Kommentarer: 20
5. august, 2012

Jan Arild Snoen

Jan Arild Snoen (f. 1964) er journalist i Minerva. Twitter: @jasnoen

Billigere sprit, lavere forbruk

Aftenposten er bekymret for at fallende alkoholpriser i Danmark vil øke forbruket. Men bryr seg ikke om at statistikken viser fallende forbruk.

Aftenposten har i dag et stort oppslag om grensehandel, og en sidesak om fallende alkoholpriser i Danmark. Her vises det til at mens den generelle prisstigningen i Danmark har vært 29 prosent siden 2000, har alkoholprisene steget med bare 17 prosent. Relativt sett har alkohol altså blitt billigere. En grunn til dette er at danskene (i 2003 – det fremkommer ikke av artikkelen) senket avgiftene på sprit med 21 prosent for å demme opp for økende grensehandel.  Så skriver Aftenposten følgende:

«De lave prisene bekymrer Statens Institut for Folkesundhet. – Prisutviklingen vil med sikkerhet påvirke de unges alkoholforbruk i og med at det nå er blitt billigere å drikke seg full oftere, sier direktør Morten Grønbæk. (…) Ifølge Verdens Helseorganisasjon er det en klar sammenheng mellom priser på alkohol og alkoholforbruket.»

Journalist Magne Johansen snakker også med Socialdemokratenes talsmann, som ”er klar over at forbruket henger sammen med prisene”.

Hadde jeg vært Johansen, hadde jeg her sett en sjanse til å sjekke denne konvensjonelle oppfatningen. Her har du prisdata siden 2000, en betydelig senkning av avgiften på sprit, og tilgang til lett tilgjengelig statistikk over alkoholsalget i Danmark. En rask sjekk gir interessante funn.

Samtidig som alkoholprisene har falt betydelig reelt sett i Danmark, har nemlig alkoholforbruket sunket klart. Statistikkbanken til Dansk Statistik har dataene. Mest relevant er salg av ren alkohol pr. innbygger over 14 år. I årene før 2000 lå dette på 11,6 liter og i 2000 på 11,5 liter. Salget lå ganske stabilt frem til 2005, da det falt jevnt og trutt til 2009, for deretter å øke litt igjen. I 2011 var forbruket 10,4 liter pr. person.

Fra 2000 til 2011 har altså realprisene falt med 12 prosent, og forbruket falt med 10 prosent. Ølsalget har falt betydelig, vinsalget har vært stabilt, inntil 2010/11, da det steg betydelig, mens salget av sprit økte kraftig etter avgiftsenkningen i 2003, har senere sunket igjen, men ligger over nivået fra før avgiftssenkningen.

Vi snakker her om det avgiftsbelagte salget i Danmark. Skatteministeriet lager også anslag over grensehandelen og ulovlig omsetning. For sprit hadde avgiftssenkningen stor betydning, og grensehandelen er mer enn halvert etter 2004. Tar vi hensyn til dette, er det samlede forbruket av sprit lavere enn før avgiftssenkningen i 2003. For øl og vin viser anslagene en fallende tendens i samme tidsrom, og det ikke avgiftbelagte salget utgjør omkring 15-20 prosent av totalen for øl og omkring 10 prosent for vin.  

Hvis jeg var danske myndigheter, ville jeg også spørre hvorfor direktøren for deres eget folkehelseinstitutt sprer feilinformasjon. For instituttet har jo selv, så sent som i fjor, offentliggjort en undersøkelse som viser en kraftig reduksjon i alkoholforbruket blant ungdom, mens Grønbæk ”med sikkerhet” påstår at det motsatte nødvendigvis må skje.

For ordens skyld: Både dansker generelt og unge dansker drikker betydelig mer enn nordmenn. Men det er altså utviklingen i forbruket vi er interessert i i denne sammenheng.

Det danske eksemplet viser at det utmerket går an å senke alkoholavgiftene og redusere alkoholforbruket samtidig. Det motbeviser ikke tesen om sammenheng mellom pris og forbruk, men viser at pris bare er en av mange faktorer som påvirker forbruket, og de danske erfaringene kan tyde på at denne faktoren langt fra er dominerende. I Danmark har andre faktorer mer enn oppveid effekten av lavere pris.

Kommentarer: 20
  • arild nordby

    Takk for interessant artikkel.
    Dersom noen lurer på om reduksjonen kan skyldes at en større andel av ungdomskullet er avholds grunnet f.eks religiøs tilknytning, så er rett og slett nedgangen for stor til at det kan ha gitt utslaget man ser.
    Tar man f.eks undersøkelsen som sier at 50% av 15-åringene drakk i 2000 mot 28% i 2010, og sier at avholdsgruppa (grunnet slike forhold) var på 10% av kullet, ja da måtte andelen av slik avholdende ungdom ha 5-doblet seg (til 50% av hele kullet) for å få resultatet gitt uendret drikkemønster i resten av kullet.

