Kommentarer: 48
17. oktober, 2012

Kristian Meisingset

Kristian Meisingset (f. 1981) er medredaktør i Minerva og frilanser. Han har en master i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Twitter: @meisingset.

Bibliotekene står for fall

Digitaliseringen etterlater bibliotekene på historiens skraphaug.

Bibliotekene kommer i beste fall til å ha en svært dårlig løsning med lav brukervennlighet.

Det blir stadig tydeligere hvor håpløst akterutseilte bibliotekene er i den digitale tidsalderen. Det arbeides hardt for å få på plass en avtale om utlån av e-bøker, som Klassekampen skriver om i dag.

Men det er umulig å finne en god løsning på dette problemet, av flere grunner.

Løsningen som skisseres er at bibliotekene kjøper en lisens som gir dem lov til å leie ut et visst antall digitale filer. Sammenlignet med Spotify og Wimp blir det åpenbart hvor svak løsningen er: Den er gratis for brukerne. Det er det ingen grunn til lenger. Et abonnement på Spotify og Wimp koster 100 kroner i måneden, det kunne det godt også kostet å være «digitalkunde» i et bibliotek, men det er umulig. Bibliotekene skal være gratis for kunden, det er jo hele poenget med biblioteket, men derfor har de ikke penger til å finansiere en skikkelig modell.

At en digital fil bare skal kunne «lånes ut» et visst antall ganger, er en svært lite intuitiv løsning og nødvendig bare fordi utgangspunktet er så dårlig. Og man vil ikke få nok ressurser i systemet til å skape en god og brukervennlig modell for digital utleie.

Så lenge bibliotekene er der, er det vanskeligere for andre, private aktører å etablere seg på markedet.

Om det på den andre siden ble åpnet opp for at bibliotekene kunne ta betaling, ville det også være svært uheldig, siden de da i praksis ville blitt en kommersiell aktør med masse offentlige subsidier i ryggen. Det ville hemme innovasjon i det private markedet, som erfaringsmessig er langt dyktigere på å innovere frem nyskapende løsninger.

For forlagene er situasjonen bare irriterende: Bibliotekene kommer i beste fall til å ha en svært dårlig løsning med lav brukervennlighet. Og så lenge bibliotekene er der, er det vanskeligere for andre, private aktører å etablere seg på markedet.

Klassekampen forteller om situasjonen i Danmark, hvor bibliotekene har kommet lengre med å låne ut e-bøker, til stor misnøye for den kommersielle bransjen: «På mandag ble det klart at forhandlingene mellom danske forlag og bibliotek hadde brutt sammen, etter at det viste seg at 90 % av de e-bøkene som ble lastet ned, var fra bibliotekene.»

Det er illustrerende: Bibliotekene er en direkte konkurrent til private aktører som har mulighet og ressurser til å innovere og skape fremtidens leserløsninger.

Vi må komme oss over komplekset. Bøker trenger ikke lenger å være gratis. Spotify og Wimp er nærmest gratis og staker ut en vei som bokbransjen også bør gå. Hvor etterlater det bibliotekene? På historiens skraphaug.

Kommentarer: 48

Minervavenn til artikkelannonse

  • http://twitter.com/nannirk Marius Krinnan

    Ganske mange foretrekker papirbøker, og det er mange bøker som ennå ikke er digitalisert.
    Inntil prisnivået på kjøp justerer seg etter kostnadene sammenliknet med papirbøker, skjer det nok heller ikke så mye på bibliotekfronten.
    Problemet ligger i bruken av åndsverkloven. Hvis biblioteket skal være gratis, hvorfor begrense antall «utlån»?

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      Antall digitale utlån må begrenses, selvfølgelig, hvis ikke finnes det ikke lenger noen forretningsmodell for å drive kommersielt med litteratur i Norge lenger.

      Enig i at det vil ta tid. Og at prisene må mye ned før det virkelig tar av.

  • tm

    Eventuelt kan man besøke et bibliotek og se at det foregår langt mer enn utlån av bøker der. Vi la jo ikke ned parkene bare fordi folk kjøpte seg sofa.

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      Sant. Det foregår gradvis mindre litteratur og gradvis mer andre ting: http://www.ssb.no/aarbok/fig/fig-234.html.

      Nei, men så lenge bibliotekene ikke kan lage litteratur-Spotify eller -Wimp, er de ikke gode nok. Det er så enkelt. (Og om de kunne, bør de ikke. Det kan det private markedet fikse godt.)

  • Harald

    Analyse av samme problem fra 2009, før de fleste bibliotek for alvor hadde begynt å se for seg problemet:

    Hvordan bør en digital innkjøpsordning se ut?
    http://newth.net/eirik/2009/06/30/innkjopsordning/

  • Georg Arnestad

    Tja… Folkebiblioteka vil leve lenge. Det er fagbiblioteka som eventuelt kjem til å forsvinne. Folkebiblioteka er den best kulturdemokratiske av alle norske kulturinstitusjonar. Som kulturarena, som sosial arena, som intregrerande arena vil folkebiblioteka overleve og klare seg godt gjennom digitaliseringa. Bokhandelen, derimot, går harde tider i møte. Men i eit mekanisk-liberalistisk kulturtankesett er det visst ikkje plass for refleksjonar om kulturdemokratiske institusjonar i eit digitalisert samfunn….

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      Min påstand er at andre institusjoner kan være enda mer litteraturdemokratiske, men at bibliotekene delvis står i veien.

      Men det er klart at Wimp ikke er særlig integrerende. Det var sikkert flere hudfarger og kulturer til stede på en Platekompaniet-butikk til enhver tid, men jeg er ikke så sikker på om det heller fungerte særlig integrerende.

  • Ola Eiksund

    Det er interessante, men velkjente, synspunkter Meisingset målbærer. For min del halter argumentasjonen – i all hovedsak leser jeg dette som et innlegg mot bibliotekenes gratisprinsipp. Det kan være at Meisingset har rett om vi ser 40 år fram i tid – bibliotekene får merkbart dårligere rammevilkår, og over tid vil dette kunne føre til at bibliotekbrukerne opplever dette som «et håpløst dårlig tilbud». Men det finnes mye og god dokumentasjon på at så ikke er tilfelle pr i dag – så slik er Meisingset ikke annet enn sannhetsvitne for egne politiske synspunkter.

  • Pål Lykkja

    Først må foretningsprosessene reverseres: Man må gå ifra å samle inn globalt og så deretter tilby lokalt (en selvfølgelig ting i et trykt «atom-basert» system) til å samle inn lokalt for å deretter tilby globalt (en selvfølgelig ting i et bits-basert system).

    Så må Book Boon, Open Book Publishers og Flatworld Knowledge og andre tilby gratis bøker mot reklame og/eller salg av billige filer (under minstelønn-nivå for piratkopiering). Biblioteket må stå for litteraturformidlingen og lære folk å lese.

    • per lll

      Jeg skjønte ikke helt hva du mente i det første avsnittet. Hva skal en samle inn? Bøker?
      Ellers er jeg helt i mot at bibliotekene skal ha som jobb å distrubuere reklame samt lære folk å lese.

  • Morten E

    Du bør nok ta en tur innom bibliotekene og se hva de egentlig holder på med. Jeg tror ikke det blir nødvendig å legge dem ned pga en teknikalitet, man finner nok løsningene underveis denne gangen også.

  • Biblioteksbruker

    Du skriver:
    «Et abonnement på Spotify og Wimp koster 100 kroner i måneden, det kunne det godt også kostet å være «digitalkunde» i et bibliotek, men det er umulig. Bibliotekene skal være gratis for kunden, det er jo hele poenget med biblioteket, men derfor har de ikke penger til å finansiere en skikkelig modell.» og videre » Spotify og Wimp er nærmest gratis og staker ut en vei som bokbransjen også bør gå.»

    Kan du utdype hvordan 1200 kr året er det samme som gratis?

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      «nærmest gratis», skriver jeg, som du siterer. 1200,- for all musikk du ønsker i løpet av et helt år, er etter min mening veldig, veldig billig. uenig?

  • per lll

    Dette ble nokså bombastisk. Behovet for å skaffe befolkningen gratis tilgang til litteratur står fast. Tekonlogien og abonnementene koster fortsatt penger. Dessuten finnes det fortsatt mange gamle bøker som ikke er e-bok. Ikke alle har kunnskaper til å laste ned en e-bok. Dessuten har et bibliotek også funksjoner slik som lesesalplasser og møterom. Det er også en sosial arena. Det blir mer et spørsmål hvordan bibliotekene skal omformes for å fylle disse behovene enn om de skal nedlegges eller ikke.

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      «Behovet for å skaffe befolkningen gratis tilgang til litteratur…» Det er et allment akseptert premiss. Men bare innen litteratur, ikke innen andre kultursjangre. Og bare innenfor bibliotekene – at bøker koster svært mye i bokhandlere trekkes sjelden frem som et problem, heller det motsatte (dyrt fordi det er godt og viktig og en samfunnspilar). Veldig mye som er helt nødvendig for oss alle koster penger.

      Jeg tror det hviler på et ønske om å fjerne barrierer for lesning. Det er greit. Men prisen trenger ikke være null for ikke å være en barriere.

  • S. J. Bentsen

    Statens driftsutgifter blir stadig større ettersom kravet på likestilling og tryggingstiltak øker, og legekunsten og krigskunsten blir jo stadig mer teknisk avansert, og byråkratiet siger jo ubønnhørlig utover av seg selv – så det vil nødvendigvis snart måttes spares og rasjonaliseres i maskineriets periferi. Jeg ville ikke satse på en bibliotekarutdannelse i dag nei :-)

  • Ørjan Persen

    «Bibliotekene kommer i beste fall til å ha en svært dårlig løsning med lav brukervennlighet.» Det er nettopp manglende brukervennlighet de norske løsningene for kjøp av e-bøker har fått mest kritikk for. Danske e-reolen.dk og løsningene til Overdrive er eksempel fra bibliotekverden på at argumentasjonen er feil. I Norge kan bokhylla.no kan vise til fornøyde brukere, selv om brukervennligheten kan bli bedre. Bokselskap.no gir tilgang til frie e-bøker på en brukervenning måte.

    «Så lenge bibliotekene er der, er det vanskeligere for andre, private aktører å etablere seg på markedet.» Det er heller ikke korrekt. I den svenske e-bokutredningen “När kommer Boomen?” er konklusjonen at det i dag er manglende interesse i markedet som bremser utviklingen, samtidig viser tall fra USA at bibliotekene er med å drive frem etterspørselen av e-bøker.

    Kilder:
    http://www.kb.se/Dokument/Aktuellt/Eboksutredningen.pdf
    http://www.overdrive.com/files/PubWhitePaper.pdf

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      Ifølge Klassekampen-saken har de problemer i Danmark fordi bibliotekene står for 90 prosent av e-boknedlastninger. Da stimulerer de i hvert fall ikke noe privat marked…?

  • Georg Arnestad

    I Bodø driv dei no og arbeider med eit nytt kulturkvartal til 1,2 mrd. kroner. Av dette skal 328 mill. kroner gå til eit nytt bibliotekog litteraturhus. Mange andre av dei mellomstore byane i Noreg gjer noko liknande. Historiens skraphaug, du liksom.

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      Færre lokale avdelinger, flere og mer ambisiøse og større institusjoner, bekrefter på en måte trenden:

      Litteraturen vil i fremtiden bli svært demokratisert med andre virkemidler. Da får bibliotekene (om man kan kalle dem det) enten helt andre oppgaver, eller ingen.

      Så går de heller inn i en trend vi har i Norge nå: Store, ambisiøse kulturhus på hvert nes.

  • David Beadle

    Er historia ein skraphaug? Utan den ville talet på nye bøker, elekotroniske så vel som på papir, blir ganske avkorta.
    Og på kven sine vegner snakkar ein om her, når biblioteka går for full maskin med bøker i papirformat?

  • Muumi

    Dette er en debatt som jeg egentlig ikke mister så mye nattsøvn over.

    Men jeg synes at hele ideen om at alt skal digitaliseres og være tilgjengelig 24/7 fra hvor som helst egentlig er lite fremtidsrettet. Det kommer til å kreve enormt med energi hvis skatteoppgjørene fra 2012, musikken til Odd Nordstoga, filmene til Vibeke Løkkeberg og nå alle bøkene i bibliotekene skal ligge på standby på en server i 2050.

    Og i tillegg skal man bytte ut sin bensindrevne bil med el-biler.

