Kommentarer: 9
21. juli, 2012

Eirik Løkke

Eirik Løkke (f. 1980) er rådgiver i Civita og medlem av Minervas redaksjonsråd.

Bedriftsøkonomi i Klassekampen

Statlige selskaper skal drives kommersielt. Det forstår ikke Klassekampen.

I en leder 19.juli irriterer Klassekampens Mimir Kristjansson seg over at bedrifter opererer etter bedriftsøkonomisk logikk. Nøyaktig hvilken alternativ logikk Kristjansson ønsker, er uklart – ”utover at de må drives på en måte som kommer fellesskapet til gode”.

Innbilte paradokser av type bedriftsøkonomi vs samfunnsøkonomi blir ikke sannere av at de stadige gjentas på lederplass. Faktum er at landets økonomi er avhengig av at bedrifter allokerer ressurser i henhold til bunnlinjen. Statseideselskaper er selvsagt intet unntak.

Kristjansson irriterer seg særlig over prioriteringene til DNB, Telenor og Statoil. Han skriver: ”Vi har vanskelig for å forstå at det skal være videre produktivt at selskaper som staten selv eier aktivt motarbeider rådende politikk.”

Det er mulig det er vanskelig å forstå i Klassekampen, men for de fleste andre er det ikke særlig vanskelig. De nevnte selskaper er kommersielle og har som sitt primære formål å styrke selskapets verdier i tråd med målsetninger definert av generalforsamlingen.

Verken Telenor eller DNB har fått i oppgave å oppfylle de rødgrønnes politiske mål i sin alminnelighet.

Snarere tvert imot har den offisielle politikken til nåværende regjering, til tross for mye jamring fra enkelte representanter, vært at statlige selskaper skal drives etter kommersielle prinsipper.

Den naturlige konsekvensen bør selvsagt være å skille statens rolle som lovgiver fra statens rolle som aktør, altså full privatisering av alle statlige bedrifter.

Kristjansson skriver videre: ”Vi vil minne om at staten i sin tid ikke bygget opp Statoil eller kjøpte seg opp i DNB for at Helge Lund eller Rune Bjerke skulle få bruke dem som personlig lekegrind. Lederne i statens egne selskaper har å være folkets ydmyke tjenere.”

Det er nok større grunn til å minne Klassekampen på at Rune Bjerke og Helge Lund er ansatt av sine respektive styrer med det formål å ivareta selskapenes kommersielle interesser – ikke de interesser Klassekampen til enhver tid forfekter.

Kommentarer: 9
  • Andy

    Spot on!

  • Seth Bullock

    I sannhet en god dokumentasjon på Sir Winstons Churchlls beskirvelse av sosialister: «De lider av en mental forstyrrelse».

    Hvis ikke selskaper, private som statlige, ikke skal tjene penger, hvor skal da Hr. Kristjinanson hente sin trygd? Og andre sosiale goder?

    Eller vil de ta en «Pol Pot»?

  • Prowl McMagne

    Før hadde Telenor en handlingsregel som tilsa at de ikke hadde lov til å ta utbytte på sine tjenester utenom et minimalt påslag for videreutvikling. Dette var fordi det ikke skulle skje en komersiell drift som tjente penger på sine eiere, folket.

    Det siste vi hørte til dette var rett før Telenor ble børsnotert i USA, da var det en sak på prisen for SMS som lå på 1.99kr som var «markedsprisen», men som lå skyhøyt over kostpris for den tjenesten og var dermed mot Telenors handlingsregel i øyeblikket. Men så ble de børsnotert og vi hørte ikke mer til det.

    Poenget er at disse selskapene som er bygget opp ved hjelp av folkets skattepenger eies av folket og det er noe som skurrer når slike bedrifter skal bedrive kommersiell virksomhet mot sine eiere. Statoil, Statkraft og Telenor som eksempler.

