «forskere» får returprovisjon på klimasvindelen.
Her Kjell: http://no.wikipedia.org/wiki/Climategate
Hagen har helt rett angående Rhodesia. Etter han gikk har økonomien i Zimbave kollapset. Skatteinngangen og eksporten har sunket drastisk. De store og effektive farmene har helt brutt sammen etter at Mugabe overtok. De hvite farmerne er fordrevet og drept av såkalte “war vets”.
Farmene var store foretak det krevdes kompetanse for å drive. Mugabe har ut fra rasisme og hevngjerrighet sørget for å jage bort alt som er av kompetanse. Han gjorde seg også til diktator – en svært brutal sådan.
Det er dessuten ikke sant at alle farmene ble røvet fra afrikanernes områder. Størstedelene av dem ble anlagt i folketomme områder. Afrikanerne kunne ikke bo der på grunn av malariamyggen.
Nabolandet Mosambiq som ut fra samme motiver fordrev sine egne portugisiske farmere har begynt å invitere hvite farmere fra Zimbabve for å sving på jordbrukssektoren som også har kollapset der.
[...] effekter. (Høyre regner også med slike effekter, men langt mindre). Det kunne vært verre. Carl I. Hagen tar i sin ferske bok til orde for å bruke 50 milliarder ekstra hvert år [...]
[...] noen politisk uenighet under Hagens uttalelser. Det kan godt hende. Men vi vet, fordi Hagen har gjort dette meget klart i fjorårets bok med den ikke tilfeldig valgte tittelen Klar Tale, at han er uenig med [...]