Anne Siri Koksrud (f. 1983) er medredaktør i Minerva. Hun jobber som byrådssekretær for kultur og næring i Oslo og har tidligere jobbet i Civita. Sivilingeniør fra NTNU og snart MSc i politisk økonomi ved BI. Twitter: @annesik
Breaking news: “Ny” valuta
Tidsbanken er et nydelig lite eksempel på laissez faire, et fullstendig uregulert marked unntatt skatter og offentlig kontroll. Den eldste valutaen – tid – er satt i et nytt system.
Nyhetsmorgen i P2 kunne forrige uke melde om et system som i stadig større grad tas i bruk i Italia, nemligtidsbanken. Konseptet går ut på at den som utfører en tjeneste for andre kan ta seg betalt i timer i stedet for i Euro. Wow! Tidsbanken opererer med både kredit og debet, og lar mennesker bytte sin innsats mot så mange timers gjenytelse som man blir enig om.
I reportasjen kunne danselærere, dirigenter og yoga-instruktører, altså typisk kreative yrkesutøvere, fortelle hvor fint det var å kunne bytte tjenester på denne måten. Systemet ble rost opp i skyene for sitt bidrag til å øke særlig kulturell aktivitet, og også for å bringe mennesker sammen.
Det virket ikke som om journalisten forstod at dette ganske enkelt er tidenes eldste valuta med et bittelite tillegg av enkel teknologi på toppen. Ikke ett spørsmål i denne retning ble stilt. Men timene i tidsbanken er like mye penger som Euro, dollar eller kroner, selv om det ikke finnes mynter eller sedler. Riktignok mangler det rentepolitikk og sentralbank, men til gjengjeld er alle transaksjoner med denne valutaen skattefrie og unntatt regnskapsplikt. Det er rett og slett en reaksjon på at Euro som betalingsmiddel er beheftet med for mye kostnader, administrasjon, risiko eller andre ulemper.
Tidsbanken oppstod, ifølge reportasjen, i USA. Joda, miljøer i USA skal nok ha æren for å ha satt dette i system (såkalte Ithaca hours), men å hevde at å bytteøkonomien var noe amerikanerne fant opp er velmuligens litt historieløst.
Uansett er tidsbanken et nydelig lite eksempel på laizzes faire, et fullstendig uregulert marked unntatt skatter og offentlig kontroll. Man kan jo ikke annet enn å like det. At kulturjournalister også heier på det, og viser til hvor enkelt det blir å utføre og bytte (kulturelle) tjenester når staten ikke puster en i nakken, kan være en grei påminnelse om at det ikke alltid er best med statens stødige hånd på rattet.
- Anne Siri Koksrud (f. 1983) er medredaktør i Minerva
Jeg er mest overrasket over at dette kan være lov. Hva er egentlig den prinsipielle forskjellen på dette og svart arbeid?
Er det yrkesutøvelse må du da uansett beregne mva? Feks håndtverkstjenester og lignende?
Ole og Anne Marie: Jeg skriver at alle transaksjoner med denne valutaen "er skattefrie og unntatt regnskapsplikt", men jeg er usikker på om dette faktisk stemmer. I Norge vil jo typisk ikke-monetær godtgjørelse av ulikt slag være like skattepliktig som lønn. Det kan godt hende at å motta betaling i dette systemet i en del tilfeller vil være ulovlig.
Og jeg vil understreke at jeg ikke blindt heier på dette systemet dersom det brukes til å utøre svart arbeid. Mitt poeng er nettop at journalisten ikke tok opp den muligheten i det hele tatt.
I Sverige må man i hvert fall betale skatt på tjenester hvis det er snakk om gjenytelser. Hvis feks en rørlegger fikser badet til en tannlege, som så reparerer rørleggerens tenner, er det skatteplikt fra første krone.