  • Olsen

    Men du har ikke bevist at Morten Grønbæk «sprer feilinformasjon».

    Som folkehelsedirektør har jo Grønbæk et ansvar for å handle i henhold til kunnskap som ikke bygger på cherrypicking.

    La oss for eksempel se hvordan dette drøftes i NOU 2010:3 «Drap i Norge 2004-2009″:

    Ifølge standard økonomisk teori er det en klar sammenheng mellom prisen på en vare og etterspørselen og konsumet av varen. Det vil si at når prisen går opp, går forbruket ned og vice versa. En slik sammenheng finner vi for de fleste typer av varer, også for avhengighetsskapende varer som tobakk, alkohol og heroin. (1)

    På alkoholfeltet er det svært godt dokumentert at det er en sammenheng mellom pris og konsum. En gjennomgang og metaanalyse av resultater fra 112 publiserte studier om sammenhengen mellom pris og alkoholkonsum viste en entydig negativ sammenheng mellom pris og konsum. Med andre ord: Dersom alkoholprisen går opp, går forbruket ned, og når prisen går ned, går forbruket opp. (2) Funnene fra norske studier viser også en klar negativ sammenheng mellom pris og konsum. (3) Det er også verdt å merke seg at ungdom og alkoholavhengige, som er grupper i befolkningen som er mer tilbøyelige til å utøve og til å bli utsatt for vold, også responderer på prisendringer og drikker mindre når prisene går opp. (4)

    1
    Grossman, 2005

    2
    Wagenaar, Salois, & Komro, 2009

    3
    Alver, 2004; ECON, 1998; Horverak, 1977; Strand, 1993

    4
    Cook & Moore, 2002

    Snoen bør gjøre en kritisk vurdering av hva som utgjør «informasjon» og «feilinformasjon» for en folkehelsedirektør, med det ansvaret som følger med en slik stilling. Direktøren formidler vitenskapelig konsensus.

    • arild nordby

      Det er sikkert rett i mono-faktoriell analyse, og som Snoen slettes ikke trekker i tvil.
      Det artikkelen viser er at det kan finnes minst like dominante faktorer som påvirker alkoholforbruket enn prissammenhengen.
      For eksempel utvikling av «peer pressure» i ungdomsmiljøer.

      Sluttet ungdom å røyke fordi prisene på tobakk steg?
      Har det heller kanskje med at ungdom utviklet en kultur om «røyk lukter vondt!» istedet?

    • http://www.minervanett.no Jan Arild Snoen

      Dersom du ikke leser meg spesielt vrangvillig, vil du se at det ikke er at Grønbæk viser til den generelle påstanden om sammenheng mellom pris og forbruk jeg kritiserer. Jeg er enig i at det er forskningbelegg for å anta en slik sammenheng. Men jeg kriserer ham for at han helt konkret påstår at dette vil føre til at dansk ungdom nå vil drikke mer, mens hans egne data viser at det gjør de faktisk ikke, tvert imot.

    • Olsen

      Jeg kom til å «like» deg i når jeg ville svare. Det var naturligvis ikke meningen :)

      Man må jo være forstandshandicappet for å tro at prisen er det eneste som påvirker konsumet, eller for å tro at pris-konsumfunksjonen vil slå signifikant ut i hver eneste statistiske cherrypicking man gjør.

      Dessuten kan man spekulere i at forbruket ville ha sunket ytterligere dersom avgiftene ikke hadde gått ned. Det er naturligvis ikke bevist, men heller ikke motbevist av Snoens statistiske utvalg.

      Snoen har antagelig isolert rett i sin påpekning av statistiske opplysninger, men retorikken er bare skum.

    • arild nordby

      Dette utsagnet:
      «pris-konsumfunksjonen vil slå signifikant ut i hver eneste statistiske cherrypicking man gjør.»
      viser at du ikke skjønner stort av hva samvariasjon og kontravariasjon av variable dreier seg om.

      Det er IKKE slik at «positiv sammenheng» betyr at denne normalt er styrende, men at denne positive sammenhengen vil sees dersom andre variable holdes konstant.

      Effekten av variabelen på kosumet kan være alt fra tilnærmet irrelevant til fullstendig dominerende til enhver tid, eller en sjelden gang.

    • Doremus

      @Snoen:

      Vel, alt Grønbek siteres på er at «Prisutviklingen vil med sikkerhet påvirke de unges alkoholforbruk», hvilket jo er rimelig korrekt – isolert sett. Så burde han selvsagt ha tilføyd – som Snoen og nordby helt korrekt påpeker – at andre faktorer kan trekke så sterkt i motsatt retning at den totale virkningen blir motsatt, men i rettferdighetens navn så er det vanskelig å si sikkert om det er direktøren eller journalisten som har forsømt seg her.