    Selv om jeg ikke har noen særlig god oversikt over energiforbruk og energitilgjengelighet klarer jeg ikke se for meg at dette kan fortsette særlig lenge.

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      Vel. Hvis datamaskinene fra 90-tallet skulle drevet dagens Google, hadde vi sikkert vært tomme for energi for lenge siden.

    • Muumi

      Joda, energieffektivisering er positivt. Men hva hjelper det når man hele tiden lager mer energikrevende verktøy?

      Har det globale elektrisitetsforbruket holdt seg stabilt siden 90 tallet, eller har det økt?

      Da mine besteforeldre ventet på bussen satt de og las bøker. Min generasjon sitter med iphone/pad og kan se på feriebilder til en sørkoreansk familie på flickr. Bruken av både ipod/pad _og_ kravet til umiddelbar tilgjengelighet av så mye informasjon på servere rundt omkring krever og kommer til å kreve enormt med energi.

      Når man en gang (i ikke så altfor fjern fremtid) begynner med strømrasjonering tipper jeg at tilgjengeligheten til feriebildene til den sørkoreanske familien kommer lavt på prioriteringslisten. Jeg føler meg også rimelig sikker på at man finner ut at trykte bøker er mer hensiktsmessig enn enorme servere stappet med lyrikk og Anne B Ragde.

    • http://larsivi.net Lars Ivar Igesund

      Tilgang på energi handlar om teknologi. Frå fysikken har vi at E = mc^2, det vil sei at masse (uansett kva stoff) er det samme som energi. Problemet er sjølvsagt at det kan vere noko tungvint (energikrevjande) å få ut denne energien frå dei fleste typar grunnstoff, men igjen er det snakk om teknologiutvkling.

      Mest kjent er olje og tremasse, deretter uran. Desse er alle begrensa og/eller med forureiningsproblem. Så har du thorium, neste generasjons atomreaktorbrennstoff, som er verkeleg reint og noko det finnast flust med (Norge åleine har nok til å «drive» jorda i 1500 år). I neste omgang igjen har vi fusjon (som også er atomkraft), kanskje 20-50 år fram i tid, der ein reknar med å kunne bruke variantar av grunnstoffa som finnast i vatn. Og vatn finnast det ein del av.

      Så nei, verkeleg mangel på energi treng vi ikkje tenke så mykje på, iallfall ikkje før vi har tenkt å fyre opp ein motor for å nå nabostjernene våre.

      Om ein skal vere litt politisk, så er heile ideen med «Peak Energy», noko som mange, inkludert venstreorienterte norske parti, WWF med meir trur på, så håplaust ut på jordet. Teknologisk og samfunnsmessig framgang krevjer ein ting som gir grunnlaget for alt anna; energi. Om ein effektiviserar datamaskinene slik at dei brukar halvparten så mykje straum, så kan du banne på at der kjem to til for å utnytte denne … om energibruken går ned, så er det på grunn av økonomisk nedgang, til dømes ein depresjon.

      Når det gjeld bibliotekdebatten, så ser eg ingen grunn til å skyte ned Meisingset over noko som helst, sjølv om han kjem med ein spådom som kanskje ikkje slår til. Eg hevdar at dei som «likar best papirbøker» anten les lite, eller så har dei ikkje prøvd Kindle (eventuelt så finn dei ikkje alt dei treng av lesestoff til Kindle, men eg gjer det sjølv). Eg elskar å lese og har hyllemeter på hyllemeter med papirbøker, men det er så tungvint at eg nå har begynt å kjøpe uleste papirbøker digitalt. Det er trist at norske bokhandlar ligg så langt bak Amazon når det kjem til brukarvenleik, sidan der elles finnast andre grunnar til å kritisere Amazon.

  • Pingback: » Litteraturmisjonærene

  • http://www.polecon.no/ Jon Lien

    Spørsmålet er vel i hvilken grad man trenger private krefter i salgsleddet i det hele tatt. Alle bøker er gratis å låne elektronisk, og forfatter/forlag får betalt etter antallet ganger boken lastes ned. Det hele finansieres over skatteseddelen.

