Den stigmatiserte kunnskapens fare

Rare ideer opptrer ofte sammen. Det kan man le av. Men i blant er det mer fristende å gråte. Som når deler av alternativbevegelsen og høyreekstreme finner sammen.

Publisert Sist oppdatert

Rare ideer opptrer ofte sammen. Det kan man le av. Men i blant er det mer fristende å gråte.

I midten av november meldte Ingunn Røiseland seg ut av Norge. Hun oppsøkte ordføreren i Skien og leverte fra seg pass, personnummer og en erklæring om at hun bryter med landet. Røiseland har erklært seg som «frikvinne» og påstår at Staten forholder seg til henne som en «fiktiv juridisk person», som kan omsettes på børsen. I en artikkel på sine egne nettsider grunngir hun utmeldingen videre. Ifølge Røiseland er vi alle slaver som bruker livene våre på «å finansiere et oligarki som trekker i trådene bak kulissene, og som vi ikke ser eller hører om».

UDI behandlet saken med en saksbehandlingstid som for dette organet må betraktes som lite annet enn imponerende. Norske borgere kan ikke innvilges statsløshet. Røiseland er dermed fremdeles norsk.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS