Betinget nederlag for Tea Party

Bevegelsen hjalp republikanerne til en stor seier i Huset, men deres egne senatskandidater gikk det ganske dårlig med. Sarah Palin fikk seg en på trynet i Alaska.

I skrivende stund, kl. 08.55, ser det ut til at republikanerne vinner omkring 64 seter i Representantenes Hus, litt i overkant av forventningene og den største fremgangen noe parti har opplevd siden 1948. Etter min mening bør den mobiliseringen som Tea Party-bevegelsen har bidratt til få litt av æren for dette.

For senatskandidater tilknyttet bevegelsen gikk det dårligere. Kveldens eneste overraskelse var at Harry Reid klarte å holde sitt sete i Nevada med ganske klar margin, hele 5 prosentpoeng, etter å ha ligget noe etter på de siste målingene. Valgdagsmålingen viste at 55 prosent av velgerne mente at det var på tide å bytte ut Reid, men siden nesten like mange mente at Sharron Angle lå for langt til høyre, stemte mange nok av disse likevel på Reid. Det er aldri godt å vite slikt, men trolig ville en mer mainstream kandidat ha slått ut Reid. Men det var ikke først og fremst at hun hadde radikale meninger som felte Angle, men at hun virket kunnskapsløs og kmmuniserte dårlig.

I Colorado ser det i skrivende stund ut til at sittende demokrat Michael Bennet vinner en knapp seier over Tea Party-støttede Ken Buck, som over lenger tid har vært knapp favoritt. Det var på forhånd klart at Christine O’Donnell ville tape i Delaware, og ganske sikkert at den moderate Mike Castle hadde vunnet staten for republikanerne dersom han hadde vunnet primærvalget.

I Alaska ser det ut til at etablissementets Lisa Murkowski vil vinne som ”write-in”-kandidat, og dermed ta hevn over Joe Miller, som overraskende slo henne i republikanernes primærvalg. Miller har ført en dårlig valgkamp. Likevel er det ikke til å komme fra at dette er et stort nederlag på hjemmebane for Sarah Palin, som har støttet Miller sterkt, og gått til kraftige angrep på Murkowski, som hun lenge har ligget i konflikt med.

Men bildet er ikke bare negativt. I Wisconsin vant Ron Johnson klart, og det er langt fra sikkert at en mainstream-kandidat hadde vunnet over Feingold. Rand Paul vant også greit i Kentucky, men det skulle mye til at republikanerne skulle tape dette setet i dagens klima.

Marco Rubio, som vil seile opp som en stjerne i den nye senatsgruppen, samlet i starten støtte fra Tea Party, men fikk allerede i fjor støtte fra bredere konservative krefter og ble etter hvert etablissementets egen kandidat. Han har ikke lagt seg langt til høyre i valgkampen.   Rubio er derfor ingen entydig Tea Party-kandidat, men vil likevel målbære flere av de sakene som har mest appell fra den siden. Allerede i natt sa han at valget ikke var et mandat for republikanerne, men ”a second chance”. Mye må altså endres.

Pat Toomey vant også knapt i Pennsylvania. Han regnes ofte ikke til Tea Party, men har gjennom sitt arbeid for Club for Growth lenge arbeidet for mye av det bevegelsen står for. Toomey er en dyktig mann som kan gjøre seg bemerket i Senatet. I Utah vant Tea Party-kandidaten Mike Lee som ventet klart, men det er ingen prestasjon. I denne staten ville republikanerne vinne selv om de stilte med en geit (forutsatt at geita var mormoner, selvsagt).

Totalbildet er likevel skuffende for Tea Party. Tre av deres kandidater som meningsmålingene hadde gjort til knappe favoritter tapte. Også for dem er det viktig å finne gode kandidater for å vinne. Å være mot Obama er sjelden nok — kandidaten må også ha andre kvaliteter.

De får trøste seg med at det heller ikke var noen sikker vei til suksess å være en del av etablissementet. To stater som republikanerne måtte vinne for å nå flertall, nemlig West Virginia og Washington endte med tap, selv om både Dino Rossi og John Raese tilhører den gamle garde.

Flere kommentarer til valgresultat kommer senere.

Twitter: @jasnoen