Bachmentum i Iowa

Reportasje:   Michele Bachmann er nok Tea Party-dronningen, men det var hennes kristenkonservative appell som ga henne en knapp seier i Ames.

”Jeg tok henne i hånda, og jeg tror ikke jeg skal vaske meg på en stund!” Mannen i 60-åra hadde nettopp hilst på Michele Bachmann, kongresskvinnen fra Minnesota som stiller som republikansk presidentkandidat, og nå fortalte han entusiastisk vennene om opplevelsen. Kameraten, som tidligere på dagen hadde hilst på Sarah Palin, utbrøt: ”Søren, nå er det uavgjort!” Det var dagen før den tradisjonsrike strawpollen i Ames, Iowa, og Bachmann hadde momentum.

Thaddeus McCotter derimot, den tørrvittige kongressmannen fra Michigan som også stiller som presidentkandidat, fikk samme dag gå uforstyrret fram til scenen på The Iowa State Fair. Kort tid i forveien hadde vi parkert i hagen til en hyggelig dame like ved festivalområdet, og McCotter kom ut av bilen ved siden av. Damen hadde ikke peiling på hvem han var, men når hun fikk vite at hun hadde en presidentkandidat i hagen lyste hun opp, og ropte til mannen sin at han måtte å skaffe henne et kamera, og det litt kvikt. McCotter virket oppriktig overrasket over reaksjonen, og smilte så godt han kunne.

I Iowa er god, gammeldags håndhilsning en naturlig del av valgkampen for enhver presidentkandidat, og det er ikke vanskelig å møte en kandidat, dersom en ønsker det. Iowa har vært første stat ut i det republikanske nominasjonssirkuset siden 1976, og siden 1979 har Det republikanske partiet i Iowa arrangert en strawpoll i Ames, en liten universitetsby nær delstatens geografiske sentrum. Strawpollen arrangeres sommeren før caucusvalget i Iowa i år der Det republikanske partiet ikke har en president som søker gjenvalg. Årets utgave var dermed den sjette i rekken, og etter at vinneren var kåret lørdag kveld utbrøt Washington Posts Dan Balz, en mann som har fulgt begivenhetene i Iowa siden slutten av 1970-tallet, følgende: ”Det er den samme gamle regla om igjen. Men det er jo underholdende.”

Den lange veien
I ukene før strawpollen har kandidatene reist på kryss og tvers i den flate og kornrike staten for å sanke stemme etter stemme. Tidligere Pennsylvania-senator Rick Santorum (53) rakk å besøke 51 byer. Forretningsmannen Herman Cain (65) skrøt av å ha kjørt 290 mil i bussen sin, mens tidligere Minnesota- guvernør Tim Pawlenty (50) endte opp med 220 mil. Chip Saltsman, valgkampmanageren til Mike Huckabee i 2008, oppsummerer det på følgende måte: ”Jobb hardt, møt velgerne, få de til å stemme på deg. … Det fine i Iowa er nemlig at man kan vinne én stemme av gangen, og faktisk gjøre en forskjell.” Det er en strategi Tim Pawlenty omfavnet helhjertet i sitt forsøk på å vinne i Ames.

Etter en ”meet and greet” i en liten kaffesjappe vest for Des Moines på mandag i forrige uke spurte jeg Pawlenty om hva det er som holder ham gående, dag etter dag, mil etter mil, og håndtrykk etter håndtrykk. Han hadde virket trøtt og sliten samme morgen, men nå var Pawlenty i storform. ”Masse koffein” svarte han, halvflirende. ”Masse koffein og en visshet om at det er dette som må til.” Iført jeans og blå skjorte — du møter selvsagt ikke opp i dressjakke i Iowa i august og spør folk om å stemme på deg! — og i aller høyeste grad i valgkampmodus, besvarte han deretter et spørsmål om hva som er den viktigste saken i valgkampen med følgende: ”Økonomien, og behovet for å skaffe jobber til de stakkars folkene som leter etter en.”

Paulmania
Chris Kaylor (27) er enig, men han støtter ikke Pawlenty. Han støtter isteden kongressmannen Ron Paul, fordi ”Paul vil gjøre noe med økonomien og ta et oppgjør med Federal Reserve.” To dager tidligere, etter en tale med den 75 år gamle Paul på et hotell i Des Moines, snakker Craig Newton (56) fra Winterset, Iowa om hvorfor han støtter kongressmannen: ”Vi er bankerott. Vi har fortsatt folk i Tyskland, 66 år etter krigen. Vi kan ikke fortsette å støtte alle rundt omkring. Vårt eget hus er et eneste stort rot, og vi kan ikke løse alle verdens problemer.” En av Ron Pauls mest populære linjer i Iowa de siste dagene har passende nok vært ”bring troppene hjem.” Til voldsom applaus.