  • Olsen

    For effektens skyld kan man spe på med hva SIRUS sier:

    Prisens betydning for alkoholkonsum og alkoholrelaterte problemer

    Flere norske studier har avdekket en klar negativ sammenheng mellom alkoholpriser og alkoholsalg (Alver, 2004; ECON, 1998; Horverak, 1977; Strand, 1993). Det vil si at en høyere pris er forbundet med lavere salg, og omvendt: med lavere pris blir salget høyere. Dette er i tråd med hva man har funnet i en rekke andre studier fra ulike land. En nylig publisert oversiktsstudie presenterte resultater fra 112 publiserte studier om sammenhengen mellom pris og alkoholsalg og viste at disse studiene entydig fant en negativ sammenheng mellom pris og salg. Med andre ord: dersom alkoholprisen går opp, vil salget gå ned, og når prisen går ned, vil salget gå opp (Wagenaar, Salois, & Komro, 2009). Tilsvarende sammenhenger er også blitt avdekket i studier av andre avhengighetsskapende varer, herunder tobakk og heroin (Grossman, 2005).

    Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom hvor stort alkoholkonsumet i befolkningen er og hvor omfattende de alkoholrelaterte problemene er (Babor, et al., 2010). Når vi så ser at alkoholprisene har betydning for etterspørselen av alkohol, ville vi derfor forvente en sammenheng mellom alkoholpriser og omfang av alkoholrelaterte problemer. En rekke studier finner også nettopp en slik sammenheng (Chaloupka, Grossman, & Saffer, 2002; Wagenaar, et al., 2009). Nærmere bestemt har de vist at en økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.

    http://www.sirus.no/Regulering+av+pris+og+tilgjengelighet+p%C3%A5+alkohol.d25-SMRfO3y.ips

    Jeg er tilbøyelig til å mene at den danske folkehelsedirektøren ikke gjorde jobben sin dersom han ikke uttrykte bekymring.

    • arild nordby

      «Med andre ord: dersom alkoholprisen går opp, vil salget gå ned, og når prisen går ned, vil salget gå opp »
      ———————————–
      Nei, dette er en feilslutning.

      Fordi andre faktorer utmerket vel kan påvirket det totale konsum av alkohol, og trekke det nedover, selvom en prisnedgang tenderer til å sende til værs.

      Ikke mer vanskelig enn at en friksjonskraft motvirker relativ bevegelse til underlaget, men du kan utmerket godt få til fartsøkning av objektet for det….

    • Olsen

      Jeg har svart deg angående dette med andre faktorer.

      Du tolker setningen på vrangviiligste og barnsligste vis ved å hamre på at det fins andre faktorer og ved å underforstått forlange at en slik pris/konsum-sammenheng skal gjøre seg dominant gjeldende i enhver sammenheng eller tilfeldig statistisk utplukk.

      Ingen har benektet andre faktorer er til stede eller muligheten er der for at andre faktorer kan påvirke totaliteten av konsumet i en gitt situasjon. Det er stråmannargumentasjon.

    • arild nordby

      Nei, det er DU som tolker Snoen vrangvillig.

      Han har overhodet ikke benektet at en isolert økning av pris (mens andre faktorer er konstant) vi medføre en reduksjon i konsum.
      Men, det er altså det du har utlagt ham til å mene.

      Hele innlegget ditt er en verdiløs oppramsing av evidens for en triviell sammenheng verken Snoen eller andre benekter.

    • Olsen

      Det er ikke fakta som er interessant i debatten.

      Det er måten man gjør seg høy og mørk på i spaltene i henhold til rusforskning generelt.

    • arild nordby

      Hvilket viser din antivitenskapelighet.
      Selvsagt er det FAKTA som er relevant, ikke presisjen til rusforskningsmiljøet du åpenbart er en del av, og suger penger ut fra statskassa fra å drive med dilldall og hevet pekefinger for å bevise din Private Viktighet.

    • Olsen

      Jeg kan for ordens skyld gjøre oppmerksom på at jeg ikke jobber i rusfeltet, ikke har noen økonomiske eller følelsesmessige bånd til feltet hverken yrkesmessig eller på annen måte, og ikke er lønnet av staten. Jeg er heller ikke avholdsmann, og jobber ikke med russpørsmål i noen organisert form.

