Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er medredaktør i Minerva. Han er også stortingsrepresentant fra Telemark for Høyre og tidligere leder for Unge Høyre, har en mastergrad i statsvitenskap fra UiO om F. A. Hayek og ga i 2008 ut boken Høyre om! For en ny konservatisme.
Lars Gauden-Kolbeinstveit (f. 1980) er filosof og rådgiver i Civita. Han er medlem av Minervas redaksjonsråd.
Betydningen av konservatisme
De som mener borgerskapet med nødvendighet er fascistisk, truer tradisjonen og samfunnet.
I anledning Civita og Universitetsforlagets utgivelse av antologien Konservatisme — hvor Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse var redaktører — presenterer Minerva denne høsten bearbeidede utdrag fra antologien. Bearbeidelsen er gjort av antologiens redaksjonssekretær og medforfatter Lars Gauden-Kolbeinstveit. T.S. Eliot, Konrad Adenauer og Margareth Thatcher har tidligere blitt presentert. Nå er det Roger Scrutons tur.
”Den kvelden kom en venn på besøk: hun hadde vært på barrikadene hele dagen med en teatergruppe … Store seiere var blitt vunnet: politimenn skadet, biler tent på, slagord ropt, graffiti tegnet. Borgerskapet var på defensiven, og snart ville den gamle fascisten og regimet hans be om nåde” (Gentle Regrets i The Roger Scruton Reader 2009).
Den gamle fascisten var Frankrikes president Charles de Gaulle, som for de unge radikale var selve inkarnasjonen av det korrupte, etablerte systemet. Scruton derimot leser den gamle krigsheltens biografi Mémoires de Guerre (Minner fra krigen) og blir slått av den første setningen som henspiller på generalens idé om det evige Frankrike: ”Toute ma vie je me suis fait une certaine idée de la France.” (Gjennom hele livet har jeg holdt fast ved en viss idé om Frankrike).
Scruton føler at verden går til venstre og av hengslene. Selv går han til høyre og blir konservativ.
Det ligger i menneskets natur å søke mot det konkrete
Nasjonen
Nettopp den typen tilknytning som de Gaulle hadde til Frankrike, ikke bare som geografisk område, men som kulturelt fellesskap og idé, er et tema som går igjen i Roger Scrutons svært mangfoldige filosofiske og politiske produksjon, fra hans pessimistiske analyse av det moderne England til de filosofihistoriske bøkene. Det ligger i menneskets natur å søke mot det konkrete: til sin egen familie, sitt eget sted og sitt eget land. Noe av Scrutons sterkeste kritikk har vært rettet mot dem som vil erstatte patriotisme med lojalitet til universelle verdier og ”ingensteder”. Derfor har Scruton også vært kritisk til Vestens innvandrings- og integreringspolitikk, og til multikulturalismen som ideologi.
Noe av Scrutons sterkeste kritikk har vært rettet mot dem som vil erstatte patriotisme med lojalitet til universelle verdier og ”ingensteder”
Siden 1974 har Roger Scruton skrevet over 40 bøker, utallige tidsskriftartikler og mange aviskommentarer. Gjennom hele sin karriere har han vært kontroversiell og kontrær og mener selv at hans konservatisme er årsaken til at han ikke har fått tunge posisjoner i akademia.
Les også Torbjørn Røe Isaksen ”Jernladyen”
En lutret markedsøkonomi
”Det sies at vår nasjonale eksistens avhenger av at vi selger bomullstøy en øre billigere for meteren enn noe annet folk. En øre billigere for meteren! … et særdeles snevert fundament å basere seg på for en nasjon som vår …” (fra Langslet, Forandre for å bevare 1969)
Slik akket den viktorianske historikeren Thomas Carlyle seg. Scruton har den samme innfallsvinkelen. Markedsøkonomien er en god ting, ikke minst fordi alle forsøk på detaljert planlegging og styring har vist seg som umulige idealer med opphav i menneskelig overmot, men den er ikke noe egnet fundament for den sosiale orden. Snarere tvert imot.
Les også Lars Gauden-Kolbeinstveit ”Kristendemokrati med politisk relevans”
Markedsøkonomien må lutres og tempereres av tradisjoner slik at folk kan leve sammen i fellesskap, ikke bare konkurrere. Scruton bruker Edmund Burkes analogi om samfunnet som en person: Den konservative politikers oppgave er å opprettholde den sosiale organismens velvære, gjennom oppgang og nedgang, endring og tilbakeslag.
Markedsøkonomien må lutres og tempereres av tradisjoner slik at folk kan leve sammen i fellesskap
Scruton legger også avgjørende vekt på det sivile samfunnets rolle. Staten er i én forstand en manifestasjon av nasjonens verdier og skal også bidra til å opprettholde disse. Men verdiene har i bunn og grunn sitt opphav og legitimitet i sfæren utenfor politikken — i autoriteten og troskapen til tradisjoner som er kjente, etablerte og kjære for folk. Gjennomgående er Scrutons konservatisme orientert mot sosiale fellesskap snarere enn mot individet. Der liberalismen setter opp individet som utgangspunktet for politisk teori, hevder Scruton snarere at individet må forstås som en forlengelse av samfunnets små og store fellesskap. Bare ved å se enkeltmennesket i dets sammenheng, kan begrepet individ fylles med reelt innhold.
Les også Lars Gauden-Kolbeinstveit ”Friheten trues av individet”
Verdiene har i bunn og grunn sitt opphav og legitimitet i sfæren utenfor politikken
Scrutons konservatisme er grunnleggende skeptisk til abstrakte idealer om sosial rettferdighet og påtvunget likhet, men han er samtidig svært kritisk til å tro at det Thomas Carlyle kalte Mammon-evangeliet kan være bærebjelken for samfunnets utvikling. Scruton forsvarer frie og uavhengige institusjoner, som universiteter, kirken eller til og med kommersielle selskaper. I likhet med for eksempel Michael Oakeshott mener Scruton at et konservativt instinkt tilsier at man søker å bevare de etablerte mønstrene et samfunn har, og bare i spesielle og dramatiske situasjoner forsøker å artikulere en bevisst, politisk ideologi.
- Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er medredaktør i Minerva
- Lars Gauden-Kolbeinstveit (f. 1980) er filosof i Civita og medlem av Minervas redaksjonsråd
Jeg har fått stadig større sansen for Roger Scruton. Hvor er han ikke fast spaltist hos Minerva?
TRI
Skrekk og gru!
Jeg trodde at kjennskap til grammatikk og korrekt språk også kunne regnes til de konservative dyder.
Vg. sjekk din overskrift en gang til!
"Dem" er vel fortsatt objektsform i norsk skriftspråk?
Rolf O. Berg: Du har selvsagt rett, og feilen er rettet opp. Men kan jeg som en motytelse be deg begynne å markere avsnittene dine med enten innrykk eller ekstra linjeskift?
RuneT: God idé! Men jeg er redd han er above our paygrade.
Konservative og andre burde lese mer av den franske sosiologen Emile Durkheim, mindre av markedsteologene. Durkheim vektlegger det pre-kontraktuelle som forutsetning for samfunnsmessig solidaritet, ikke den "rasjonelle" kontrakten mellom frie (?) individer.
Det er gledelig at konservative stemmer advarer mot å la markedsøkonomiens rolle bli for dominerende. Markedsøkonomi alene er ingen garantist for langsiktig politisk stabilitet og trygghet for innbyggerne.
Multikulturalisme med tilhørende masseinnvandring må forstås som en alternativ samfunnsform til nasjonalstaten. Før vi avvikler nasjonalstaten bør vi imidlertid tenke oss nøye om.
Roger Scruton har viktige poenger:
"Det ligger i menneskets natur å søke mot det konkrete: til sin egen familie, sitt eget sted og sitt eget land. Noe av Scrutons sterkeste kritikk har vært rettet mot dem som vil erstatte patriotisme med lojalitet til universelle verdier og ”ingensteder”. Derfor har Scruton også vært kritisk til Vestens innvandrings- og integreringspolitikk, og til multikulturalismen som ideologi."
Norge og andre europeiske land står foran et veivalg - bevare nasjonalstaten eller erstatte nasjonalstaten med en ide-stat.
