Kommentarer: 3
2. august, 2012

Mali Kristine Lunde

Mali Kristine Lunde (f. 1986) har studert antikk historie ved Universitetet i Oslo, og sitter i redaksjonen i Fortid.

Batman: helt alene

Poenget i Nolans Batman-trilogi er at i en usikker verden i en usikker tid må mennesket stole på seg selv i kampen mot ondskapens krefter.

The Dark Knight Rises
Regi: Christopher Nolan
Premiere: 25. juli

De to store temaene gjennom hele Christopher Nolans Batman-trilogi er terrorisme og frykten den avler. Mange filmer har i løpet av det siste tiåret behandlet disse temaene i ulik grad og med varierende suksess, men ingen andre filmer kan sies å ha tatt tempen på vår tid på samme måte som Batman Begins (2005), The Dark Knight (2008) og The Dark Knight Rises (2012).

Filmene kan betraktes som en kommentar på USA etter 9/11, og ikke minst strømningene som har vært til stede i kulturen etter den skjellsettende tragedien. Filmene vil derfor bli en viktig kilde for fremtidens historikere for å forstå temaene som var aktuelle i vår tid, selv om de, slik som alle kunstneriske uttrykk, snakker mer eller mindre i metaforer.

Terror-problematikken er sterkest til stede i The Dark Knight og The Dark Knight Rises. For mens Batman Begins handler mer om et samfunn nedsunket i korrupsjon og håpløshet, handler de to siste filmene mer direkte om terror, og hva terroren gjør med samfunnet og dets innbyggerne.

Samtidig filosoferer filmene rundt hvordan terror og kriminalitet kan stoppes, og hva prisen eventuelt er for ikke å gjøre noe med terroren.

Terrorens ulike ansikter

Forrige gang vi så Batman var hans motstander, The Joker, ansiktet på terrorens nakne gru og meningsløse ondskap. I The Dark Knight Rises har den fått en manifestasjon som argumenterer for hvorfor han gjør som han gjør. Bane er en svært annerledes skurk som bruker en blanding av intellekt og rå styrke for å få kontroll over Gotham og isolerer byen fra omverdenen. Der The Joker var drevet av et ønske om absolutt kaos for kaosets egen del, ønsker Bane å oppnå et høyere mål gjennom anarki.

Der The Joker var drevet av et ønske om absolutt kaos for kaosets egen del, ønsker Bane å oppnå et høyere mål gjennom anarki.

Bane og organisasjonen bak ham, The League of Shadows, mener de bringer frelse gjennom ødeleggelse: Når samfunnet er blitt så dekadent og korrupt som Gotham, må det gamle ødelegges for at et nytt, rent samfunn uten skyld kan gjenoppstå fra asken, som Ra’s al Ghul forklarer Bruce i Batman Begins. Dette er en tanke vi i større eller mindre grad kjenner igjen fra virkelige regimer og deres handlinger, slik som ødeleggelsen av fortidsminner under Maos kulturrevolusjon, eller Talibans sprenging av Buddha-statuene i Afghanistan.

Men trusselen om en utslettelse av samfunnet slik som vi kjenner det er mer uhyggelig i dag, nå som vi må leve med vissheten om at terrorister kan skaffe seg kjernefysiske våpen. Dette er da også blitt den store trusselen i The Dark Knight Rises, hvor Bane skaffer en atombombe han holder Gotham som gissel med.

Byen bryter sammen

Med så mange dagsaktuelle temaer som filmene tar opp, er det ikke overraskende at Nolan tar inn atomtrusselen og bruke den aktivt som en del av plottet. Den store skrekken i dag er at terrorister skal klare å sprenge en atombombe eller en skitten bombe i en storby.

Resultatet av gisselsituasjonen er at alt i den isolerte byen bryter sammen: Samfunnsmakt, økonomi, lov og orden. Det er mobben som regjerer, og med politiet og Batman satt ut av spill, er vanlige mennesker vergeløse. Hjemmene til de velstående blir plyndret, og «folkedomstoler» dømmer byens rike borgere til døden i en kald, vinterfrossen by som skaper assosiasjoner til det kommunistiske Sovjet.

Bane lar seg ikke skremme av Batmans viktigste våpen: Mørket, overraskelsen og frykten for det som gjemmer seg i mørket.