      Ellers tror jeg det er på tide med medisinen din, Arild ;)

    • arild nordby

      :-)

  • Doremus

    «mens den generelle prisstigningen i Danmark har vært 29 prosent siden 2000, har alkoholprisene steget med bare 17 prosent. Relativt sett har alkohol altså blitt billigere. »

    Sant nok, men relativt til hva? Hvis boligprisene har skutt i været, så kan alkoholen bli «relativt sett» billigere, men det er lite sannsynlig at fattige studenter vil si «nei, nå er det blitt enda dyrere å skaffe seg leilighet, så jeg tar meg heller en ekstra øl».
    Hvis den generelle prisstigningen hadde vært på 256%, ville alkoholen blitt enda mer «relativt billigere», men forbruket ville trolig stupt fordi folk måtte brukt hele inntekten sin på mat og husleie.

    • arild nordby

      Du har rett i at kjøpekraftsutviklingen må tas i betraktning.
      Spesielt må man se på kjøpekraftsutviklingen for de gruppene som dominerer alkoholkonsumet.

    • Andy

      Hvilket er enda et utmerket eksempel på hvorfor «relativ prisutvikling» som oftest er komplett irrelevant og gjerne misvisende.
      Se for øvrig en tidligere artikkel av Snoens,
      http://www.minervanett.no/den-billige-norske-maten-igjen/

  • kent

    Nå husker ikke jeg tallet i farta, men det var noe med at alkoholikere står for den største andelen av all kjøp. Går prisene opp, så går flere ned i undergrunnen og kjøper/brenner hjemmebrent. En langt større andel av den gennerelle befolkningen, vill også se større fordeler med taxfrihandel og grensehandel, brygging av øl og vin eller å gå til innkjøp av smuglervarer. Går prisene ned, så vil det motsatte skje. Alkoholikerne vil oftere ha råd til kvalitetssikkret alkohol og den generelle befolkningen opplever det som mindre lønnsomt med taxfrihandel og grensehandel o.s.v, og da går den registrerte bruken opp. Hverken taxfri handel og grense handel blir registrert, med mindre det har skjedd noe nytt i løpet av det siste året, som jeg ikke har fått med meg.

    En diskusjon rundt det illegale alkoholmarkedet, kan jo løse opp i en del floker her, tenker jeg. Det er jo en typisk tankegang i den illegale økonomien, nemlig at profitten må stå til rissikoen. Går da prisene opp på det registrerte markedet, så vil rissikoen bli mere verdt det og smugglerne bli mere aggresive.

    Setter pris på om noen har forskning rundt dette med uregistrert salg og de estimatene vi har så langt og på hvilken måte disse tallene ikke er bra nok for å forklare økningen på bruk, når prisene går ned. sist jeg skjekket så var det uregistrerte salget på omtrent 25-30% der ca 15-20% er illegalt og ca 10-15% er taxfri og grensehandel, øl og vin brygging. Så hvis det er snakk om en økning eller en reduksjon på 10%, er det ikke da veldig enkelt å forklare dette, med at folk bytter mellom det registrerte og uregistrerte markedet, alt basert på hvor misfonøyde folk er med prisene og tigjengligheten o.s.v.

    Nå var ikke dette inlegget rettet mot de tallene vi ser i Danmark, man kan vel si at dette er untaket og ikke regelen. Jeg tenker mere sånn gennerelt. Uansett så må jeg ha noen bevis på at det jeg sier her er feil, før jeg kjøper denne «sannheten». Det ligger jo noe i det også at det uregistrerte markedet er mye vanskeligere å forske på enn det registrerte.

    • arild nordby

      » Så hvis det er snakk om en økning eller en reduksjon på 10%, er det ikke da veldig enkelt å forklare dette,»
      En 10% reduksjon av den registrerte 70%-andelen, altså 7% av totalen utgjør mer enn 25% av det uregistrerte markedet.

      Altså:
      Du måtte for å ha en ren overgang til uregistrert salg som forklaringsmekanisme hatt over 25% økning på dette markedet.
      Dette kan jo være riktig, men det er vanskelig å tro at eks. organisert spritkriminalitet skulle oppleve en slik fenomenal veksttid uten at for eksempel politiet kunne melde om Klondyke-tilstander innen spritsmuglingssektoren.

      Jeg stiller meg derfor noe tvilende til, gitt dine prosentandeler, at mekanismen du setter opp er en hoved-forklaring.
      ——————————————————————————-
      Det betyr selvsagt ikke at mekanismen din har noe ulogisk over seg; den er fullt ut rasjonell og fornuftig. Vi har her kommet inn på «devil in the details»-nivået, det vil si hvilken av flere plausible mekanismer som gir seg sterkest kvantitativt utslag, og slik sett er «viktigst». Dette er vanskelige greier, men som sagt synes jeg en kontraindikator til din foreslåtte mekanisme at A) den nødvendige eksplosjonen i illegalt salg den forutsetter burde medført kunnskap hos politiet, og påfølgende advarsler til offentligheten, men B) dette har ikke skjedd.