Alles ansvar

Beslutningen om å la Store norske leksikon dø viser det verste ved sosialdemokratiet og det beste ved massenes evne til å skape spontan orden.

Debatten startet så vidt i begynnelsen av mars, og har bare tiltatt i styrke: Store norske leksikon (SNL), som ifølge mange er kjernen i samfunnet vårt og den eneste virkelig troverdige kilden til kunnskap på det norske språket, er truet med nedleggelse. Selv om Fritt Ord, som har hjulpet leksikonet før, stiller opp med penger i ett år, hjelper det lite på lang sikt. Lite tyder på at staten og kulturminister Anniken Huitfeldt vil inn.

Huitfeldt har heldigvis havnet på riktig side i debatten, og det er interessant at Arbeiderpartiet her fremviser en ferdighet til å holde seg unna institusjoner i sivilsamfunnet. Men hennes første retoriske øvelser rundt temaet, som Alf van der Hagen kritiserte kostelig i Morgenbladet, viser frem den verste ryggmargsrefleksen i sosialdemokratiet.

Logikken var enkel: Det er ikke marked for det, dermed vil vi ikke støtte. Sagt annerledes, mer sosialdemokratisk: Folk flest ønsker det ikke, derfor skal ikke staten støtte det. En liberalkonservativ holdning til statsstøtte begynner i den fundamentalt motsatte enden. Dersom det viser seg at noe i kulturen ikke overlever i markedet, fordi ikke nok mennesker vil betale for det, først da blir det aktuelt for staten å spytte inn penger. Ergo må det helt andre argumenter til for å begrunne at det er greit at SNL avgår med døden (selvfølgelig må materialet ivaretas).

For å ta det siste først: Det menes ofte at Wikipedia er for upålitelig og dermed ikke kan være grunnlag for elevers og andres søken etter kunnskap. Staten må derfor ta ansvar.

Men et sentralt poeng er tvert imot at Wikipedia har store fortrinn også som skoleleksikon. Innholdet er ikke garantert riktig. Men dette kan enten anses som negativt for elevene, eller som et grunnleggende premiss ved enhver informasjonskilde i vårt moderne samfunn (også SNL). At elevene da må lære seg å nærme seg kilder med skepsis som utgangspunkt, er bare positivt. Dette skal heller ikke overdrives, antakeligvis holder Wikipedia høy kvalitet på mange områder.

Wikipedias hyperlenking og kildelister gjør det til et uovertruffent oppslagsverk også for elever. Artiklene gir ofte gode innføringer i temaet, og lenkene gir mulighet til fordypning. Kanskje er det her de gode SNL-artiklene kan finne sin plass? De kan vanskelig integreres direkte, på grunn av deres form og tilknytning til bestemte forfattere. Men lenket til Wikipedia kan de tilby en troverdig kilde til fordypning. Selvfølgelig burde de alle allerede i dag være lenket til fra norske Wikipedia.

Norske Wikipedia er dårlig enn for eksempel det engelske (som har klart seg godt i sammenligninger med Encyclopedia Britannica), hevdes det, og kan derfor ikke være et fullgodt alternativ for dagens norske elever. Også dette kan betraktes tvert motsatt. Riktignok er det norske svakere enn det engelske, men hva gjør jeg selv når jeg for eksempel trenger en rask oversikt over litteraturen i romantikken? Jo, jeg leser den norske utgaven, men også den engelske og kanskje også andre. Mange temaer elevene skal sette seg inn i har internasjonal relevans, og at elevene lærer seg å søke kilder på flere språk, er positivt på mange måter. Lærer de seg dét, stiller de langt sterkere siden.

Forutsetningen for at norske Wikipedia skal fungere godt på lang sikt, er kanskje mer interessant. Wikipedia er et brukerdrevet prosjekt. Det finnes mange fagmiljøer i Norge, på universiteter, høyskoler, skoler og ikke minst innen media, som er svært godt i stand til å sørge for at kvaliteten på Wikipedias innhold er høy, og blir høyere. Også her har nettleksikonet en stor fordel fremfor SNL, det kan opptateres kontinuerlig av mange, og man kan diskutere uenigheter på forumer i bakgrunnen.

Alt som kreves, er at disse institusjonene utvikler en aktiv holdning og strategi for å bidra til at Wikipedia blir bra. For når den sentrale makten falle bort, må de mange tusen hender ta ansvaret i stedet. Frihet under ansvar. Og dette skjer i altfor liten grad i dag. Universitetet i Oslo, for å ta ett eksempel, har ingen holdning til Wikipedia. Altfor få professorer har noen gang surfet innom artiklene innen sitt felt for å kvalitetssikre og forbedre. Her må de selv ta ansvar, få oversikt og utvikle rutiner.

Kun slik kan norske Wikipedia i fremtiden holde høy nok kvalitet, men slik vil det også kunne holde en kvalitet som SNL aldri ville være i nærheten av. Dette kan være et eksempel på massenes evne til å skape briljant, spontan orden.

Hvis ikke de mange, altså vi selv, makter å ta et slikt ansvar, er det kanskje likevel noe i argumentet om at vi er trenger én sentralisert, kvalitetssikret modell.

Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva. Twitter: @meisingset.