"Tidsbanker" hvor en kan sette inn (tilby tjeneste) og ta ut (benytte seg av en tjeneste) skal etter det jeg skjønner bøte på problemet, uten at jeg er sikker på om skattemyndighetene er enige. Morsomt hvordan de beskriver det som et alternativ til penger og banker, mens de i realiteten sloss med de samme problemene som de mener penger medfører. http://www.ces.org.za/index.asp
Så artikkelen! Mulig det fungerer i Italia, men er nok redd for at det havner i kategorien "svart arbeid" her i Norge.
Kommer nok ikke unna skatten her i landet, i hvert fall. Og sikkert ikke i Italia heller, om det baller på seg utover å fungere som en nødvendig smurning nå i ulvetider. Her fra Bytteringen i Ås sine nettsider (Gryn er da den lokale valuta:)
http://bytteringen.net/faq/
"Hva med skatten?
Inntekt i gryn er, i likhet med inntekt i gulrøtter, stekepanner eller kroner, skattepliktige. Dersom du tjener gryn på det som er din egentlige næring (hvis du for eksempel er frisør av yrke og tilbyr hårklipp i bytteringen) må du skatte som normalt av all inntekt. For andre varer og tjenester gjelder at du kan tjene inntil 1000 kroner (eller gryn) per hode per år skattefritt (som frisør kan du tjene inntil 1000 gryn per år fra hver person du hjelper med snekkerarbeid).
Det er den enkeltes ansvar å oppgi inntektene sine til likningsmyndighetene."
Hvordan er kjøpekraften til denne valutaen?
Kan jeg bytte inn mine timer i varer? Eller er jeg nødt til å kjøpe yogatimer og andre tjenester?
En valutas styrke avgjøres av dens anvennelighet. Med mindre man har avtaler med timebanker andre steder og i andre land, så er det svært begrenset hvor populær systemet vil kunne bli.
Jeg vil foreslå at man bruker Bitcoin. Her fra Wikipedia:
Bitcoin-økonomien er foreløpig liten relativt til veletablerte økonomier og programvaren er fortsatt i beta-stadiet av utviklingen, men ekte varer og tjenester, som klær, elektronikk, bøker, bruktbiler, diverse IT-tjenester og frilans programvarekontrakter blir nå omsatt.[7] Bitcoins godtas som betalingsmiddel for både onlinetjenester og materielle goder.[8] The Electronic Frontier Foundation og Singularity Institute godtar bitcoindonasjoner.[9][10] Tradere veksler vanlig valuta (inkludert amerikanske dollar, russiske rubler, og japanske yen) til bitcoins gjennom vekselnettsteder.[11][12] Hvem som helst kan se blokkjeden og observere transaksjoner i sanntid. Det eksisterer forskjellige tjenester som tilbyr slik overvåking.[13][14]
Monetære forskjeller [rediger]
Total pengemengde over tid.
Sammenlignet med konvensjonell fiat-valuta skiller Bitcoin seg ut ved at, gitt dens desentraliserte rammeverk, ingen form for tilsynsautoritet kan kontrollere valutaens verdi.[15] Dette gjør at potensiell ustabilitet som følge av sentralbanker unngås. En avgrenset, kontrollert inflasjon er hardkodet inn i programvaren, men denne er forutsigbar og kjent for alle parter på forhånd.[16] Inflasjon kan derfor ikke manipuleres sentralt for å påvirke verdiendringer fra vanlige brukere.
Transaksjoner utføres direkte, uten noe finansielt mellomledd. Disse overføringene gjør det umulig å reversere transaksjoner. Bitcoin-klienten kringkaster transaksjonen til nærliggende noder, som propagerer den videre i nettverket. Korrupte eller ugyldige transaksjoner avvises av ærlige klienter. Å utføre en transaksjon er i utgangspunktet gratis, men det er mulig å betale en frivillig avgift til andre noder slik at transaksjonens prosessering får høyere prioritet.[16]
https://no.wikipedia.org/wiki/Bitcoin