    Og nei, det er ikke en motsetning mellom liberalisme og det å gå sammen og spleise på en infrastruktur. Faktisk så er den privatiseringen og kommersialiseringen som har tatt sted det motsatte av liberalisme, fordi før så var alle borgere likeverdige eiere av disse virksomhetene, mens vi nå er redusert til forbrukere til utbytte for en liten gruppe investorer som har stjålet arvesølvet vårt i høylys dag.

    Så vær varsom for «liksom liberalisme» som stort sett betyr at en minimal gruppe mennesker skal bli steinrike på bekostning av de andre.

    • Kenneth

      Det mange her til lands omtaler som ”privatisering” kan best beskrives som et statskapitalistisk oligarki. Toppsjiktet i samfunnet, bestående av politiske patroner og deres klienter i privat sektor blir rikere mens resten betaler gildet, enten over skatteseddelen eller som kunder. Ikke kan man forvente stort fra høyresiden heller. Den ser ut til å ha glemt at en kapitalistisk markedsøkonomi må tøyles av en felles moral. Noe vi kvittet oss med for en generasjon eller to siden. Kapitalisme er amoralsk, vi trenger både børs OG katedral.

  • Christian Evensen

    Man kan jo lure på hvorfor høyresiden er imot stat, om det ikke skal være forskjell på stat og privat…

  • Leif

    Vi som er gamle nok vil huske at vi vokste opp i en tid der Staten drev en rekke tjenesteytende institusjoner som skulle tjene hele folket, og som nettopp ikke hadde som formål å gå med overskudd. De trengte i grunnen ikke føre noe regnskap i det hele tatt, for det var nasjonens SERVICEBEDRIFTER. De fikk de pengene de trengte over statsbudsjettet.
    Dette var selskaper som NSB, Veivesenet, Postvesenet, Televerket, statsbankene, sykehusene og noen mindre monopoler. I dag er alle disse kommersialisert, og det stilles krav til overskudd. Prisene på disse tjenestene er gått drastisk opp.

    Jeg har ennå ikke sett en fornuftig begrunnelse for hvorfor det måtte gå slik. Jeg savner den tiden da Staten opprettholdt slike billige tjenester som en nødvendig service for befolkningen, uten å skjele til bedriftsøkonomiske interesser.
    Det sier jeg uten å være hverken sosialist eller kommunist, og som hele livet har stemt borgerlig.

    • Sindre

      Ja det er akkurat det et land trenger- null krav til inntjening og alt eventuelt underskudd blir dekket av skattepenger. Jeg synes forresten at det aldri har vært billigere å ringe enn i dag.

      Hvis ikke bedrifter har konkurranse, så blir det ikke rare innovasjonen, og dermed ikke mye nyutvikling. Hvis en statseid bedrift skal konkurrere med private selskap, og samtidig er sponset av staten, så har ikke de private en sjanse i havet til å overleve, og dermed blir det igjen monopol og ingen konkurranse, og heller
      ingen nyutvikling.

    • http://karsteneig.no Karsten Eig

      Er det gamle Televerket, da det tok en evighet å få telefon du savner? Eller NSBs gamle skrangletog?

    • Mina

      I 1990 bodde jeg i Sverige. Det tok 3 timer å ordne fasttelefon. I 1992 skulle jeg ha fasttelefon i Norge, og det tok 3 uker. Og dette var en STOR forbedring, fikk jeg høre. Før tok det 6 måneder!!! Nå har jeg post i butikk. Om ikke betjeningen er superproff, så er de bedre enn Posten OG de har mye bedre åpningstider.
      Jeg jobber for tiden i en statlig bedrift, hvor vi som er vant til en bedriftsøkonomisk tankegang gjør vårt beste for å få mest verdi ut av hver krone. Noe gamlegutta som ikke har satt sin fot i privat sektor er interessert i. Jeg hadde mine fordommer om offentlig sektor, men det viste seg å være enda verre. Om folk visste hvilket avsindig sløseri det er med skattepenger, bare fordi ingen har stilt krav tidligere, ville det blitt revolusjon. Heldigvis ser trenden ut til å snu i min bedrift. Det skal fryktelig mange nordmenn være glad for.