Vi har derfor behov for en bevistgjøring omkring to viktige begreper:
1) Nasjonalstaten
og
2) Ide-staten
Det norske samfunn, som tradisjonelt har vært trygt og sikkert for innbyggerne, er et resultat av nasjonalstaten:
“En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie. Nasjonalstaten oppstår som idé etter den franske revolusjon, og tankegangen bak denne idéen kan finnes hos den politiske filosofen Montesquieu. Tanken bak nasjonalstaten er at et folk (en nasjon) selv råder for sitt territorium.”
Nasjonalstat
http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalstat
I dag ønsker politiske partier slik som AP og Høyre å erstatte nasjonalstaten med ide-staten (engelsk: proposition nation):
"A product of the Enlightenment, which became popular in the late 20th century, a proposition nation is the belief that ideas are fundamental to a nation. In other words, for a nation to exist and survive, only ideas matter, not the particular genetic or historical composition of its citizenry. This idea is quite popular among some liberals and some neoconservatives."
Encyclopedia > Proposition nation
http://www.nationmaster.com/encyclopedia/Proposition-nation
I motsetning til nasjonalstaten som er basert på selvråderett for et folk (feks etniske nordmenn), har ide-staten som utgangspunkt at etnisitet og demografisk sammensetning ikke spiller noen rolle for et samfunns sammenhengskraft og langsiktige bærekraft.
Norge er i dag i ferd med å endres fra en nasjonalstat til en ide-stat som følge av masseinnvandring.
De politiske partiene som er pådrivere for denne utviklingen (feks AP og Høyre) gir imidlertid ikke eksplisitt uttrykk for at de ønsker å avvikle nasjonalstaten som samfunnsform til fordel for en ide-stat basert på multikulturell ideologi.
Det er svært uheldig at dette prinsippielt viktige valget ikke diskuteres i klartekst.
For å få tydelighet i denne debatten vil det være nyttig å ta i bruk begrepene nasjonalstat og ide-stat.
For de som maatte vaere interesserte, her er Roger Scruton's forelesning for Document's Venner (document.no) fra tidligere i aar:
http://www.youtube.com/watch?v=MvW2dugolqA
Norge kunne i sannhet trenge et konservativt parti.
Jeg tror noe av filosofien i den konservative kapitalismen bør opp til revurdering.
Det er ille nok å ha oljeselskap med eget land.
Nå har jo også bankene blitt så store at en kan snakke om bank med eget land.
Når bankene blir "to big to fail" får vi store samfunnsprobemer.
Hr Gifford, i tilfelle man har misforstått noe, en kommentar:
"Too big to fail" er et anti-kapitalistisk konsept - og for hver gang det har blitt brukt som begrunnelse for et "bail-out" vedtak, burde dette ha resultert i en rettssak med en tiltale som inkluderte ordet "forræderi".
Joda, jeg bruker milde ord - men det burde da pinadø ikke være nødvendig å påpeke at, for å si det sånn, "vann er vått!" !!!
patriotisme har gjort nok skade i verden. la den dø i fred. jeg har ingen ilusjon av att jeg er bedre en en feks chilener fordi han kommer fra ett annet land enn meg, jeg respekterer heller ikke heller automatisk en nordmann mer enn en tyrker
"patriotisme har gjort nok skade i verden. la den dø i fred"
La meg snu på det og si: internasjonalisme har gjort nok skade i verden, la den dø i fred.
Forøvrig skjønner vi at david er en ung person. Med skjellsår og alder ser mangt annerledes ut...
"Med skjellsår og alder ser mangt annerledes ut…"
Hvilket selvfølgelig ikke betyr at man nødvendigvis har rett selv om man blir gammel. I dagens velferdssamfunn er jo ikke det å overleve egen relevans særlig til bragd.
Selvsagt har man ikke alltid rett selv om man er blitt eldre, men sannsynligheten for at man pådrar seg litt mer av...skal vi kalle det livets visdom etter som årene renner ut, er faretruende nær.
Det jeg ser på meg selv og mine venner, er at ingen har gått fra høyre til venstre etter som de har blitt eldre, derimot har flere gått fra venstre mot høyre.
Tror det er en alminnelig erfaring mange har gjort seg.