    Selv om det er en interesant tanke mener jeg selvsagt ikke det, men det er et problem med bøker til folket. Betalingsbibliotek er nok en bedre løsning, men det helt grunnleggende problemet er at man har en ide om bokbransjen som grunnleggende annerledes enn alle andre bransjer. Det handler liksom om vår kulturelle identitet, så vi kan ikke ha en tradisjonell kommersiell modell. Det ødelegger som en følge da også for biblioteker.

    Den reelle løsningen er ganske enkel. Bokbransjen reguleres på linje med alle andre bransjer, og bibliotekene låner ut ebøker på egne eboklesere. Da, og bare da, vil vi få en markedsmodell som både er til nytte for forfatterne og leserne. Resten av aktørene er egentlig ikke så viktige.

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      Enig i dette. Tror du bibliotekene vil «vinne konkurransen» da? Kan godt tenkes at andre private tjenester vil gjøre litteraturen mer tilgjengelig, med lave barrierer. Man kan jo tenke seg bibliotekene låne ut egne mp3-spillere på musikk på i dag.

  • Dworkin

    Kunne ikke bibliotekene satse primært på å digitalisere «the long tail»? Det finnes enormt mange skatter i norsk litteraturhistorie (sakprosa og skjønnlitteratur) som enten er nesten umulig å få tak i, eller som er glemt.

    NB har en rolle her og gjør noe, men mye er knyttet opp mot deres IP. Selv da jeg bodde på Frogner virket det som en hemsko å gå dit (pga åpningstiden), men for de aller fleste i landet er dette umulig.

  • Pingback: » Fra fremtidens skraphaug

  • Pingback: » Et liv etter døden

  • LAF

    Bibliotekene er i en situasjon hvor praksis for utlån av fysiske bøker nødvendigvis må endre seg, men jeg tror ikke bibliotekene ender opp på historiens skraphaug av den grunn.

    For det første tror jeg papirbøker vil være med oss fremover en god stund til. Mye fysisk litteratur og informasjon er ikke tilgjengelig digitalt, og vil ikke bli det på lenge. Folkebibliotek har lokal informasjon du ikke finner andre steder og fagbibliotek har spesialistinformasjon du ikke finner andre steder.

    For det andre driver bibliotek med mye annet enn bare bokutlån, som for eksempel referansesøk og veiledning i å finne adekvat informasjon. Dette er tjenester som brukes mye i høgskole- og universitetsbibliotek, men også i folkebibliotek. Det faktum at masse informasjon finnes på nettet, er ikke det samme som at relevant informasjon er lett tilgjengelig for den enkelte. Mange innbyggere (og urovekkende mange studenter) har begrenset informasjonskompetanse, og trenger et sted de kan gå for kvalifisert hjelp og veiledning. De fleste bibliotek gir dessuten tilgang på informasjonsverktøy og tidsskriftdatabaser som krever dyre abonnement, for eksempel A-tekst.

    I tillegg er biblioteket et lavterskelsted hvor folk kan komme og oppholde seg helt gratis, enten det er å lese seg opp på noe eller slappe av med en avis. I mange bibliotek foregår det også mye frivillig arbeid, som seniornett og leksehjelpen.

  • Pingback: » Meisingset er en idiot 1

  • Pingback: » Meisingset er en idiot 2

  • Kjellaug Bjerkli Haarberg

    Det mest forunderlige ved påstanden om at biblioteket havner på historiens skraphaug er vel den implisitte antagelsen om at så og sei all litteratur eldre enn dei siste 5 år automatisk blir uinteressant når e-boka vandrer inn. Bokhandelens gebet er dei nye bøkene, det stadig skiftande markedets interesser. Biblioteket er så mykje meir!

    Trur ein at det automatisk vil dala ned arbeidskraft, tid og midler til å digitalisera heile den norske litterære kulturarven frå dei siste 200 år (ikkje berre Dei Fire Store – eller kven det no er som utgjer skulekanon i dag)? Og tilsvarande til å digitalisera eldre læreverk, forskningslitteratur, fagbøker for barn, all slags musikk, den lett obskure ungdomslitteraturen som har sin verdi som tidsbilete, lokalhistorisk litteratur, utanlandske romanar, lyrikk… eg kan fortsetta i mange avsnitt. Eg ser ikkje akkurat pengane flyta ut av pengesekkane.

