Kommentarer: 6
28. august, 2007

Barcode: Bjørvika for alle

Barcode-prosjektet i Bjørvika har blitt en aktuell sak i Oslo-valgkampen. Høyre og FrP er for, SV, AP og Venstre er i mot. I denne artikkelen redegjør Erling Fossen og Ben Bjørke fra Oslo Byaksjon for fordelene ved Barcode-utbyggingen.

Oslo opplever den største bytransformasjonen siden 1624. Lykkes vi ikke med å skape Bjørvika om til et kulturelt og økonomisk senter i det nye Oslo, vil byen bli en formløs masse uten mening der folk med lav inntekt og miljøet kommer dårligst ut.
 
Oslo har de siste 25 årene opplevd rekordvekst og det må bygges rundt 5000 boliger hvert år for at ikke prisene skal bli så høye at de presser folk med vanlig økonomi ut av byen. En tung utbygging av Bjørvika vil først og fremst påvirke boligprisene i indre by, men dette vil gi effekter i form av mindre press mot de ytre bydelene. Skal vi unngå å bygge ned de grønne lungene eller ta av markagrensa må vi bygge høyere og tettere. Marka er et rekreasjonsområde som benyttes av alle de forskjellige gruppene av mennesker som bor i Oslo. Her er det ingen forskjell på fattig og rik, eller hvor i verden du egentlig kommer fra. Derfor er det viktig å ikke spille bort den sjansen man nå har ved å utnytte utbyggingspotensialet til Bjørvika.
 

«Skal vi unngå å bygge ned de

grønne lungene eller ta av markagrensa

må vi bygge høyere og tettere»

 
Oslo er den tynnest befolkede hovedstaden i Europa, og en fortetting vil bare være med på å gjøre byen vår mer sosial, bærekraftig og økonomisk vellykket. Oslo kommer samlet sett bedre ut av å bygge høyt og mye i Bjørvika. Det er viktigere å beholde et helhetsperspektiv enn å fokusere på de få som mister utsikten.

Bærekraft i Bjørvika
I Bjørvika ligger både Sentralstasjonen, Jernbanetorget og Bussterminalen. Den samlingen gjør Bjørvika til det suverent viktigste ”navet” i kollektivtrafikken i Oslo-regionen. Oslo-regionen er på sin side den viktigste aktøren i den norske kollektivtrafikken. Oslo Sporveier frakter rundt 170 millioner reisende i året med sine trikker, busser og ikke minst T-banen. 80 prosent av de rundt 50 millioner passasjerer som NSB fraktet i 2004, skjedde innenfor InterCity-triangelet (Skien, Lillehammer og Halden) i Osloregionen. Stor-Oslo Lokaltrafikk frakter årlig 28 millioner passasjerer innenfor et litt mindre område. Henger vi også på flytoget som nå frakter rundt fem millioner årlig til og fra flyplassen, får vi et storslagent bilde av hvor viktig Bjørvika er som kollektivknutepunkt – og hvor store befolkningsstrømmene er i dette området. Hvor uendelig parodisk blir det ikke når motstanderne av Barcode-prosjektet ser for seg en pittoresk fiskerlandsby her innerst i viken, og overser de utfordringene det er å håndtere de økende befolkningsstrømmene i Oslo-regionen.
 
 

Mens befolkningsveksten i Oslo og Akershus fra 1980 til 2000 var på i underkant av 20 prosent, var biltrafikkveksten på hele 90 prosent. Veksten i befolkning, arbeidsplasser og trafikk gjør at man står ovenfor betydelige utfordringer for å kunne håndtere arealbruk og transport på en rasjonell måte. Å håndtere veksten i transportetterspørsel på en bærekraftig måte representerer den største av utfordringene. Hvis vi ikke klarer å utvikle Bjørvika som ”navet” i transportsystemet for hele Oslo-regionen kollapser kollektivtrafikken.

Bjørvika som Central Business District
Den beste måten å få folk til å reise kollektivt på, er ved å bygge arbeidsplasser og boliger i nærhet til kollektivknutepunktene. I debatten om Bjørvika er det blitt veldig fokusert på boliger. Konsentrasjon av arbeidsplasser er vel så viktig. Oslo har et netto arbeidsplassoverskudd på rundt 100 000. De siste årene etter at flytoget kom ser vi en gradvis utvikling av Bjørvika som et Central Business District. I tillegg til ansamlinger på Skøyen og Lysaker.

Markedet blir globalt, og bedrifter i konkurranseutsatt sektor i Oslo er avhengig av utpreget kontakt med resten av verden. Derfor ser du at de plasserer seg så nær flytoget som mulig. Som John M. Lervik i programvareselskapet Fast Search Transfer sa det til Ny Tid nylig: «Det er ingen ulempe å ha hovedkvarter i Oslo så lenge vi ligger oppe på Flytoget». FAST er ett av selskapene som allerede har flyttet inn i Atriumbygget i Bjørvika.

Norges konkurransekraft i privat sektor er avhengig av at så mange selskaper som mulig blir plassert oppe på Flytoget. En storsatsing på Bjørvika vil gi store fordeler for byen og majoriteten av de som bor i den, og da får vi heller akseptere at en håndfull personer med romslig økonomi mister deler av fjordutsikten sin.