At Jonathan Crane, bedre kjent som Scarecrow, er «dommer», understreker lovløsheten og terroren domstolene representerer. Et sted der maktsyke individer som bruker frykt for å tvinge sin vilje gjennom, får styre.

Frykt som våpen

Terrorens egentlige våpen er frykt. Det er ved hjelp av frykt at terrorister kan trumfe sine krav gjennom, og det er det andre store motivet i Batman-trilogien. Frykten blir symbolisert gjennom de ulike skikkelsene vi møter i løpet av trilogien; Scarecrow, The Joker, Ra’s al Ghul, Bane og The League of Shadows, og selvfølgelig Batman selv.

Det som blir gjentatt igjen og igjen, er at alle som har vært i kontakt med The League of Shadows lærer hvilket kraftfullt våpen frykt er, og at frykt kan brukes for å oppnå det man ønsker. Det er derfor Bane representerer en større trussel enn The Joker noen gang gjorde, fordi han har gått i lære hos den samme som Batman og kjenner reglene.

Bane lar seg ikke skremme av Batmans viktigste våpen: Mørket, overraskelsen og frykten for det som gjemmer seg i mørket.

Det ensomme mennesket

Budskapet i The Dark Knight Rises er at mennesket står helt alene i en usikker verden.

Denne gangen er Bruce virkelig alene. Selv Alfred har forlatt ham. I løpet av filmen befinner Bruce seg både i overført og bokstavelig betydning på bunnen av et svart hull, hvor det – for ham – ikke virker å være noen annen fluktmulighet enn døden. Bare ved å ofre alt for Gotham, finner han en mening med livet, og han forlater scenen i det han overlater til den vanlige mann å bringe kampen for en bedre verden videre.

Som Batman sier i en siste replikk til Gordon: Helten er den som legger jakken sin rundt et forskremt barn.

Dagligdagse betraktninger

Men en slik konklusjon gjør dessverre at filmen faller litt gjennom. Nolan velger en snarvei ved å gi oss noen dagligdagse betraktninger om hvordan den enkelte alene eller sammen med andre kan prøve å gjøre verden til et bedre sted.

Les også Kristian Meisingset: Reaksjonær Batman.

På den annen side kan man innvende at Christopher Nolan i alle de tre Batman-filmene med overlegg har unngått å gi for bastante svar på livets store spørsmål, og heller bevisst ønsker å holde seg på det filosofiske planet.

Om man vil ha en endelig konklusjon ut av Nolans Batman-trilogi, kan man kanskje si at i en usikker verden i en usikker tid må mennesket stole på seg selv i kampen mot ondskapens krefter.

Kommentarer: 3

Annonse til hjemmesiden 580x201

  • eirik

    «I The Dark Knight Rises har den fått en manifestasjon som argumenterer for hvorfor han gjør som han gjør. Bane er en svært annerledes skurk som bruker en blanding av intellekt og rå styrke for å få kontroll over Gotham og isolerer byen fra omverdenen. Der The Joker var drevet av et ønske om absolutt kaos for kaosets egen del, ønsker Bane å oppnå et høyere mål gjennom anarki.»

    Videre spoiler:

    Selv om det til slutt viser seg at den politiske «intellektuelle» begrunnelsen kun er et skalkeskjul for en enklere motivasjon, nemlig hevn.

    Det tror jeg er et helt realistisk narrativ. F. eks. prøvde enkelte å forklare 9/11politisk, med fattigdom og u-landsproblematikk. De var nok en fattig gerilja som sto opp mot overmakten.

    Så var det i grunnen bare hevn, blodtørst og religiøs galskap.

  • Tom K

    «Poenget i Nolans Batman-trilogi er at i en usikker verden i en usikker tid må mennesket stole på seg selv i kampen mot ondskapens krefter»

    Mulig Nolan selv mener at det var poenget men slik er det ikke for meg. For meg handler det mer om at vi fødes inn i en mørk verden, og med et mørke som kun kan bekjempes med mørke. Med andre ord, ikke noe tåplig eventyr om at kjærligheten alltid vinner og slikt svada, men at man må være hard mot de harde.

  • Pingback: » Batman er borgernes far