    Fagbiblioteka sine behov og arbeidsmåtar når det gjeld trykte tekstar er allerede godt diskutert. Sjølv vil eg flagga barnebibliotekets behov for også dei trykte tekstane – dei store bøkene, dei taktile opplevingane, dei doble oppslaga med illustrasjon i kvart- eller folioformat som ikkje noko lesebrett kan matcha som rein estetisk oppleving. Boka som tåler litt røff håndtering, som ikkje er mange andre ting på ein gong! epost-internett-spill-alle distraksjonar som ein Ipad tilbyr… Forsking på forskjellane mellom digital og trykt tekst for dei som skal læra å lesa pågår, konklusjonane eg så langt har lese går i ulike retningar og det trengst meir kunnskap. Kven skal gje ut alle dei digitale faktabøkene om dyr, om dinosaurar, om egyptarar eller fysikkeksperiment som i løpet av kort tid skal kunna matcha utvalget i vår trykte samling? Kven skal sørga for breidda i kjeldetilfanget til skuleoppgåvene? Vil foreldra gjerne betala for 5 ulike ebøker (viss me tenker oss at dei finst) om 2. verdskrig for å gjera ei skuleoppgåve på 3 sider god, når dei veit det kjem ei ny oppgåve om eitpar veker, og så ei ny, og så ei ny…. Og er verkeleg den gjengse skulelev og forelder så nettkompetent at dei kan skilla skitt og kanel?

    At me skulle gå frå ja takk, begge deler til historiens skraphaug med eit fingerknips fordi det kan kjøpast ebøker på nettet… Det er i beste fall meint som ein provokasjon, i verste fall vitner det om ein rungande uvitenhet om kva eit bibliotek faktisk er. Av ein skribent i Minerva venter eg faktisk betre enn som så.

  • Pingback: » Meisingset er en idiot 3

  • Pingback: » Oyster: Spotify for bøker (digitalt, privat bibliotek)

  • Pingback: » Bøker trenger ikke lenger å være gratis

  • Pingback: » Bibliotekene bør tenke mindre, ikke større

  • S. J. Bentsen

    Det spørs om ikke selve boken som sådan snart hører hjemme på historiens skraphaug. Om ikke 200 til 600 bundne eller limte sider med trykksvertetekst også i digital etterligning er en anakronisme, selv om boken har hatt geniale utrykk som alene var mulig i en slik tekstpresentasjon.

    Jeg så en flerdelt fjernsyns dokumentar over stumfilmsstjernen Asta Nielsen engang; hun og hennes rykkete store geberder var i begynnelsen svært latterlige, men etter en stund kom jeg med i språket og satt til slutt igjen med inntrykket at med lydfilmens ankomst gikk en kunstart med store muligheter tapt. Lydfilmen kan ha gitt oss noe bedre enn en utvikling av stumfilmen ville ha gitt, men det er også tenkbart at den høynede mulighet for illusjon av virkelighet var et kunstnerisk tap. Sannheten er i alle tilfelle at stumfilmens lesbarhet utover slapstickkomedie har forsvunnet.

    Den samme mulige beklagelsen kan vurderes angående den talte formidling. Eksemplifisert for eksempel ved Heraklit fragmentene, som sannsynligvis ikke var en del av en bok: å bære med seg disse små paradoksenes logiske konflikters krav på forklaring i hodet kan være mer givende enn å følge den sekvensielle tråden fremover i den skriftpakken som en salgbar papirbok utgjør. Og det kan jo heller ikke benektes at mye bokinnhold er bare fyllstoff.

    Foreløpig er en elektronisk bok eller avis en etterligning av papirutgaven, og visjonene for bibliotekene det samme, men informasjonsformidlingen kan komme til å ta helt andre veier. En grunn er at den sedvanlige inntekten til forfattere, salg av en fysisk, opphavsrettslig beskyttbar tekstpakke, nå forsvinner med pakkens forsvinning.

  • Pingback: » Biblioteket skal være alt. Yeah right.

  • Pingback: Till försvar för #upplevelsebiblioteket « Peter Alsbjers blogg!

  • Pingback: » Fremtidens bibliotekar er på nett

  • Pingback: » For en ny litteraturstøtte

  • Pingback: » Historiens skraphandler

  • Pingback: » Bokens fremtid

  • Pingback: » Dannelse ovenfra