Paul-tilhengeren Craig liker også Herman Cain, og mener USA kan ha godt av en CEO, og ikke en politiker, ved roret. ”Han er en mann som sier det han tror på, på en overbevisende måte. Han er ikke som alle de andre.” Han påpeker videre at han er lei av alt snakket om religion og abort, og sier oppgitt at de tross alt ikke er i ferd med å stemme over hvem som skal få ”lede søndagsskolen,” selv om en lett kan få inntrykk av det motsatte.

Bachmania
Paul (54) fra Boone, Iowa, har kommet til Ames sammen med venner fra kirken. Han har på seg en alt for liten oransje t-skjorte med påskriften ”Bachmann volunteer.” Paul har vært frivillig i et par måneder for Bachmann, og liker at hun ”forsvarer verdiene sine,” at ”hun er en ekte konservativ som er pro-life,” og at hun ”støtter våpenrettighetene” hans.

Haley Walk (15) er for ung til å stemme på Bachmann, men hun er på plass som frivillig sammen med venninner fra en hjemmeskolegruppe. ”Hun snakker om tro på en overbevisende måte, og hun gjør det til fundamentet for hvorfor hun stiller.” Suzanne, som forståelig nok blir fornærmet når jeg spør henne hvor gammel hun er — og som isteden svarer ”Gud har velsignet meg med mange år” — forklarer meg at Bachmanns sterke støtte for Israel var utslagsgivende for henne.

Bachmann har snakket om sin tilknytning til Tea Party-bevegelsen i uken som har gått, men i Ames på lørdag var det ingen Bachmann-tilhengere som viftet med de gule ”Don’t Tread on Me”-flaggene, eller som nevnte Tea Party-tilknytningen i begrunnelsen for hvorfor de støttet henne. Tea Party-effektene fant man hos Ron Paul-tilhengerne. I sosialkonservative Iowa var det som forventet hennes religiøse tro, og måten hun omtalte disse temaene på, som dominerte. Hun ble mottatt som en rockestjerne, og samtlige i publikum ropte entusiastisk hver han gang hun gjentok følgende linje: ”Barack Obama is a ONE. TERM. PRESIDENT!”

En annen kandidat som snakket mye om sin religiøse tro er Rick Santorum. Ingen kandidater har vært mer i Iowa enn Santorum, som på lørdag serverte smaksprøver av sitt hjemmelagede ferskensyltetøy ved teltet sitt. Syltetøysglassene bar den fengende tittelen ”Presidential Peach Preserves,” med mottoet ”Preserving our Freedom!” I køen fram mot Santorums hamburgere møtte jeg Ann (53). Hun har nettopp stemt for tidligere Speaker Newt Gingrich (68), men hun liker også Santorum. ”Folk har fått nok, og vi har folk som kan vinne!” utbryter hun. Hun tar deretter i mot et Santorum-klistremerke fra en mann i Santorum t-skjorte, og sier smilende at hun skulle ønske hun ”kunne ha stemt for tre-fire av dem.”

Etter Ames
Michele Bachmann vant til slutt strawpollen i Ames på lørdag, mens Ron Paul tok en sterk andreplass, noen få stemmer bak. Pawlenty havnet på en skuffende tredjeplass, og annonserte dagen etter at han kaster inn håndkleet i valgkampen. Han hadde brukt mest penger i Iowa, og satset alt på å gjøre det bra i Ames for å bygge momentum utover høsten. Slik gikk det ikke.

Santorum havnet for sin del på en overraskende sterk fjerdeplass, mens Herman Cain havnet på femteplass. Nestemann på resultatlista sto ikke engang på stemmesedlene: Texas guvernør Rick Perry, som timer i forveien annonserte sitt kandidatur i Sør-Carolina. På neste plassering kom Mitt Romney, som altså ble slått av en kandidat som verken har vært i Iowa eller på TV. Etter Ames er medias søkelys nå fokusert på Bachmann, Perry og Romney.

Santorum og Cain kommer til å holde det gående, mens Huntsman (69 stemmer) og McCotter (35 stemmer) satser videre i New Hampshire. Jeg møtte Herman Cain like før han ble intervjuet av Mike Huckabee lørdag kveld, og han var i meget godt humør: ”Jeg elsker det! Vi brukte null penger på TV, ikke noe penger på radio, jeg har kun 46 prosent navngjenkjennelse, så jeg er ekstatisk. Vi er fortsatt med, tuller du eller? Jeg er kjempegira! Vi brukte ikke noe penger!”

Cainbussen ruller med andre ord videre østover, mens pressefolket nå jakter på Rick Perry og Michele Bachmann i Iowa. Når tar Mitt Romney turen vestover igjen?