Bjørvikamuren
Å bruke ord som mur om et prosjekt som nettopp har som premiss at det ikke skal bli det og derfor bryter opp den vante kvartalsstrukturen med tynne bygg i skiftende rytme, gir heller ingen mening. Det har også vært mye fokus på at barcode skaper problemer i forbindelse med skygge- og luftutskiftningsproblematikk. Når det gjelder det første er det viktig å få frem at slik barcode i dag er planlagt vil skyggene i verste fall rekke litt over toglinjene. Fordelen med barcode er jo at den er tegnet med hensyn på å slippe gjennom lys ved å variere høydene, og bygge smale hus. Når det gjelder det andre punktet er det allerede skrevet en rapport av Lilleaker Consulting som konkluderer med at det ikke forventes noen målbar innvirkning på luftkvaliteten i området av typisk barcodebebyggelse. Det er dermed ikke hold i anti-utbyggingskampanjen som ble satt i gang som underskriftkampanje. Den bruker nettopp disse to påstandene som hovedargumenter mot barcode.

Hver generasjon må gi en gave til byens etterkommere i form av grensesprengende arkitektur. Alle forsøk på å gå utover karrébebyggelse og kvartalsstruktur skaper voldsomme protester i Oslo. I tillegg øker faren for at vi får epa-arkitektur, som Olav Thons Operahotell eller Niels Torps ”hvite geitost” kalt Oslo atrium, i hele Fjordbyen på grunn av de høye tomteprisene. Ved å bygge barcode vil tomteprisene reduseres. Barcode har med sine individuelle signalbygg som både skal danne en felles høyhusklynge, men også konkurrere seg imellom, mulighet til å være denne gaven vår generasjon skal gi byens etterkommere. Barcodeprosjektet gir oss i samtiden en unik mulighet til å få en helt ny bydel som kan bli både Oslos og Norges prakteksempel på hvordan flerfunksjonelle 24-timers bydeler kan utformes.

Mennesket i fokus
Bjørvikautbyggingen er inne i en kritisk fase. Sentrale politikere og anti-utbyggere har lykkes i å forvirre Oslos befolkning med myter rundt høyhusbebyggelse. Det er nå viktig at man slutter å forvirre befolkningen og legger vekt på de kulturelle, miljømessige, sosiale og økonomiske fordelene for byen og østlandsområdet som følger av den planen som allerede er lagt for utbyggingen av Bjørvika. Dermed kan debatten dreie seg om det som faktisk vil berøre folk flest, nemlig livet på gateplan. I følge dagens planer er 40 prosent av utbyggingsarealet i Bjørvika såkalte allmenninger. Det er i disse områdene Oslos befolkning skal nyte livet i generasjoner som følger. I dag er det den danske byarkitekten Jan Gehl, som har gjort lignende prosjekter i Melbourne, London, Zurich og Stockholm, i samarbeid med SLA Arkitekter som står for strategien og planleggingen av de allment tilgjengelige områdene i vika. Det planlegges konsertsteder, lekeplasser, bystrand, parkanlegg og gatekafeer, alt under en motivasjon om at menneskene som bor i byen er i fokus.

En utbygging av Bjørvika med dagens planer, og en nyskapende barcode, er viktig som et ledd i målet om et Oslo for alle. Debatten vedrørende Bjørvika bør dreies mot hvordan livet på gata skal utformes slik at byens innbyggere kan nyte godt av det uavhengig av kulturell, sosial eller økonomisk bakgrunn, og slik at Bjørvika blir en bydel for alle.
 
  • Ben Bjørke og Erling Fossen, Oslo Byaksjon

Se Aftenpostens omtale av Barcode her.

Kommentarer: 6
  • http://www.vgb.no/14846/ Solfrid Maria Kleppe

    Gir min fulle støtte.
    Heldigvis er byrådsleder Erling Lae mer fornuftig enn noen av sine partivenner i bystyret. Og godt å se at M. Agerbak-Jensen har tatt til fornuft, selv om hun gjerne ser at kabelleggingen til Bjørvika bør beskattes med 10,- kr meteren i avgift til Oslo kommune. En ide klekket ut fra Høyres Agerbak-Jensen. – Og det gjør ikke saken bedre at flere er enig med henne…

    http://www.teleavisen.no/wip4/print_detail.epl?id=14860

    Kan noen fortelle henne hvilket parti hun egentlig hører til?

  • http://Hjemmeside Velger

    Har Høyre, ved Oslo Høyre, endret sitt prinsipprogram og vil fremstå nå som garantisten for økte avgifter, her særavgift? 10 kr er ikke mye, synes jeg Agerbak-Jensen uttalte, og med det kan man virkelig undre over hvilken virkelighet hun ser… -Agerbak-Jensen, nei 10 kr er ikke mye, men nå er det ikke bare 1 meter kabel som skal legges i Bjørvika heller!

  • http://Hjemmeside Enda en velger

    Frp er jo med å styre denne byne sammen med Høyre, og Venstre i tillegg når det trengs… og hva synes Frp og Venstre om denne latterlige nye kommunale leie-avgiften da?

  • http://Hjemmeside Osloborger

    Supre planer dette, JA til Barcode-planene. Håper det ikke går i vasken ved at sosialistene tar over etter valget i september!

  • http://Hjemmeside Solfrid Maria Kleppe

    Nå fikk ikke innføringen av bredbåndsskatten flertall, heldigvis. H, V, FrP og KrF gikk imot. Men byråd Agerbak-Jensen (H) er lei seg, fordi hun som Høyrebyråd likevel mer enn gjerne skulle sett bredbåndsskatten innført, og føler seg sviktet av sine egne… Det var å lese i Aften idag.

  • Henning Klevjer Olsen

    Nå må motstanderne slutte å sutre og heller se gleden i den nye bydelen vi får. Dessverre er det ingen underskriftskampanjer for oss som jubler over barcode. Bor selv i bydelen og kan ikke annet enn glede meg til byggene kommer. La nå utbyggerne få gjøre jobben, og bygge heller noe i høyden, slik at vi også kan beholde noe av grøntarealene rundt. Og må Oslo forsatt tilstebe seg å se ut som en småby? Er vi ikke alle interessert i at byen også får en bydel med litt storbypreg?